Politikk

DNB-saken: Stortinget vil ha flere svar fra Mæland

Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen er ikke fornøyd med næringsminister Monica Mælands (H) svar i DNB-saken. Tirsdag sendte de seks nye spørsmål til statsråden.

Næringsminister Monica Mæland må sende et nytt svarbrev til Stortinget.
  • Robert Gjerde
    Journalist

Da Aftenposten i april avslørte at DNB Luxembourg i en årrekke hjalp sine kunder inn i skatteparadis, kom Stortinget raskt på banen og krevde svar fra næringsminister Monica Mæland (H).

Staten er via Næringsdepartementet største aksjonær i DNB, og kontrollkomiteen har ventet i nesten et halvt år på statsrådens svar om bankens praksis i Luxembourg var i tråd med eierskapsmeldingen.

Mæland tilfreds med styret

I Mælands svarbrev til Stortinget 30. september skrev hun at DNB aldri skulle ha hjulpet sine kunder inn i skatteparadis. Samtidig var hun tilfreds med DNB-styrets håndtering av saken og skrev at hun har tillit til styret.

I et nytt brev fra komiteen konstaterer den at statstråden (i sitt brev av 30. september) mener styret «har gått så langt det er mulig» i å svare på spørsmål som Næringsdepartementet hadde stilt.

Les også

Hvem ledet DNB inn på feil vei i Luxembourg?

Kolberg ikke fornøyd

Leder i kontrollkomiteen, Martin Kolberg (Ap), er ikke fornøyd med svarene fra Mæland.

Martin Kolberg

– Statsråden har stilt seg helt og fullt bak Hjort-rapportens konklusjoner. Men hva mener hun med formuleringen «så langt det er mulig»? Kunne vi fått mer informasjon? Det må hun svare på, sier Kolberg.

– Og fortsatt lurer vi på hvorfor dette har skjedd når alle sier at det ikke burde ha skjedd. Vi mener statsråden har et eget ansvar for å svare på hva hun selv mener egentlig har skjedd, sier han.

Uenighet i komiteen

Høyre og Fremskrittspartiet var mot at brevet ble sendt.

Men reglene er slik at hvis minst fire av de 12 medlemmene ønsker det, så går det ut brev fra komiteen. De er uansett signert bare av komiteens leder Martin Kolberg.

Les også

Professor om Bjerkes gjennomgang av Luxembourg-banken: – Det holder ikke

Tørt i komiteen

Kontrollkomiteens nestleder Michael Tetzschner (H) sier det slik:

– Spørsmålene tyder på at komiteen er i ferd med å løpe tørr når det gjelder den kontrollen Stortinget bør ha med det statlige eierskapet.

Han mener statsrådens ansvar for det som er skjedd i DNB er utkvittert og at spørsmålene om det statlige eierskapet er «fullt ut besvart».

Nestlederen viser også til overskriften i brevet. Der er uttrykket «DNB Bank Luxembourgs investeringer i skatteparadiset Seychellene» brukt.

– DNB har ikke gjort investeringer der. Til og med komiteens temaangivelse er gal, sier Tetzschner.

Komitémedlem Helge Thorheim fra Fremskrittspartiet mener DNB nå har satt i verk tiltak som «har fått den ønskede virkningen».

– Det er grunn til å to at banken nå blir drevet på en god måte, sier han. Frp. er fornøyd og vil avslutte saken for Stortingets del.

Seks spørsmål

Et flertall i komiteen vil ha svar på følgende seks spørsmål:

  1. Formuleringen «så langt det er mulig» åpner etter komiteens mening for en tolkning som innebærer at det ved en annen undersøkelse, eller et annet mandat til advokatfirmaet Hjort, så ville det vært mulig å gi et mer utfyllende svar. Er statsråden enig i dette?
  2. I Hjort-rapporten står det at informasjon om det aktuelle tjenestetilbudet ikke ble brakt opp til konsernsjef, konsernmøte eller styrene. Videre står det at Hjort har vurdert det dithen at DNBs styringsstruktur tilsier at det heller ikke burde vært fanget opp. Statsråden stiller seg åpenbart bak en slik vurdering. Men mener hun styringsstrukturen har vært god nok når den samtidig har åpnet for etablering av tjenester som både DNB og statsråden mener ikke skulle blitt tilbudt?
  3. Styringsstrukturen er basert på at konsernsjef og konsernstyrene ivaretar sitt ansvar gjennom retningslinjer og rutiner og rapportering fra ansvarlige forretningsområder. Er statsråden enig i at ansvaret like fullt tilligger den øverste ledelse av selskapet, eller mener statsråden at man kan delegere seg bort fra ansvar?
  4. Mener statsråden rutinene i DNB er i pakt med hvitvaskingsloven av 2009?
  5. Hva ligger etter statsrådens syn i å opptre aktsomt?
  6. Har rutinene vært gode nok når konsernsjef og konsernstyrene ikke visste om en virksomhet der det kom flere varsler om at tilbudte tjenester kunne være i strid med etiske retningslinjer, og særlig med henblikk på at eierskapsavdelingen i 2014 ba om opplysninger vedrørende skatteavtaler i Luxembourg?

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Panama papers