LO og NHO presser på for rask utbygging av havvind. Men Sp sier at kabler til Europa øker strømprisen i Norge.

NHO, Norges Rederiforbund og LO bønnfaller i et brev regjeringen om å starte havvind-eventyret før det er for sent. Men Sps Marit Arnstad sier nei til havvind med kabler til Europa.

  • Thomas Spence
Sps parlamentariske leder Marit Arnstad mener hybridkabler vil øke strømprisen til folk flest i Norge.

– Vi trenger ikke nye kabler som øker strømprisen for folk, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

KonKraft (KK), et samarbeidsorgan med NHO, LO, Norges Rederiforbund og en rekke tilknyttede forbund, presser på regjeringen for rask avklaring om utbygging av havvind.

Fredag sendte den tunge alliansen brev til olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) med en rekke forslag til strakstiltak.

– Skal vi henge med, må vi henge i. Arbeidslivets parter står samlet med viktige aktører i næringslivet, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

KK mener Norge har «flere unike fortrinn». Og mest innenfor flytende havvind. Men det haster, advarer bransjen.

«Vi må unngå at Norge taper ytterligere terreng på et område som er preget av store planer og høy aktivitet i landene rundt oss», skriver de.

«Konkurransen skjerpes hele tiden, og det «som hastet allerede i fjor, har nå blitt prekært», skriver KK.

Het politisk potet

Utbygging av havvind er i ferd med å bli en het politisk potet: Regjeringen ønsker «en storstilt satsing på havvind» for å bidra til det grønne skiftet. Samtidig sier den nei til nye mellomlandsforbindelser fra fastlandet til utlandet.

Men Ap og Sp har ulikt syn på om hybridkabler fra havvindparken i Sørlige Nordsjø II til kontinentet defineres som utenlandskabel eller ikke.

Uten hybridkabler, som også kan eksportere kraft til andre land med høyere kraftpriser, sier bransjen at prosjektet ikke er lønnsomt.

– Vi får ikke startet en storstilt satsing på havvind uten hybridkabler. Havvind er helt avgjørende for å løse klima- og energiutfordringene, sier Almlid.

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad sier at Sp er for havvind, men ikke for hybridkabler.

– Sp mener tildeling av areal både i Sørlige Nordsjø og Utsira Nord er viktig. Men vi vil utvikle havvind først og fremst for å dekke industrielle behov i Norge og for elektrifisering av oljeinstallasjoner, sier hun.

– Trenger ikke nye kabler

Arnstad er totalt uenig i bransjens konklusjoner om hybridkablene.

– Vi deler ikke oppfatningen om at den er lønnsom. Den vil bare være lønnsom dersom den samtidig øker strømprisen for folk flest i Norge og i industrien. Det står helt klart i energimeldingen, sier Arnstad.

Hun sier at bransjen definerer lønnsomhet som «ikke statlige tilskudd».

– De lar være å si at lønnsomheten er avhengig av høyere strømpriser i Norge, sier Arnstad.

Hun sier det er viktig å skille mellom bunnfast og flytende havvind.

– Utviklingen blir forskjellig for de to formene for havvind. Bunnfast havvind bør tas inn til Norge. Den flytende havvinden bør i stor grad brukes til elektrifisering av installasjonene på sokkelen.

– Flytende havvind er mye mer komplisert. Jeg er enig med KonKraft i at det trengs teknologiutvikling og etablering av rammer for det videre arbeidet med flytende havvind.

– Økte inntekter og reduserte utslipp

KK forespeiler et havvind-eventyr som langt på vei skal kunne erstatte både inntektene fra og arbeidsplassene i petroleumsbransjen. Norge kan ta «en betydelig andel av den forventede utbyggingen av vindkraft i Europa».

KK anslår at det årlig kan bygges 2–3 GW lønnsom vindkraft på norsk sokkel i årene 2030–2050.

«Dette er mer enn nok kraft til både å nå målene om vekst i grønn industri og målene om utslippsreduksjoner, og mer enn det vil være mulig å føre til land i Norge.

Det vil derfor bli et overskudd som kan gi betydelige eksport- og skatteinntekter», heter det i brevet.

For å lykkes sier KK at det haster å komme i gang med tildeling av områder for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Da kan Norge se i møte store økonomi- og klimagevinster:

  • En helt ny leverandørindustri med flere tusen industriarbeidsplasser.
  • Økt krafttilgang til Norge, økt forsyningssikkerhet og opprettholdelse av Norges posisjon som nettoeksportør av kraft.
  • Bidra til å nå norske og europeiske klimamål og sikre en sterk norsk rolle i utvikling av nordsjønettet.

Men full utnyttelse av havvindene ligger noen år i fremtid. Havvind kan derfor ikke løse dagens strømkrise.

– Selv med den raskest tenkelige utviklingen av regelverk, konsesjonsprosesser og nettløsninger vil ikke havvind bli en stor kilde til kraft før nærmere 2030, skriver rådet.