Politikk

Irene Ojala fra Pasientfokus kan havne på vippen i strid om havvind

Frp åpner for å danne flertall mot regjeringen om hybridkabler. Dermed kan det bli opp til en protestliste fra Alta å avgjøre spørsmålet.

Irene Ojala fra protestlisten Pasientfokus kan få en avgjørende rolle i utbyggingen av havvind.
  • Kjetil Magne Sørenes
    Journalist

– Jeg har ingenting imot hybridkabler, så lenge de ikke brukes til eksport av strøm fra land, sier Frps Terje Halleland til Aftenposten.

– Og du kan være med på et flertall?

– Ja, vi ser for oss å arbeide tett med dem som ønsker det.

Uttalelsene er egnet til å sende en skokk med kraftlobbyister til Alta. For nå oppstår det en teoretisk mulighet for at Pasientfokus’ ene representant på Stortinget havner på vippen i en viktig energisak: Hvorvidt fremtidige havvindanlegg skal få koble seg til det norske og europeiske strømmarkedet via såkalte hybridkabler.

Regjeringspartiene er splittet i saken. Ap er for. Sp er imot. Men nå kan det altså bygge seg opp et flertall uten regjeringen.

De andre partiene som er positive til hybridkabler, er: Høyre, KrF, Venstre, MDG og SV. Sammen med Frp teller de 84 mandater på Stortinget. 85 gir flertall.

Halleland bryter ut i latter da Aftenposten gjør opp den parlamentariske matematikken for ham.

– Det viser jo at demokratiet fungerer, i alle fall. Til de grader, sier han og humrer.

– Så Irene Ojala må regne med en del telefoner fra kraftbransjen?

– Ja, da kan det nok være at kraftbransjen ringer, sier Halleland.

Irene Ojala selv vil ikke si hvordan hun vil lande i saken. Hun forteller at hun vil legge vekt på de langsiktige konsekvensene for Norge – og særlig Nord-Norge.

– Jeg er opptatt av at jeg skal kunne være stolt over dette om 10–15 år, sier hun til Aftenposten.

Terje Halleland fra Rogaland er Frps energipolitiske talsperson. Han er tilhenger av hybridkabler – men vil ikke tillate at de brukes til å eksportere vannkraft.

Frp vil nekte eksport av vannkraft

Men enn så lenge er det snakk om en teoretisk mulighet. For Frps støtte kommer med bestemte vilkår.

Det samme gjøre SVs. Som Aftenposten har omtalt tidligere, krever SV blant annet at hybridkablene må være offentlig eid og at de bidrar til å kutte klimautslipp.

Frps viktigste krav er at hybridkablene ikke må brukes som utenlandskabler, altså til eksport av kraft fra land.

Aftenposten vet at SVs vurdering er at det er en mulighet for å gå sammen med Frp om havvind.

Halleland regnes som en pragmatisk Frp-er. Og flere partier i energikomiteen er overbevist om at det ikke blir noen videre havvindsatsing om man ikke får en løsning på kabelfloken.

Frp-mostand mot krafteksport

Frps landsmøte vedtok denne helgen å si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og partileder Sylvi Listhaug har gjort motstand mot krafteksport til sitt bumerke.

Hvordan henger dette sammen med signalene fra Frps energipolitiske talsperson?

Halleland forklarer gjerne. Han legger til grunn to premisser: At kraftprisene skal tilbake til det normale, det vil si at de normalt er lavere i Norge enn i utlandet. Og at det ikke blir lønnsomt å bygge ut havvind uten at det åpnes for eksport.

Dermed er det ikke et reelt alternativ, slik han ser det, å bygge ut havvind utelukkende for å forsyne Fastlands-Norge.

Han viser til et av havvindprosjektene som er under utvikling nå: Sørlige Nordsjø II. Dette er et prosjekt som er plassert «så langt fra kysten som vi overhodet kan».

Han mener derfor blir fullstendig feilslått å bare sende kraft herfra tilbake til Norge.

– Det er jo et anlegg som er laget for å eksportere kraft til et marked som vil betale mer.

– Og det synes du er greit?

– Det syns jeg er kjempegreit! Det er klart at aktørene som driver med havvind, skal ha en mulighet til å selge til det markedet som betaler best. Og det skal være sør for Norge, det skal være sokkelen, det skal være UK, og det skal være kontinentet. Da har du en sjanse for at det gir gevinst, sier Halleland.

Men Frps viktigste ankepunkt mot hybridkablene går på hva slags kraft som skal strømme gjennom dem. For hybridkabler kan sende strøm begge veier.

Hybridkabler mellom Norge, et havvindanlegg og utlandet kan dermed brukes til å sende vannkraft fra Fastland-Norge til utlandet.

Det vil ikke Frp være med på.

– Jeg har ingenting imot hybridkabler for å gi aktørene tilgang til både Norge og Europa. Men de kan ikke få eksportere mer kraft enn de selv produserer. Da kan det ikke påvirke Norge i det hele tatt, sier Halleland.

Om det er noe i regelverket til EU eller noe annet som gjør at det ikke går an å love dette, vil Frp «ta en fot i bakken».

– Vi trenger ikke legge skjul på det. Vi er livredde for å gjøre noe som påvirker kraftprisen i Norge negativt, legger han til.

Krever svar fra havvind-aktørene

– Det må vi få svar på nå, er hva havvind-aktørene egentlig vil. Jeg var i møte med NHO, og de kommuniserte tydelig at det er avgjørende med flaskehalsinntekter og krafteksport fra land når man ikke produserer selv. Så hadde jeg et møte med Aker Offshore Wind, og de hadde en annen holdning til dette.

Flaskehalsinntekter er inntekter som oppstår som følge av prisforskjeller mellom landene i kraftutveksling mellom land. Eierne av en utenlandsforbindelse deler flaskehalsinntektene, vanligvis 50/50. I Norge er det statlige Statnett som eier alle utenlandsforbindelser, og som derfor deler disse med sine partnere i utlandet.

– Så min melding til havvindaktørene er at det ikke er noen flaskehalsinntekter som skal finansiere noen norsk havvind-utbygging. Det er ingen andre i Europa som har tilgang til det. Det er heller ingen andre som baserer seg på å vinne kontrakter gjennom flaskehalsinntekter.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Klimakrisen