Politikk

Undersøkelse: Flertall av unge ville satt demokratiet til side for en politiker de er enig med

Unge føler avmakt, mener MDGs Rauand Ismail (22).

Historiker frykter at klimabevegelsen kan få autoritære trekk i fremtiden. Her fra klimabrølet for miljøet i 2019.
  • Magnus Kallelid
    Magnus Kallelid
    Journalist

Ville unge latt demokratiet vike hvis de bare mente saken var viktig nok?

Ja, hevder en ny undersøkelse fra høyresidens tankesmie Civita. Den viser at halvparten av de spurte mellom 15 og 20 år kunne valgt en politiker de er enige med, men som mener demokratiet noen ganger må vike for saken.

En langt mindre andel unge, rundt en tredjedel, ville holdt fast ved demokratiet og heller valgt en politiker de selv var veldig uenige med.

Undersøkelsen peker på at 86 prosent av unge vil ha et system der befolkningen bestemmer mest mulig. Kun 12 prosent ønsker et system der demokratiet får tydeligere begrensninger.

Mange forbinder demokrati intuitivt med at flertallet alltid styrer, forklarer Civita-historiker Bård Larsen. Samtidig finnes det tydelige begrensninger. Om man for eksempel ønsker effektive klimakutt, må man ta hensyn til andre prinsipper som høringsprosedyrer, rettstvister og ytringsfrihet.

Larsen frykter at dette i fremtiden kan rydde banen for mer autoritære ledere.

– Hvis forståelsen av liberalt demokrati er såpass svak, kan man i fremtiden risikere at man ikke har nok forsvarsmekanismer hvis sjarlataner som Trump kommer rekende, sier Larsen.

Bård Larsen er historiker og prosjektleder i Civita.

Autoritære i klimabevegelsen

Han trekker frem klimasaken som en sak der dette kan bli en utfordring i fremtiden. Miljøsaken har seilt opp foran årets valgkamp og gitt blant annet Miljøpartiet De Grønne fart på meningsmålingene.

– Det finnes autoritære innslag i klimabevegelsen, sier han.

Larsen fastholder at MDG er trygt innenfor liberalt demokratiske rammer.

– Men hvis klimaet forverres, kan man litt fremover i tid forestille seg at det kan bli et problem. Særlig hvis man konkluderer med «nok prat, mer handling» og at demokratiet ikke lenger kan ta de riktige beslutningene.

Én av fire nevner miljø som én av sine to viktigste saker ved valget, viser en ny Norstat-måling gjort for Aftenposten. Klimaaktivister i Extinction Rebellion får oppmerksomhet med sine ikkevoldelige protester på innsiden av maktens korridorer. Valg og demonstrasjoner går for sakte, mener de.

Rauand Ismail er stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne.

Unge føler avmakt

Rauand Ismail er fjerdekandidat til Stortinget for MDG i Oslo og selv 22 år. Han påpeker at det finnes autoritære trekk i alle bevegelser, også i høyresiden som Civita hører til.

– Det er ingen grunn til å være mer bekymret for klimabevegelsen enn andre bevegelser. Tvert imot er det de høyreradikale kreftene som gir reell grunn til bekymring, sier Ismail.

Samtidig deler han bekymringen for tilliten til demokratiet.

– Jeg ser politikk i det, i mistilliten til demokratiet, for det handler om avmakt. Gode demokratiske krefter må stå sammen for å demme opp for dette.

Han tror unge også føler på denne avmakten. Men han tror ikke de til syvende og sist ville satt en politiker de var enige med, foran prinsippet om at demokratiet skulle være absolutt.

– Jeg tror at noen, særlig unge uten stemmerett, kan føle avmakt når de ikke føler at politikerne tar deres bekymringer på alvor for eksempel i klimasaken. Det oppstår et gap mellom hva unge forventer av klimasakene og hva som faktisk skjer. Så er jeg tilhenger av 16-årig stemmerett, fordi det også vil gi de unge reell demokratisk innflytelse, sier Ismail.

Les også

Trodde du unge ble passive av sosiale medier? Det kan derimot få flere folk ut i demonstrasjoner.

Rødt og Frp

Bård Larsen mener også det allerede finnes noen autoritære trekk i det norske politiske landskapet. Frps ytterfløy har en radikal høyrepopulisme som ser innvandring som en stor trussel, påpeker han. På motsatt hold har Rødts prinsipprogram bånd til kommunismen.

– Rødt skriver eksplisitt at de vil ha revolusjon for å ta kontroll over alle samfunnsområder, sier han.

Det kan høres ut som dere i høyresidens tenketank driver valgkamp for Erna Solberg med disse funnene?

– Nei, dette har vært mitt arbeidsområde lenge, om det er venstre- eller høyresiden spiller ingen rolle. Vi har drevet hardkjør mot Trump og Orban lenge, og den største trusselen mot demokratiet i dag kommer fra ytre høyre. Det er sånt jeg holder på med.

Han tror resultatet kunne blitt det samme i en måling blant voksne.

– Mange har nok glemt hva maktfordelingsprinsippet og mindretallsvern handler om. Jeg tror ikke så mange egentlig tenker over hvor viktig det er og hvor sentralt det står i det vi velger å kalle demokrati.

– Risikerer dere å overvurdere hva unge kan? Dette er avanserte begreper?

– Det er naturligvis ikke gitt at alle respondentene fullt ut forstår betydningen av maktfordelingsprinsippet. Men hvis det forholder seg slik at manglende kunnskap bidrar til svekket demokratiforståelse, kan dette bli et problem i seg selv, sier han.

Les også

  1. En ny voldelig bevegelse har vokst frem, men fått lite oppmerksomhet. Økofascismen uroer nå PST.

  2. De har ikke kjøtt i kjøleskapet. Valgforskerne ser noe de ikke har sett på flere tiår.

  3. Én er i FpU, én er i Senterungdommen. Fra hver sin side kjemper de om distriktsstemmene på hjemstedet.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Demokrati
  2. MDG