Etikkutvalg foreslår informasjonsplikt for næringslivet
Etikkinformasjonsutvalget foreslår at det innføres en lov som pålegger næringslivet åpenhet. Forbrukertilsynet skal kunne gi dagbøter til dem som bryter loven.
– Altfor mange varer som selges i norske butikker produseres under dårlige arbeidsforhold. Lønn man ikke kan leve av, manglende helse, miljø og sikkerhetstiltak, uanstendig arbeidstid og barnearbeid er blant utfordringene globalt, sier forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som torsdag fikk overlevert rapporten av utvalgets leder, professor Ola Mestad.
Statsråden påpeker at tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid er utbredt, og at dette er noe vi må bekjempe.
– Globale leverandørkjeder er svært komplekse og sprer seg gjennom mange land. Det er derfor vanskelig for forbrukere og organisasjoner å få kunnskap om forholdene der produkter blir produsert. En informasjonsplikt vil hjelpe oss med å ta gode forbrukervalg, sier Ropstad.
Forbrukertilsynet oppnevnes som håndhevingsorgan, og skal kunne gi dagbøter til virksomheter som bryter pliktene i loven.
Departementet vil nå gå igjennom utvalgets innspill. Deretter vil rapporten bli sendt på høring.
Flere norske banker har nå bedre kullpolitikk enn Oljefondet. Sjekk hvordan din bank scorer på etikk og bærekraft.
Kan gi bøter
Rapporten har tittelen «Åpenhet om leverandørkjeder» og undertittelen «Forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger».
Større virksomheter pålegges å offentliggjøre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter. Redegjørelsen skal gi informasjon om risiko og tiltak blant annet med hensyn til barnearbeid, tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid.
Virksomheter som omsetter varer til forbrukere, skal offentliggjøre informasjon om produksjonssteder. Det åpnes for at sektorer og grupper av virksomheter kan unntas fra plikten.
To av utvalgets ti medlemmer, BI-professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen og bærekraftsansvarlig i Virke Ellen Camilla Skjelsbæk Gramstad, mener at åpenhet om produksjonssteder i praksis vil innebære en ny rapporteringsplikt som ikke er godt nok begrunnet.
Ditlev-Simonsen mener videre at det er viktig at loven er utformet slik at det som pålegges virksomheter, også blir nyttig og lønnsomt for disse i et lengre perspektiv. Videre at det er viktig at lovteksten er såpass klar at den ikke kan misbrukes.
Kan ligge i front
Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) ser frem til behandlingen av forslaget.
– Norge har gått foran på mange områder og innføring av en etikkinformasjonslov er absolutt å ligge i front på et område som skaper stort engasjement blant forbrukere. Vi ser frem til behandlingen av forslaget, sier Henriksen til NTB.
Hun er opptatt av at informasjonsplikten gjelder hele verdikjeden, ikke bare i forrige ledd, men tilbake til første ledd.
Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, sier til NTB at organisasjonen foreslo en etikklov allerede i 2015. Hun forventer at Ropstad følger opp ved å legge frem et forslag til en effektiv etikkinformasjonslov for Stortinget.
– Det er av stor betydning at utvalget i tillegg har gått enda lenger enn det opprinnelige mandatet, i retning av en menneskerettighetslov for næringslivet, understreker Anja Bakken Riise.
