Politikk

Regjeringen vil realisere karbonfangst- og lagring ved Norcems sementfabrikk i Brevik

Prosjektet på Klemetsrud i Oslo er derimot satt på vent. Oslos byrådsleder Raymond Johansen er skuffet. Han mener beslutningen betyr at Oslo ikke når sine klimamål.

Regjeringen har døpt karbonfangstprosjektet «Langskip». Foto: Olav Olsen

  • Magnus Kallelid
  • Kjetil Magne Sørenes
  • Alf Ole Ask

Før mandagens pressekonferanse var det knyttet spenning til regjeringens planer for karbonfangst – og lagring.

Sementfabrikken i Brevik i Porsgrunn og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo har begge vært aktuelle prosjekter for å lagre og fange CO2 fra industrien.

Blant annet har NHO og LO krevd at begge anleggene må realiseres og bevilges støtte over neste års statsbudsjett.

Olje- og energiministeren fortalte at regjeringen i første omgang går inn for å støtte CO2-fangst på ett av disse prosjektene. Det blir på Norcem i Brevik.

– Dette er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, sa olje- og energiminister Tina Bru (H).

Samlet vil investeringene i karbonfangst- og lagring havne på 25 milliarder kroner, ifølge regjeringen. Dette inkluderer 8 milliarder kroner i driftsstøtte over ti år.

– Dette er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, sa olje- og energiminister Tina Bru (H). Foto: Olav Olsen

Statsminister Erna Solberg (H), klimaminister Sveinung Rotevatn (V) og barne- og familieminister – og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad deltok også på pressekonferansen. Prosjektet som regjeringen la frem, har fått navnet «Langskip».

– Langskip er en milepæl i industri- og klimasatsingen til regjeringen. Prosjektet vil kutte utslipp og legge til rette for ny teknologi og dermed nye jobber, sa statsminister Solberg.

Regjeringen håper å markere for verdenssamfunnet at CO2-fangst kan være en sentral metode for å få ned klimagassutslippene.

– Det er den jo knapt i dag, sier statsministeren.

Holder prosjekt nummer to tilbake

Støtten til det andre aktuelle prosjektet, Fortums avfallsanlegg på Klemetsrud i Oslo, holdes foreløpig tilbake. Regjeringen krever at dette prosjektet får finansiering fra EU og andre kilder først.

Regjeringen setter av 3 milliarder kroner i støtte til dette anlegget, men forutsetter da 3,8 milliarder i støtte fra annet hold. Det kan være EU – eller f.eks. Oslo kommune, ifølge BRU.

– Fangst og lagring av CO2 i Norge er bare vellykket dersom også andre land og industrier følger etter, sa Bru.

– Hvorfor har dere valgt ikke å støtte renseanlegget i Oslo, som står for 14 prosent av byens klimagassutslipp? spurte en journalist på pressekonferansen.

– Vi får ikke så mye mer læring av to som vi får av ett. Den andre grunnen er at vi mener vi må få flere med på laget. Suksesskriteriet for om det er riktig å bruke skattebetalernes penger, er at vi får ringvirkninger av det, svarte statsminister Solberg.

Bru beskrev prosjektet i Brevik som «et hakket bedre prosjekt».

– Vi legger ut på en lang seilas, sier statsministeren om prosjektet «Langskip». Foto: Olav Olsen

Skuffet byrådsleder

– Jeg håper at dette blir endret i Stortinget, sier Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Han legger ikke skjul på at han er skuffet over at Klemetsrud ikke nådde opp.

– De ber oss skaffe midler via EU. Det blir ikke lett, sier Johansen.

Han viser til at transportløsningen for CO2, Northern Light, krever at det kommer flere renseanlegg enn det i Brevik.

Ifølge byrådslederen vil det ikke bli mulig å nå klimamålene for Oslo uten rensing på Klemetsrud.

– Jeg mener at dette anlegget ville bidra til ytterligere teknologiutvikling. Det trengs for at Norge fortsatt skal ha ledertrøye for fangst og lagring av CO2, understreker han.

Konkret viser han til transporten av CO2 fra anlegget til utskipningshavnen som viktig for utvikling av teknologi.

– Anlegget her i Oslo er mer likt det en vil finne i Europa, sier han.

Tina Bru: Klimakampen er en global greie

Overfor Aftenposten erkjenner Tina Bru at støtten til anlegget på Klemetsrud ville monnet mer på de nasjonale klimaregnskapene, fordi Oslo-anlegget har en større andel av sine utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Det vil si at utslippene ikke er inkludert i EUs marked for handel med utslipp.

– Jo, det er sant. Men dette er mye penger, og et av våre mål er dette skal utløse prosjekter andre steder i verden. Klimakampen er også en global greie, det er ikke noe vi bare gjøre i Norge.

– NHO og LO ønsket seg karbonfangst – og lagring ved to anlegg. Hvorfor fikk de ikke viljen sin?

– Det er for først og fremst fordi et viktig hovedkriterium er at det skal ha overføringsverdi ut i verden, ikke bare være et norsk prosjekt. Og Fortum i Oslo er et godt prosjekt, de vil ligge godt ant til å få støtte fra EU. Men kvalitetssikringen peker også på at du får ikke så mye ekstra læring av det andre prosjektet.

– Er det sannsynlighetsovervekt for at det blir karbonfangst- og lagring på Oslo-anlegget?

– Det er vanskelig for meg å si, jeg kan ikke snakke på vegne av EU. Men det er få andre CCS-prosjekt i Europa som er så godt modnet og kvalitetssikret, og de har den norske staten i ryggen med potensielt 3 milliarder kroner i støtte. Vi legger også opp til at de skal kunne gå to runder med EUs innovasjonsfond (det vil si frem til 2024), men jeg er ikke jo EU. Men dette prosjektet bør stille sterkt, svarer Bru.

Hun legger til at det er fritt frem for Oslo kommune å bidra med støtte.

– Hvis det er kommunenes viktigste klimatiltak, så ...

Raymond Johansen er skuffet over at Klemetsrud-prosjektet ikke nådde opp. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Bellona-Hauge: – Stor dag

– Dette er en stor dag for alle som jobber for klimakutt i industrien. Dette viser at det nytter å slåss, sier Frederic Hauge i Bellona.

Hauge og Bellona har jobbet for CO2-fangst og lagring siden tidlig på 1990-tallet og har vært den store pådriveren for dette.

Hauge mener regjeringens støtte til CO2-lager som flere kan bruke, er nøkkelen for å kutte utslipp i europeisk industri.

Frp: – Stor risiko

– Frps stortingsgruppe vil nå gå grundig inn i beslutningsgrunnlaget for å sikre oss at vi ikke sløser med skattebetalerne sine penger, sier Frps energipolitiske talsperson Jon Georg Dale til Aftenposten.

Han understreker at denne typen prosjekter har stor risiko ved seg.

– Det er derfor behov for å gå nøye gjennom grunnlaget for investeringsbeslutningen, og spesielt fordelingen mellom staten og selskapene, fortsetter han, men sier seg enig med regjeringen i at Norcem-prosjektet er det beste, dersom man skal gå videre med et prosjekt.

– Betyr det at Frp kan stemme imot også Brevik?

– Det har vi ikke landet ennå, men dette er så store investeringer at vi må gå grundig igjennom det. Vi må hindre en ny månelanding, sier Dale og viser da til Stoltenberg-regjeringens mislykkede prosjekt.

SV: – Bygg begge

– Gjennom CO2 fangst kan Norge spille en avgjørende rolle i den globale klimakampen, men blir vanskeligere nå som regjeringen kun satser på ett anlegg, skriver SVs Lars Haltbrekken i en e-post.

– Vi må satse for fullt på å fange CO2 og lagre den, ikke halvhjertet slik regjeringen nå gjør. SV kommer derfor til å foreslå at begge CO2-fangstanleggene bygges, avslutter han.

Månelanding

Investeringsbeslutningen kommer etter hele 13 år med politisk dragkamp, feilslåtte planer, utredninger og utsettelser.

Det begynte i 2007 da daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i nyttårstalen lanserte det han kalte «vår månelanding», et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad. Men dette prosjektet kræsjlandet i 2013.

Etter at de borgerlige overtok regjeringsmakten, begynte planleggingen av et nytt prosjekt der CO2-fangst fra industrien sto i sentrum.

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Erna Solberg: Regjeringen setter av 2 milliarder kroner til karbonfangst

  2. ØKONOMI

    Microsoft vil inn i norsk CO₂-fangst og lagring

  3. NORGE

    Frp sier nei til gigantisk karbonfangstprosjekt

  4. KOMMENTAR

    Hun vil lande på månen med vikingskip

  5. KOMMENTAR

    Her er årets budsjettvinner

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Fangst av CO2 er dyrt, men nødvendig