Små endringer i resultatene i nasjonale prøver

Det er ingen store endringer i prestasjonene i skolen på nasjonalt nivå siden i fjor, ifølge regjeringen. Gutter presterer likevel litt svakere enn året før.

Kunnskapsminister Guri Melby (V).

Rundt 180.000 elever på 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn har gjennomført nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk denne høsten.

Gutter presterte litt dårligere på alle prøvene i år sammenlignet med i fjor. For eksempel har andelen gutter på det høyeste mestringsnivået på 5. trinn gått ned i alle tre ferdighetene.

I snitt er det ingen store endringer i prestasjonene sammenlignet med 2019.

Resultatene har vært stabile over tid. Flere gutter presterte litt bedre enn jenter i regning, mens det er jentene som gjør det best i lesing. I engelsk presterte gutter og jenter jevnere.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sier de foreløpig ikke vet om prestasjonene er påvirket av at skolene stengte i vår som følge av koronautbruddet.

Høyest mestringsnivå i Oslo

Fordelingen av elever på mestringsnivå i 5. trinn viser at det er størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå. Det er særlig Oslo som skiller seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå.

Om lag 30 prosent av elevene i Oslo ligger på det høyeste mestringsnivået i lesing. Til sammenligning er det 23 prosent av elevene i Viken, fylket med nest høyest andel, på høyeste mestringsnivå.

Oslo har også færrest elever på laveste mestringsnivå i lesing, kun 18 prosent. Vi ser det samme mønsteret også i resultatene for regning og engelsk.

I 8. trinn og 9. trinn presterte 19 prosent av elevene i Oslo på høyeste mestringsnivå i lesing, mens andelen elever på høyeste mestringsnivå i de andre fylkene varierte mellom 6 og 9 prosent.

Når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke like stor. Mønsteret i resultatene er det samme for regning og engelsk.

9. trinn

Elever på 9. trinn gjennomfører de samme nasjonale prøvene i lesing og regning som elever på 8. trinn. De presterte i snitt 4 skalapoeng mer i lesing og 3 skalapoeng mer i regning enn elevene på 8. trinn.

Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år lenger på skolen, og er ett år eldre, samsvarer det med forventningen om at de ville prestere bedre på prøven enn elevene på 8. trinn.

Andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå på 9. trinn, er redusert, og det er dobbelt så mange som presterte på høyeste mestringsnivå, sammenlignet med på 8. trinn.