Politikk

Nå nås målet om to politifolk pr. 1000 innbyggere

Siden tidlig på 2000-tallet har det vært bred oppslutning på Stortinget om at politibemanningen må bli bedre. Men først i 2020 nås målet om to politiårsverk pr. 1000 innbyggere i landet. Foto: Heiko Junge/NTB

Tidligere Ap-justisminister Knut Storberget lanserte i 2008 målet om å øke tallet på politifolk til «to pr. tusen» innbyggere. Først nå nås målet – under en borgerlig regjering.

  • Robert Gjerde
    Journalist

To politiårsverk pr. 1000 innbyggere har vært en politisk ambisjon med bred tilslutning på Stortinget siden tidlig på 2000-tallet.

Det var mangeårig leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, som først lanserte ideen. Han fikk daværende justisminister Knut Storberget med på tanken som ble et mål for den rødgrønne regjeringen (2005–2013).

Først i siste del av 2020 er målet om «to pr. tusen» nådd.

Det viser Politidirektoratets (PD) rapport for andre tertial i år, som legges frem mandag.

Mæland: Et merkeår for norsk politi

Justisminister Monica Mæland (H) mener 2020 blir et merkeår for norsk politi.

– Dette målet ble satt helt tilbake i 2008 da Storberget lovet historiens største politisatsing i Norge. Tallenes tale er likevel tydelig: I 2013 tok vi over et politi som hadde et enormt etterslep. Vi har år for år prioritert politiet høyere enn det Ap gjorde da de styrte, sier Mæland.

Justisminister Monica Mæland (H). Foto: Jil Yngland

Hun sier Solberg-regjeringen etter syv år har gjennomført «grundige strukturelle endringer for å følge opp Gjørv-kommisjonens rapport etter 22/7».

– Vi har styrket bemanningen. Vi har over 3000 flere ansatte i politiet nå enn i 2013. Det er fem ganger så høy vekst i politistillinger om det den rødgrønne regjeringen greide.

Samtidig sier hun at «to pr. tusen» bare er en «bunnplanke».

– Nå må vi diskutere hvilken kompetanse politiet trenger, om det er ingeniører, dataeksperter, psykologer eller annet. Vi kan i alle fall ikke bruke ressurser på å leie flere lokaler og lage et nærbyråkrati, slik Sp vil.

Hun sier det nå er mer politifolk på jobb enn noensinne.

– Både på gata og på data.

Johannessen: – En milepæl

«Far» til målet om «to pr. tusen», Arne Johannesen, sier det er grunn til å applaudere regjeringen.

– Dette er fantastisk og en historisk milepæl, sier Johannessen.

Han er i dag politisjef i Sogn og Fjordane.

Arne Johannessen ledet Politiets Fellesforbund fra 2000 til 2013. Han var den som lanserte målet om to politiårsverk pr. 1000 innbygger. Nå vil han heve kravet til 2,25 «pr. tusen». Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB

Samtidig sier han at måloppnåelsen ikke må bli noen hvilepute.

– Målet ble formulert i en annen tid. I dag har vi helt andre utfordringer. Skulle vi ha formulert et nytt måltall i dag, ville vi kanskje satt det på 2,25 politifolk.

Han viser til en rekke oppgaver som politiet må løse i dag, som ikke var del av politiets oppgaver tidligere.

– Det er mer rus og psykiatri. Vi gir bistand til en rekke offentlige etater. Det er mye mer trening og opplæring av politifolk. Det har vært en stor vekst i saker med seksuelle overgrep. Og vi jobber nå langs et digital spor som knapt var tema tidlig på 2000-tallet.

Greit med ulikheter mellom distriktene

Han sier det også er store lokale forskjeller og at flere politidistrikter ligger under målet. Han er imidlertid klar på at det ikke er et mål at alle distriktene skal nå «to pr. tusen».

– Nei. I deler av landet er det mindre kriminalitet enn det f.eks. er i Oslo. Her i Sogn og Fjordane ligger vi på 1,1 årsverk pr. 1000. Det er lavt. Men å forlange «to pr. tusen» i Sogn og Fjordane er useriøst. Men vi burde nok vært oppe på 1,35–1,40, sier han.

Han mener også at Politidirektoratet har vært «kreative i bokføringen» de siste årene.

– Også antall ansatte på Politihøgskolen er med i statistikken. Det var de ikke før, sier Johannessen.

Sp vil forsterke målene

Senterpartiets justispolitiske talsperson på Stortinget, Jenny Klinge, sier «to pr. tusen» har vært et tverrpolitisk mål.

– Den rødgrønne regjeringen økte antallet politistudenter til 720 pr. år fra 2010. Det var en dobling sammenlignet med i 2006. Det var helt avgjørende for at dagens regjering har nådd målet.

Klinge mener det i dag er naturlig å kreve «to pr. tusen» i hvert enkelt politidistrikt, ikke bare for landet samlet.

Jenny Klinge, justispolitisk talskvinne i Sp. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Derfor vil vi styrke lensmannskontorene og politistasjonene. Og i tillegg opprette flere. Mæland har en like tydelig ambisjon om å svekke mange av lensmannskontorene som står igjen etter sentraliseringen og nærpolitireformen.

Kravene om responstid nådd

Politidirektoratet offentliggjør også mandag tall som viser at politiet nå for første gang når kravene om responstid på nasjonalt nivå.

I 2020, frem til 1. september, er responstiden følgende:

  • Tettsteder med under 2000 innbyggere: 30 minutter.
  • Tettsteder med færre enn 20.000 innbyggere: 19 minutter.
  • Tettsteder med over 20.000 innbyggere: 11 minutter.

Det er en liten forbedring fra 2019 og akkurat innenfor kravene om responstid som ble satt av PD i 2017.

I PDs tertialrapport går det også frem at 97,9 prosent av alle anrop til nødnummer 112 besvares innen 20 sekunder. Det er en bedring fra første tertial. Det var på 98,2. Kravet som er satt av PD, er 95 prosent.

Les også

  1. Slik lever livvaktene under stuegulvet til Erna Solberg i Bergen

  2. Vil ansette norske politifolk for å løse politimangel i Sverige

  3. Forskere slår alarm om sex-ukultur i politiet – justisministeren vil ha opprydning

Les mer om

  1. Monica Mæland
  2. Knut Storberget
  3. Politiet
  4. Solberg-regjeringen
  5. Stoltenberg-regjeringen