Politikk

Grete Brochmann om SSB-bråket: – Innvandringsdiskusjonen gir mye støy og konflikt.

Professor Grete Brochmann sier at hun ikke har hatt noen grunn til å tvile på kvaliteten i SSB-forskeren Erling Holmøys innvandringsanalyser .

Debatten om innvandring og integrering er veldig spenningsfylt, sier professor Grete Brochmann, som ledet to utvalg om innvandringens konsekvenser. Foto: Jan T. Espedal

  • Thomas Spence

– Jeg har oppfattet Erling Holmøy som en svært kompetent fagperson hele veien, sier professor Grete Brochmann, leder av det offentlige utvalget som har analysert konsekvensene av høy innvandring.

Holmøys innvandringsanalyser har i lang tid vært kontroversielle, og striden blusset opp på ny da han og 24 andre forskere ble omplassert til statistikkavdelingen i SSB.

  • Les politisk redaktør Trine Eilertsens gjennomgang av SSB-striden.

Grete Brochmann ledet den som ble kalt Brochmann 1- og 2-utvalgene, som hadde som mandat henholdsvis å vurdere virkningene for den norske velferdsstaten av økt internasjonal mobilitet, og å vurdere de langsiktige konsekvensene av høy innvandring med vekt på flyktninger.

Det første utvalget (2009–2011), oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen, fikk i oppdrag å lage økonomiske analyser som ble satt ut til Statistisk sentralbyrå. Der fikk Erling Holmøy ansvaret for å utvikle en modell for fremskriving av langsiktige konsekvenser av innvandring- og utvandring for offentlige finanser.

I 2015 ble Brochmann-2 oppnevnt av Solberg-regjeringen, og nå med Erling Holmøy som medlem i utvalget.

– Debatten polarisert og emosjonell

Hun opplever at debatten om innvandring og integrering er «veldig spenningsfylt».

– Debatten er polarisert og emosjonell. Folk flest har sterke meninger om dette feltet, om innvandring koster eller ikke koster samfunnet noe, om innvandring er et gode for samfunnet eller ikke.

– Så det er viktig å fremskaffe så solide data som mulig slik at politikerne har et best mulig kunnskapsgrunnlag til å styre samfunnet, og slik at også offentlig debatt er mest mulig kunnskapsbasert, sier hun.

Brochmann vil ikke kommentere de mange konfliktene som herjer i og rundt SSB, en organisasjon som tradisjonelt er oppfattet som en følelsesløs og solid produsent av statistikk og fakta.

Men hun understreker som Holmøy at det ikke er snakk om «innvandrerregnskap», men om «fremskrivinger med mange forbehold».

– Men utvalgsrapporten er veldig mye mer enn disse fremskrivningene: Rapporten inneholder brede analyser om ulikhet, samhold og tillit, forhold i arbeidslivet, sosiale investeringer, særlig i utdanning og kompetanseheving.

– Hvor viktig har SSBs analyser vært for utvalgets arbeid?

– Hans analyser viser blant annet hvor viktig det er for norsk økonomi å få flere i arbeid.

– Ingen grunn til å tvile på Holmøy

– Vi ble bedt av departementet om å bygge videre på modellen Holmøy hadde utviklet. Vi var som utvalg avhengig av SSB for å kunne svare på den delen av mandatet som etterspurte langsiktige økonomiske konsekvenser, og måtte ha tillit til at kvaliteten på analysene var god. Det var ikke noen grunn til å tvile på den, sier Brochmann, til daglig professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Hun beskriver SSB som en «tung og viktig institusjon», og mener dagens strid er svært sammensatt og avspeiler to ting:

– Det ene er hvor stor betydning SSB har i det norske styringssystemet, en uhyre viktig samfunnsinstitusjon. Engasjementet vitner om dette.

– Det andre har åpenbart med innvandring å gjøre. I det øyeblikk man kobler på innvandringsdiskusjonen, blir det mye støy og konflikt. Det skjer nesten hver gang.

– Trenger analyser om innvandringens konsekvenser

– Har Norge bruk for slike analyser også i årene fremover?

– Jeg mener det er riktig å foreta slike omfattende og nyanserte analyser av innvandringens konsekvenser for Norge, og at man bør videreutvikle og oppdatere analysene ved jevne mellomrom. Dette er viktig for at politikerne skal kunne gjøre arbeidslivs- og velferdsmodellen mer robust overfor innvandring. Jeg minner om at vårt mandat forutsatte «høy innvandring».

– Er Norge modent for fornuftig debatt om innvandring og integrering?

– Jeg synes debatten i norsk offentlighet er blitt bedre, mye mer kunnskapsbasert, og mer nyansert.

– SSBs direktør Christine Meyer sier at hun ville gått i demonstrasjonstog for innvandring: Ville du sagt eller gjort det samme?

– Det kommer an på hva demonstrasjonstoget gjaldt, svarer Brochmann, som tror at arbeid med offentlige utredninger har større gjennomslagskraft på dette feltet.

Brochmann-utvalget konkluderte tidligere i år med at det er risiko for at økende økonomisk ulikhet kan spille sammen med kulturelle forskjeller og svekke grunnlaget for samhold, tillit og for samfunnsmodellens legitimitet, hvis Norge ikke lykkes med integreringen.

– Den norske velferdsmodellen er både en ressurs og et problem når det gjelder integrasjon av innvandrere og deres etterkommere, sier Brochmann.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Innvandring
  3. Integrering
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Hva skal vi med SSB?

  2. POLITIKK

    Meyer møter Jensen om bråket i SSB: – Gleder meg til møtet, sier SSB-sjefen.

  3. ØKONOMI

    Holmøy holdt SSB-seminar torsdag

  4. POLITIKK

    Listhaug skal lage Frps nye og strenge innvandringspolitikk: – Helt katastrofale tall som lyser mot oss

  5. POLITIKK

    Bråket startet allerede før hun begynte i jobben. Her er syv grunner til stormen.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Konspiratorisk om SSB