Politikk

– Myndighetene vil presse på for å få tilgang til mer informasjon om oss

Personvern må inn som en sentral del av arbeidet med den nye sikkerhetsloven, mener flere eksperter.

Høyres stortingsrepresentant Anders Werp (t.v.) frykter at arbeidet med ny sikkerhetslov, som Kim Traavik (t.h.) leder, vil ende opp i samme debatt som datalagringsdirektivet skapte.

  • Caroline Enge

Det såkalte sikkerhetsutvalget skal bruke det kommende året på å lage et forslag til nytt lovverk om nasjonal forebyggende sikkerhet.

Spørsmålet flere nå stiller er om det er mulig å forebygge terror, dataangrep og andre uforutsette hendelser uten å samle inn og lagre enda mer informasjon om norske borgere.

Konsekvenser for personvernet

Eva Jarbekk, leder for personvernnemnda, stusser over at sikkerhetsutvalgets mandat ikke inneholder noe om personvern.

– Jeg kan ikke se at personvern er nevnt overhodet. Det synes jeg er overraskende. Dersom de først og fremst skal jobbe med sikkerhet og kontroll, kan man tenke seg at det vil få store konsekvenser for personvernet, sier Eva Jarbekk, som også er personvernadvokat i Føyen Torkildsen.

Utvalgets hovedoppgave er å oppdatere sikkerhetsloven fra 2001. Siden den gang har både ny teknologi og et endret trusselbilde internasjonalt ført til behov for en oppgradering.

Regjeringen har derfor bestilt et lovgrunnlag «som er relevant og robust med hensyn til dagens og fremtidens risiko— og trusselbilde». Å beskytte sensitiv informasjon mot angripere utenfra er nevnt spesielt i utvalgets mandat. Personvern står det ingenting om.

– De skal både se på hvilke data man får tilgang til, hvordan de samles inn, og hvem som skal kontrollere tilgangen til informasjonen, sier Jarbekk.

Regjeringen har fått kritikk for ikke å ha fulgt opp sentrale råd fra Gjørv-kommisjonen etter terrorangrepet 22. juli for fire år siden. Denne uken ble det også bestemt at det snart skal utnevnes en egen beredskapsenhet ved statsministerens kontor som ledes av Norges nye sikkerhetssjef.

Vil ønske mer informasjon

– I dag finnes stadig mer informasjon tilgjengelig fordi vi aldri før har produsert så mye data. Det handler ikke lenger om dataene skal finnes eller ikke, men om det løpende arbeidet for å sikre dem, sier direktør for internett og nye medier hos IKT Norge, Torgeir Waterhouse.

Utvalget skal veie kostnadene av sikkerhetstiltak opp mot risiko. Waterhouse tror myndighetene vil fortsette å presse på for å få tilgang til stadig mer informasjon om oss.

– Det er typisk for vår tid at alle lagrer mer data enn vi har gjort tidligere. Da vil det også bli et større press fra både statlige og kommersielle aktører om å få tilgang til disse, sier Eva Jarbekk.

Hun mener vi må forberede oss på et annet personvern enn i dag.

– Jeg tror det blir mer analyse av eksisterende informasjon i fremtiden. Det blir desto viktigere å få på plass troverdige kontrolltiltak som gjør at vi kan stole på at staten forvalter våre data på en forsvarlig måte, sier Jarbekk.

Avgjørende arbeid

Et nylig eksempel på problemstillingen er rettssaken mot dokumentarfilmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. Lagmannsretten bestemte forrige uke at PST har rett til å se filmmaterialet for å hindre terror, selv om det bryter med kildevernet.

Les mer om saken her:

Les også

Kan bli spleiselag for Rolfsens anke til Høyesterett

Flere etterlyser et klarere fokus på personvern i sikkerhetsutvalgets arbeid.

– Arbeidet med den nye loven vil bli avgjørende for balansegangen mellom sikkerhet og personvern. Det handler om den grunnleggende tilliten i samfunnet, sier Torgeir Waterhouse.

I innledningsfasen

Spesialrådgiver Kim Traavik skal lede utvalget.

– Vi er helt i innledningsfasen, og derfor ville det ikke være riktig av meg å gå konkret inn i personvern eller andre problemstillinger utvalget skal vurdere, sier Traavik.

Han sier utvalget i arbeidet med spørsmål knyttet til IKT-sikkerhet også vil vurdere personvern-aspekter.

Traavik understreker at utvalget skal jobbe et helt år med saken før et forslag kommer på bordet.

– I det videre arbeid vil vi være åpne for innspill, så får vi se hva reaksjonene blir når utvalgets forslag foreligger neste høst, sier Traavik.

Spesialrådgiver Kim Traavik skal lede sikkerhetsutvalgets arbeid.

Kan bli reprise av datalagringsdebatten

– Det er nødvendig å få inn personvern i dette arbeidet så tidlig som mulig. Samfunnssikkerheten skal jo verne om de verdiene vi mener er verdt å forsvare. Personvern er en av disse verdiene, sier Anders Werp, stortingsrepresentant og justispolitisk talsmann i Høyre.

Han frykter det nye lovforslaget kan føre til en debatt liknende bråket om datalagringsdirektivet i 2011.

– Debatten om avveining mellom personvern og sikkerhet vil bli stadig viktigere. Vi må kunne diskutere det uten å gå i skyttergravene med en gang. Jeg håper vi kan unngå en debatt som ligner diskusjonen om datalagringsdirektivet, for den var ikke særlig konstruktiv, sier Werp.

  1. Les også

    Reaksjoner på sikkerhetsrapport: Overraskende. Ikke bra. Krevende.

  2. Les også

    Google hører deg. På tide å bli paranoid?

  3. Les også

    Datatilsynet: - Spør før du legger ut bilder av barna

  4. Les også

    Får ikke komme inn i Forsvaret fordi han har bodd tre år i Kina

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Uenighet i regjeringspartiene om overvåking av nordmenns nettbruk

  2. NORGE
    Publisert:

    Lovforslag på høring: E-tjenesten vil lagre all datatrafikk som krysser grensen

  3. NORGE
    Publisert:

    Slik blir politiets nye overvåkingshverdag

  4. NORGE
    Publisert:

    Stortinget ber Regjeringen heve terskelen for når politiet skal overvåke - men forslaget får bred støtte

  5. NORGE
    Publisert:

    Advokat kaller ny lov om elektronisk kommunikasjon over grensen «dramatisk» - her er fem ting du bør vite om forslaget

  6. NORGE
    Publisert:

    Bruker du Facebook, Snapchat, Google eller Instagram? Da ligger du snart i en datamaskin på Lutvann.