Politikk

Femten fakta om flyktninger og folketrygd

Flytninger mister trygderettigheter. Betyr det at de får mindre utbetalt?Eller får de bare en annen stønad? Her er femten fakta om forslaget Regjeringen har lagt frem.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) la mandag frem Regjeringens forslag til innstramminger i trygdeytelser for innvandrere og flyktninger. Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

1. Regjeringen foreslår at flyktninger, innvandrere og folk med opphold på humanitært grunnlag må ha bodd i Norge i fem år for å få rett til følgende ytelser i folketrygden: alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig forsørger, grunn- og hjelpestønad og kontantstøtte. Samme regelverk vil gjelde nordmenn som flytter hjem etter mange år i utlandet uten tilknytning til norsk folketrygd.

2. I dag må innvandrere, folk med opphold på humanitært grunnlag og utflyttede nordmenn uten medlemskap i folketrygden, ha bodd i Norge i tre år for å få rett til slike ytelser.

3. Flyktninger har imidlertid raskere kommet inn «trygdeporten»: De har ikke blitt møtt med krav om botid. De har fått rett til slike ytelser hvis de ellers har oppfylt kravene for å få disse ytelsene, f.eks. vært over 67 år, vært enslig forsørger eller minst 50 prosent varig ufør. Men flyktninger som de to første årene får introduksjonsstønad, har ikke fått det i tillegg til f.eks. en uføretrygd.

4. Med dagens regelverk har flyktninger også kunnet få rett til full minstepensjon etter fylte 67 år. Dagens særfordeler har også sikret flyktninger en hel «minstepensjon» ved uførhet.

Innvandrere har ikke fått full minstepensjon, hvis de ikke har bodd her i 40 år. I stedet har de kunnet få omtrent samme sum i det som kalles supplerende stønad.

Les også

Kan flyktninger i dag få mer i uføretrygd enn nordmenn? Svar på dette og andre spørsmål om dagens særregler for flyktninger i folketrygden kan du få svar på i denne saken:

5. Eldre og uføre flyktninger vil med Regjeringens nye forslag få rett til supplerende stønad som alternativ til både uførepensjon og alderspensjon. Supplerende stønad er behovsprøvet og ikke er en del av folketrygden. Den har ikke barnetillegg og andre forsørgingstillegg, som flere av folketrygdens ytelser har.

6. Regjeringen legger ikke i utgangspunktet opp til at flyktninger som pensjonister og uføre skal få mindre utbetalt. Den supplerende stønaden skal tilsvare dagens minstestønad i de samme ordningene, men altså uten bl.a. barnetillegg.

7. Det er imidlertid vanskeligere å ta med seg den supplerende stønaden ut av landet: I dag mister man slik stønad om man oppholder seg i utlandet i mer enn 90 dager pr. år. Regjeringen foreslår at antall dager reduseres til 45.

8. Søknad om supplerende stønad må fremmes ved personlig oppmøte hvert år – i motsetning til en f.eks. en minstepensjon eller en uførepensjon. Mottakerne av den supplerende stønaden kan i dag bli bedt om å møte opp hos Nav inntil to ganger i året. Regjeringen foreslår at slik kontroll i fremtiden skal kunne skje fire ganger i året.

9. Flyktninger som er syke eller enslige forsørgere mister trygderettigheter. Med dagens regelverk hatt de hatt rett til arbeidsavklaringspenger hvis de er minst 50 prosent uføre og ikke kan jobbe. Enslige forsørgere har også hatt rett til overgangsstønad. Nå får de ikke disse ytelsene før det er gått fem år.

10. Nytt krav om 5 års botid for å få kontantstøtte, vil neppe føre til mindre eksport av kontantstøtte til EØS-land som f.eks. Polen og Litauen, fordi botid i EØS gjelder som botid her. Men forslaget vil medføre mindre utbetalt kontantstøtte til flyktninger og innvandrere bosatt i Norge.

11. Endringene under ett vil kunne føre til mer byråkrati i Nav, siden Regjeringen skriver at foreslåtte tiltak «vil innebære en merbelastning for» etaten.

12. Regjeringen spår at forslagene på sikt vil kunne føre til store innsparinger – for staten – men anslagene er usikre. De avhenger av en rekke forhold. På svært usikkert grunnlag anslår departementet at de vil kunne gi staten en innsparing på 200 millioner kroner det første året – og kanskje mellom 3 og 5,6 milliarder kroner i 2060.

13. Samtidig kan kommunene få økte utgifter til sosialhjelp. – For enkelte forslag kan økningen i kostnader for kommunene antas å ligge opp mot 80 prosent av innsparingene på de statlige budsjettene, skriver departementet og nevner at det spesielt er bortfall av overgangsstønad og arbeidsavklaringspenger kan føre til økte utbetalinger av sosialhjelp til flyktninger.

Les også

Regningen for syke og enslige flyktninger skyves over til kommunene

14. For en rekke andre ytelser foreslås det ingen endringer. Flyktninger som kommer i jobb, vil få sykepenger, dagpenger og foreldrepenger som andre.

15. Det foreslå heller ingen endringer i barnetrygden og ikke i engangsstønaden ved fødsel. Slike stønader kan flyktninger og innvandrere fortsatt få med én gang de kommer til landet.

  1. Les også

    Slik vil Regjeringen kutte i flyktningers trygd

  2. Les også

    Listhaug foreslår nye innstramminger for innvandring

Les mer om

  1. Regjeringen
  2. EØS
  3. Flyktninger
  4. Innvandring
  5. Flyktningpolitikk

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Regningen for syke og enslige flyktninger skyves over til kommunene

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Slik vil Regjeringen kutte i flyktningers trygd

  3. POLITIKK
    Publisert:

    SV: - Ønsker Frp at mange gamle, fattige pensjonister skal behovsprøves på Nav-kontoret hver 14. dag?

  4. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Ikke tiden for forhastede vedtak

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Mens minstepensjonen for enslige gjør nye hopp i år, går minstepensjonen til denne enslige 77-åringen ned.

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Slik påvirkes lommeboken din av neste års statsbudsjett