Politikk

Her er kommunene som kan forsvinne når Sanner skal slå sammen med tvang

  • Robert Gjerde

Det blir, etter det Aftenposten erfarer, utfallet av Regjeringens store prestisjeprosjekt, kommunereformen.

Tallene er basert på samtaler med sentrale personer i de fire partiene – Høyre, Frp, Venstre og KrF – som står bak reformen.

Det blir dermed ingen tvangsbonanza, slik enkelte har fryktet og/eller håpet.

Etter det Aftenposten erfarer vil Fet kommune i Akershus bli tvangssammenslått med Skedsmo og Sørum.

Fet-ordfører John Harry Skoglund sier det er «veldig spesielt» å skulle bli tvangssammenslått etter å ha fulgt «lokaldemokratiets regler».

– Jeg hellet selv mot et ja til sammenslåing, men vi hadde en rådgivende folkeavstemning som ga neiflertall på 54 prosent. 44 prosent sa ja. Vi kunne vanskelig gjøre noe annet enn å følge folket, selv om det bare var 44,6 prosent deltagelse i avstemningen.

Samtidig er det klart at Stortinget vil gripe inn og fremskynde behandlingen av kommunalminister Jan Tore Sanners kommunereform. Etter planen skulle Regjeringen til våren levere sitt forslag, og så skulle Stortinget treffe vedtak før sommerferien, i juni.

Nå vil stortingsflertallet ha fortgang og gjennomføre vedtak så snart siste frist for frivillige sammenslåinger går ut nyttårsaften, 31. desember. Etter det Aftenposten erfarer kan vedtak bli fattet allerede i januar, eventuelt i begynnelsen av februar.

Leder i kommunalkomiteen, Helge André Njåstad, sier regjeringspartiene Høyre og Frp og samarbeidspartiene Venstre og KrF ønsker fortgang fordi en rekke kommuner har bedt om det.

– Mange kommuner ber oss skjære gjennom fordi de ønsker en avklaring, sier Njåstad.

Saken fortsetter under bildespillet

– Flere steder har prosessen stoppet helt opp i påvente av en avklaring fra storting og regjering. F.eks. ønsker Mandal en avklaring om de skal gå sammen med Lindesnes eller ikke. Forsand og Sandnes lurer på om de kan slå seg sammen etter at Fylkesmannen gikk imot en slik frivillig sammenslåing. Også kommuner med gjensidige positive vedtak venter på klarsignal. Derfor bør vi gi en slik avklaring så raskt som mulig, sier Njåstad.

Frank Jenssen, Høyres talsmann om kommunereform, sier det slik:

– Når vi kommer til 2017 er det mange kommuner som ønsker avklaringer. Vi ønsker å bidra til det så raskt som mulig, sier han.

Også Venstre og KrF er med på en «speedbehandling» av kommunereformen.

Samtidig er det klart at tvangssammenslåing er et følsomt tema i KrF, trass i at KrFs partiprogram er tydelig på at tvang kan brukes. Det er derfor ikke gitt at KrF følger de tre andre partiene på alle tvangssammenslåingene.

Etter det Aftenposten erfarer er det også en mulighet for at KrF «hopper av i svingen», slik partiet gjorde da det nye inntektssystemet for kommunene ble haste-vedtatt i Stortinget i april. Høyre, Frp og Venstre har imidlertid flertall, og vil da kjøre saken gjennom – uten KrF.

Dette innebærer at dagens 428 kommuner om kort tid vil bli redusert til ca. 360 – kanskje kommer man så vidt ned på 350-tallet.

– Jeg tror det ender opp med ca. 360 kommuner, selv om tallet ikke er så viktig. Målet er gode tjenester i kommunene, sier stortingsrepresentant André N. Skjelstad (V) i kommunalkomiteen.

Sentrale politikere på Stortinget skulle ønske at det var mulig å redusere antall «dysfunksjonelle» kommuner – som har svake fagmiljøer eller stor gjeldsbelastning som rammer tjenesteproduksjonen – adskillig mer, men gitt tidligere løfter om at man bare unntaksvis skal fravike frivillighetslinjen, så er det denne reduksjonen som er politisk gjennomførbar nå.

Flere er også tydelig på det er vanskelig å ta hardere i så lenge Arbeiderpartiet «har meldt seg helt ut».

– Denne saken er så stor og viktig at den hadde fortjent en storkoalisjon. Slik ble det ikke. Ap hadde valget mellom å ta ansvar, eller ødelegge. De valgte det siste, sier Njåstad.

Ap har tidligere hatt en åpning for tvang, som ligner den Høyre, Venstre, KrF og Frp har i dag. Dette ble imidlertid endret på Aps landsmøtet i 2015.

Her er alle kommuner som har sagt ja til frivillig sammenslåing, i alt 83 kommuner som går sammen i 34 nye kommuner:

Kommunesammenslåing er også et svært betent tema. Flere steder er sårene etter forrige kommunereform, i 1967, ennå ikke grodd.

Det er derfor grenser hva politikerne kan foreta seg i en så ømtålig sak i et valgår – og der de antar Ap og Sp vil utnytte situasjonen for hva det er verdt.

Her er status pr. i dag, 15. desember, basert på frivillighetslinjen:

Dette siste tallet – 379 – kan reduseres ytterligere frem til 31. desember som er den utvidede fristen Regjeringen har satt for frivillige sammenslåinger.

Det foregår nemlig samtaler mellom flere kommuner akkurat nå.

Her er et kart over alle de 146 kommunene – med 2,65 millioner innbyggere – som har sagt ja til sammenslåing. 63 av disse står imidlertid fortsatt alene, fordi naboen(e) sier nei:

Samtidig er politikerne enige om å respektere de fleste neivedtak i Nord-Norge – der det er store avstander og vanskelig geografi.

Det har også vært en diskusjon rundt hva man skal gjøre med små øykommuner som Røst og Træna. Mange av dem har allerede i dag store utfordringer med å levere gode nok tjenester til egne innbyggere.

Det har vært vurdert spesialløsninger, f.eks. kommunedelsutvalg der en større nabokommune overtar ansvaret for viktige funksjoner, eksempelvis helse og omsorg.

Men pr. i dag er konklusjonen at man ikke gjør noe med øykommunene – i denne runden.

Tvangsvedtakene kommer der politikerne mener argumentene for sammenslåing er svært gode og således fremstår «opplagte» og «fornuftige».

Slik håper politikerne å kunne vinne debatten om overstyring nasjonalt, om enn ikke lokalt.

Det vil være helt avgjørende at Fylkesmannen i det konkrete fylket har «gjort jobben sin» og levert argumentene for en tvangssammenslåing. For eksempel pekt på sårbare fagmiljøer eller andre «dysfunksjoner».

Det innebærer at det f.eks. ikke vil bli noen tvangssammenslåinger i Hedmark selv om stortingspolitikerne ser flere «tvangskandidater» der. Slik blir det fordi fylkesmann Sigbjørn Johnsen, tidligere Ap-statsråd, ikke har foreslått noen sammenslåinger utover frivillighetslinjen, og således heller ikke har levert noen argumenter for det.

Heller ikke fylkesmann Lars Sponheim har foreslått at Stortinget overstyrer lokale prosesser, og har derfor heller ikke levert en argumentsamling. Det er derfor vanskelig for Stortinget å gripe aktivt inn i Hordaland.

Eksempelvis har det vært aktuelt å tvangssammenslå Stord og Fitjar, men det blir vanskelig uten den legitimiteten som Sponheim kunne ha gitt dem.

For mange gir det liten mening at øya Stord skal være delt i to kommuner, Stord og Fitjar.

Men slik blir det.

Det har også vært viktig for politikerne at hele landet blir «rammet» av tvangssammenslåing, og at f.eks. ikke folkerike områder på det sentrale Østlandet «slipper unna». Antagelsen er at det ikke vil bli akseptert om Stortinget tar styring i grisgrendte strøk, men lar være å gjøre det på Østlandet.

Stortinget vil heller ikke, etter det Aftenposten erfarer, ha noen uttrykt mening om hvor kommunesentret i de nye sammenslåtte kommunene. Det får bli opp til de nye kommunene å bestemme selv.

Enkelte steder vil tvangssammenslåingene skape adskillig støy.

Andre steder vil det være lokalpolitikere som – i det stille – vil være glad for at Stortinget griper inn og gjør et «riktig» vedtak, etter at neiflertall i folket måtte gi et nei også i kommunestyret.

Aftenposten har snakket med flere lokalpolitikere som håper Stortinget vil skjære gjennom. Det er adskillig lettere å «skylde» på Stortinget, enn å legge seg ut med egne innbyggere.,

Ordfører Steinar Halvorsen (H) i Loppa kommune er dønn åpen om sin holdning: Han ber Stortinget tvangssammenslå Loppa med Alta, på tross av neiflertall i en folkeavstemning.

– Loppa med 971 innbyggere vil ha så store problemer om 10–15 år at vi ikke vil greie å løse dem alene. Det er galskap for Loppa å stå alene.

– Men hvorfor sa da loppværingene nei?

– Vi politikere var ikke voksne nok. Vi greide ikke å videreformidle videre hvor alvorlig situasjonen er. Jeg håper Stortinget viser ansvar og tvinger oss sammen med Alta. Hvis ikke må de gi oss ekstra midler som vi trenger for å levere et forsvarlig tjenestetilbud, sier Halvorsen.

Etter det Aftenposten erfarer vil ikke Halvorsen få sitt ønske oppfylt: Loppa vil ikke bli tvangssammenslått med Alta.

Flere politikere er samtidig tydelig på at ingenting er avgjort før endelig vedtak er truffet.

Det vil bli foretatt en «helhetsvurdering» til slutt av hvor mange tvangssammenslåinger man ønsker å gå for i et valgår. Etter det Aftenposten erfarer vil en slik vurdering, slik situasjonen er nå, foregå i et intervall mellom 15 og 20 tvangssammenslåinger.

Dessuten foregår det akkurat nå samtaler på overtid i flere av kommunene som risikerer tvang. Håpet er at flere av disse faller på plass, slik at antall tvangsvedtak blir færrest mulig.

De nye kommunene, som trolig blir vedtatt allerede i vinter, skal etter planen se dagens lys 1. januar 2020.

Professor Jørn Rattsø gir Regjeringen honnør for at den forsøker å gjennomføre en reform, 25 år etter Christiansen-utvalget (1992) la frem sine anbefalinger.

– Det har vært 25 år med ansvarsfraskrivelse, sier Rattsø.

– Det er på høy tid med en kommunereform, både fordi mange byregioner er oppsplittet og dårlig organisert og fordi velferdstilbudet i mange små kommuner er for dårlig. I tillegg begrenser dagens kommunestruktur en nødvendig desentralisering av oppgaver og økonomisk ansvar.

– Men dette er en så stor sak at det hadde vært naturlig med et bredt politisk forlik, slik man tidligere har fått til for skatt og pensjon.

Han sier det er vanskelig, fra et forskersynspunkt, å forstå det politiske spill «hvor Høyre først stoppet Aps reformforslag i 1996, mens Ap nå gjør det samme med Høyres forslag».

– Da får man et kommunekart etter denne runden som virker tilfeldig, basert på selektivt politisk skjønn og prisgitt om fylkesmennene har gått grundig inn i prosessen eller ikke. Aftenpostens oversikt viser at det er kommuner med svært gode begrunnelser for sammenslåing, som likevel går under radaren. Det ser f.eks. ut til at Indre Østlandet og Nord-Norge i stor grad faller utenfor.

– Det ser også ut til at man går utenom problemene som flerkommunale byregioner som Stavanger/Sandnes, Skien/Porsgrunn og Drammen-regionen står overfor, samtidig som svake distrikter kan forbli svake. For distriktene bør staten da kompensere med andre tiltak, for eksempel lovpålagt samarbeid.

Rattsø sier at så lenge de store partiene ikke greier å samarbeide, og så lenge frivillighetslinjen råder, så blir dette en langvarig og kostbar prosess.

– Fra et faglig ståsted fremstår dette som en langsom, slitsom og ikke minst kostbar prosess, der det brukes store penger på utredninger av selvfølgeligheter.

Han mener Stortinget på et tidspunkt likevel samle trådene og sørge for en kommunestruktur som tilfredsstiller nasjonale krav.

– La oss si at det går ennå en stortingsperiode, med tilfeldige sammenslåinger. Men så må Stortinget samle trådene og lage en nasjonal løsning som er funksjonell og bl.a. løser problemene som følger av at det er store ulikheter i forutsetningene mange kommuner har til å løse velferdsoppgaver.

Les hele saken med abonnement