Politikk

Gerd-Liv Valla var så sint på Stoltenberg at hun nektet å slippe ham inn

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er raus med ris og ros i sin selvbiografi: Audun Lysbakken ville han hatt som Ap-politiker. Gerd-Liv Valla nektet å åpne døren for ham når han var statsminister. Liv Signe Navarsete skjelte og smelte i tide og utide.

  • Robert Gjerde
    Journalist

I selvbiografien forteller han også for første gang åpent om den bitre konflikten med Thorbjørn Jagland.

Om Thorbjørn Jagland:

«Thorbjørn så konspirasjoner som ikke var der».

Stoltenberg vier et helt kapittel til lederstriden med Thorbjørn Jagland.

Men han forteller også om andre sider av forholdet til Jagland.

«Om noen tror en henvendelse fra meg eller Jonas Gahr Støre kunne ha redusert muligheten for at Liu Xiaobo skulle få fredsprisen så kjenner de Jagland veldig dårlig.»

Thorbjørn Jagland

«Thorbjørn har vært raus», skriver Stoltenberg at han tenkte da han ble utnevnt til finansminister i Jaglands regjering. Stoltenbergs høyeste ønske den gang var å bli - finansminister.

Om da Jagland ble valgt til leder i 1992:

«Jeg er veldig glad det gikk som det gjorde. Det var et tog som gikk, men for min del kom det flere. 1992 var for tidlig både for meg og for partiet. En 33-åring er ikke klar for et slikt verv.»

Klikk her og les mer om Stoltenbergs karakteristikker av Jagland.

Om tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla:

«Gerd-Liv kunne være selvbevisst og firkantet. Hun hadde behov for anerkjennelse, oppmerksomhet og plass. Jeg er en fleksibel person, så det gjorde ikke meg noe om hun ønsker å tale først eller går først inn på et møte, men det var ikke ofte jeg opplevde fleksibiliteten tilbake.»



«Hun hadde også temperament. En gang jeg landet på Gardermoen, snakket vi i telefonen mens jeg kjørte inn til Oslo. Vi diskuterte pensjon, og tonen ble amper, hun bannet og var sint på meg. Vi snakket hele veien inn til byen, og jeg ba til slutt sjåføren kjøre direkte hjem til henne. Vi kunne like gjerne snakke ansikt til ansikt. Da jeg sto utenfor leiligheten hennes og ringte på, nektet hun å slippe meg inn. Hun ga beskjed gjennom døra om at hun ikke ville snakke med en så vrang fyr som meg».valla

Valla: - Vi har alle skrevet bok

Gerd-Liv Valla gjør det klart at hun ikke kommer til å kommentere en bok hun ennå ikke har lest.

– Jeg skal lese den en dag. Stoltenberg må få lov til ha sine karakteristikker og meninger om meg og andre. Vi har da alle skrevet bok før, sier hun.

Om Erik Solheim (SV), som ble vraket som statsråd i 2012:

«Jeg var vant til SVs rare personkabaler, men det de ville gjøre nå, var verre enn vanlig. Erik Solheim var synlig og kompetent og hadde et stort internasjonalt kontaktnett. Jeg skjønte at de ikke lenger ville at han skulle lede to departementer, men at de ville kaste ham helt ut var vanskelig å forstå.»

Erik Solheim

«Erik Solheim var pragmatisk og visjonær på samme tid, og valgresultatene for partiet var svært gode i hans lederperiode. Så hadde han åpenbart sine svakheter. Han var ingen politisk håndverker og brukte ikke mye tid på å sette seg inn i detaljer.»

Om pressekonferansen etter Solheims avgang:

«Det var trist å se på. Denne dagen hadde SV et desperat behov for å være på offensiven. De måtte få vist frem sine nye statsråder. I stedet valgte Erik å stjele showet. Som statsråd skal du være glad og takknemlig for alle dagene du får. Erik hadde fått over seks år i stolen. Da oppfører du deg ikke slik.»

Om Jonas Gahr Støre (Ap)

«Jeg hadde ikke kjent Jonas noe særlig da han ble min stabssjef i 2000. Jeg hadde møtt ham på et par fester på slutten av 1980-tallet, og jeg hadde merket at han var et oppkomme av ideer, refleksjoner og betraktninger. Jeg er ikke så god på småprat når jeg er på fest, men jeg er ganske god til å pumpe folk for kunnskap. På en fest ble jeg derfor stående en god stund med Jonas. Han hadde mye å komme med.»

(…)

Jonas Gahr Støre (Ap)

«Da han i 2000 ble stabssjef i min første regjering, ble vi raskt bedre kjent. Jonas var suveren på utenrikspolitikk, og var med på alle mine utenlandsturer og flere reiser i Norge. Han skrev taler, diskuterte strategi og ble min nærmeste rådgiver. Han hadde også blitt en god venn.»

Om valget av Jonas Gahr Støre (Ap) som ny leder i 2014:

«Da Jonas var blitt valgt og sto på talerstolen, var det tydelig at det var partiets leder som sto der. Han holdt en sterk tale, signaliserte både kontinuitet og fornyelse – og viste med hele seg at han var klar.»

Om ektefelle Ingrid Schulerud

Hun var skeptisk til at Stoltenberg skulle bli generalsekretær i NATO.

«Ingrid mente vi hadde hatt lang nok tid i offentlighetens søkelys, og var skeptisk til at jeg skulle bli generalsekretær i NATO»

  • Boken er tema i ukens podkast Aftenpodden: Hør og abonner via iTunes på telefonen din her. Eller via desktop her.

Om Trond Giske, Ap-nestleder

Trond Giske

«Trond er handlekraftig, retorisk sterk og full av energi. Han har hatt et ønske om kontroll som noen ganger har gått for langt. Trond engasjerte seg i nominasjoner og personvalg i flere fylkespartier, og hadde mange støttespillere som han forsøkte å plassere i ulike posisjoner. Denne siden av Trond var en viktig årsak til at han ikke ble valgt til Arbeiderpartiets sentralstyre første gang han stilte, og til at han var omstridt som nestlederkandidat i 2002.»

«Men Trond hadde forandret seg. Som statsråd kunne han til tider være både egenrådig og sta, men han var blitt roligere og mer samlende, og han var en av de aller beste til å utvikle og presentere politikk. Jeg søkte ofte råd hos ham, ikke minst i valgkamper.»

Om Hadia Tajik, Ap-nestleder

Tajik ga, som fersk stortingsrepresentant, refs til Jens Stoltenberg for en innstramning i innvandringspolitikken på et av de første gruppemøtene på Stortinget etter valget i 2009.

«Det Hadia hadde gjort var egentlig helt utilbørlig. Hun var rykende fersk. Nå lekset hun opp for statsministeren. (...) Men Hadia hadde helt rett. (...) Jeg var irritert. Og imponert. Jeg skjønte at når hun kunne ta meg slik, kunne hun også gjøre det samme med politiske motstandere som ikke hadde gjort hjemmeleksen sin.»

Om Siv Jensen (Frp)

«Siv er en sterk motstander. Hun er pågående, offensiv og viker ikke en tomme.

Siv Jensen



Hun klarer å snakke overbevisende selv når hun må forstå at hun tar feil.»

Om Tore Tønne

I boken skriver Stoltenberg han han som partileder ble rådet til å kritisere Tore Tønne for at han var rådgiver for Kjell Inge Røkke i forbindelse med fusjonen mellom Aker Maritime og Kværner samtidig som han mottok to måneders ekstra etterlønn etter han gikk av som helseminister i oktober 2001. Dette førte til et mediekjør og Tønne ble også etterforsket av Økokrim.

«I mediene kom kritikken fra alle kanter. Få sto opp for ham i offentligheten. Jeg var ikke blant dem.»

«Kommentarene mine var nøkterne, men jeg forsvarte heller ikke Tore i offentligheten. I ettertid har jeg ofte tenkt på at jeg burde gjort mer,» skriver Stoltenberg.

Tore Tønne ble funnet død 21. desember 2002.

Om Åslaug Haga (Sp)

«Som så mange senterpartipolitikere var Åslaug en jordnær hverdagspolitiker som likte å se resultater. Hun var alltid klar for en hestehandel.»



«Til tider kunne Åslaug Haga være sint og tverr, og jeg kunne synes hun var både slitsom og urimelig, men det gikk alltid over. Jeg følte vi hadde et godt forhold.»



Om Kristin Halvorsen (SV)

«Jeg hadde kjent Kristin i mange år. Hun var leder i Sosialistisk Ungdom mens jeg var AUF-leder.»

Kristin Halvorsen

«Hun hadde flyttet inn i samme borettslag som med i Valdresgata og var ryddig og solid, med store kunnskaper. Jeg trivdes godt i hennes selskap.»

Om Karita Bekkemellem (Ap)

«Karita hadde et sterkt og ærlig engasjement. (…) Hun hadde utstråling og var en fargerik politiker som syntes godt i mediene. Noen likte dårlig at hun ofte var å finne i Se og Hør eller ulike kvinneblader.»

Karita Bekkemellem

«Jeg syntes det var fint. En politiker som bød på seg selv og nåde ut til flere velgergrupper, var bare positivt. Men Karita er ingen sterk administrator. Hun var ikke den som tok styring over departementet sitt, og de siste månedene var hun også litt fraværende.»

Om SV-leder Audun Lysbakken

«Han er et sjeldent politisk talent, og jeg skulle gjerne hatt ham i Arbeiderpartiet.»

Om Liv Signe Navarsete (Sp)

«Liv Signe hadde temperament. Når hun ikke fikk det som hun ville, kunne hun skjelle og smelle, eller hun sendte sinte SMS-er. Hun kunne engasjere seg voldsomt i enkeltsaker.



Vi satt i utallige møter om fødetilbudet i Nordfjord og Lærdal og trasévalget for E39 gjennom Sogn og Fjordane.»


Om Helen Bjørnøy (SV)

Om tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) og striden om hvor store klimagassutslipp som skal tas i Norge:



«Jeg liker Helen Bjørnøy godt. Hun er en varm og hyggelig person med et stort engasjement. Men dette likte jeg ikke. Bjørnøy hadde gitt meg valget mellom å droppe all saksbehandling i regjeringen og støtte noe ingen visste konsekvensene av, eller å la være å støtte en av mine egne statsråder offentlig, og samtidig risikere å bli fremstilt som en klimasinke.

Om Bjarne Håkon Hanssen (Ap)

«Bjarne Håkon var en av de få jeg hadde sett for meg som framtidig partileder. Han hadde de nødvendige egenskapene.»

Bjarne Håkon Hanssen



«Han var hardtarbeidende, visjonær og folkelig. Han var av typen jeg trygt kunne sende i debatter på TV hvis jeg selv ikke kunne delta.»

Om utdelingen av St. Olavs Orden

«Under Bondeviks regjering ble det innført en praksis hvor statsrådene etter en tid ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Denne ordningen ble ikke videreført av oss. Det er derfor man på bilder fra slottsmiddager kan se at Bondevik går med ordensbånd med storkors og Erna Solberg går med sin orden synlig på brystet, mens du ikke finner det samme hos Kristin Halvorsen eller meg.»

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.