Politikk

Finansminister Sanner: Foreslår nytt skattefradrag for unge med middels inntekt fra neste år

– Vi har funnet et skattepolitisk kinderegg. Det vil bety mye for mange hvis du får noen ekstra tusenlapper for å stå i jobb, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Fra hotellrommet fulgte partileder Erna Solberg og nestlederne Tina Bru og Jan Tore Sanner Høyres landsmøte som vedtok det nye skattefradraget. Foto: Torstein Bøe/NTB

  • Thomas Spence

Høyres landsmøte vedtok nylig å innføre et nytt skattefradrag for unge i jobb. Sverige har allerede en ordning hvor unge i jobb får et skattefradrag på 1000 kroner hver måned.

Finansminister og Høyres nestleder Jan Tore Sanner presenterer nå hovedpunktene i forslaget, som ikke vil bli så raust som svenskenes:

– Det vil koste for mye. Vi ønsker å målrette et jobbskattefradrag for unge med lav og middels inntekt. Det vil bety at personer som er under 30 år og helt i starten på arbeidslivet, vil få en målrettet skattelette.

– Det vil kunne være nyutdannede sykepleiere, helsefagarbeidere, studenter og andre som har en lav eller middels inntekt, sier Sanner, som antyder at Høyre vil gi rundt 1,5 milliarder kroner i skattelette.

Målrettet skattelette

Han viser til personer i starten på yrkeskarrieren, og gjerne i etableringsfasen, har dårlig råd. Sanner peker også på at det er «vel dokumentert gjennom mange studier fra ulike land, og gjennom sysselsettingsutvalget, at jobbskattefradrag vil bidra til at flere kommer i jobb.»

– Altså at fradraget vil øke sysselsettingen. Og det vil få ned inntektsulikheten fordi det får flere i arbeid, sier han.

Mange som er uføretrygdet eller lever på trygd, har også mulighet til å kombinere trygd og arbeid. Men «en veldig høy marginalskatt» gjør at de ifølge Sanner har «veldig liten stimulans til å jobbe mer.»

– Med jobbskattefradrag vil særlig den gruppen komme godt ut. Det vil bidra til mer arbeid, sier Sanner.

Forslaget som regjeringen skal behandle når statsbudsjettet for 2022 avklares i august, har følgende to hovedelementer:

  • Fradraget omfatter de som jobber og er under 30 år.
  • Det rettes inn mot folk som har lav og middels inntekt.

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener fradraget er dyrt og med tvilsom effekt. Foto: Torstein Bøe

Støre: Virkelighetsfjernt

– Hva er middels inntekt?

– Jeg vil si at de som særskilt bør komme bedre ut er de som tjener mellom 300–400.000 kroner. Sverige har hatt det for alle, mens vi ønsker å målrette mot unge med lave og middels inntekter.

– Vi har ikke konkludert med hvor stort et slikt skattefradrag skal være. Men det må på årsbasis være på noen tusenlapper hvis det skal ha effekt, sier han.

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at forslaget viser en «virkelighetsfjern holdning til hva som skal til for å få unge mennesker i jobb,».

Støre mener tiltaket er dyrt og at effekten er tvilsom og dårlig dokumentert.

– De tror det sitter ledig ungdom og tenker «oi, vi får 1000 kr i skattelette for å jobbe, da vil jeg det». Jeg har ikke møtt en eneste ungdom som tenker sånn, sa Støre nylig til Aftenposten.

Sanner: Reagerer på autopilot

Sanner mener «Ap reagerer på autopilot hver gang det handler om redusert skatt.»

– Jobbskattefradrag har vi fått høre er dumt, dyrt og spinnvilt. Uten at Ap har gått inn og sett på hva vi nå faktisk diskuterer.

– Det er ganske oppsiktsvekkende at Ap går til valg på å garantere alle som tjener under 600.000 kroner skattelette. Det er en del av deres skatteløfte. Men det er «spinnvilt» å rette det inn mot ungdom, svarer Sanner.

Han er derimot enig med Støre i at et jobbskattefradrag ikke vil fjerne behovet for andre tiltak.

– Dette handler om å få ett ekstra verktøy i verktøykassen. Det å få flest ungdommer til å videreføre videregående skole er det aller viktigste tiltaket, og der går det i riktig retning, sier han.

– Blir det flere jobber av et slikt fradrag?

– Nei, dette vil ikke i seg selv skape flere jobber. Men det vil øke arbeidstilbudet. Og de som går på trygd vil få en sterkere motivasjon til faktisk å jobbe eller jobbe mer. Det er vel dokumentert i studiene gjort i USA, Nederland og av SSB.

– Trenger en nyutdannet sykepleier stimuleres med skattelette for å komme seg i jobb?

– De trenger kanskje ikke en stimulans. Men jeg tror en nyutdannet sykeleier vil ha stor glede av å kunne få en skattelette. Hvis du ser på sosiale forskjeller er det mye unge folk og familier som har kommer dårlig ut.

– Jeg ser for meg at det er gruppen som tjener mellom 200.000 og 400.000 kroner som skal komme best ut av det, sier Sanner.

Fradraget skal gis enten du er i fast, midlertidig eller redusert stilling. Det er inntekten og alderen din som avgjør om du får nyte godt av det.

Statsråden sier at hans mål er at regjeringen skal kunne ta stilling til dette allerede i august for 2022-budsjettet.

– Jeg mener vi her har funnet et skattepolitisk kinderegg. Nettopp for at vi kan løfte unge folk, bidra til mer arbeid og mindre inntektsulikhet, slutter Sanner.

Les mer om

  1. Trygd
  2. Jobb
  3. Inntekt
  4. Jan Tore Sanner