Slik forsvarer Venstre-lederen støtten til Human Rights Service

Regjeringens støtte til Human Rights Service er begrunnet med integrering. Integreringsminister Guri Melby avviser blankt at organisasjonen bidrar med noe positivt.

Guri Melby er ikke bare Venstre-leder og kunnskapsminister. Hun er også regjeringens integreringsminister. Aftenposten intervjuer henne som det siste.

Bakteppet er en eksplosiv økning av arbeidsledighet blant innvandrere som følge av koronapandemien. Integreringsministeren kaller det ekstremt.

– Det er helt klassisk at jobber med lave kompetansekrav ryker først, og da står veldig mange med innvandrerbakgrunn først i køen.

Melbys løsning er bedre og mer tilpasset undervisning.

Slik forsvarer hun HRS-støtten

Intervjuet skal handle om de store summene og de lange linjene, men som vanlig stikker 1,8 millioner av med oppmerksomheten.

Aftenposten spør om regjeringens millionstøtte til Human Rights Service (HRS).

Støtten gis over Justisdepartementets budsjett. Det er imidlertid begrunnet med at det skal medvirke til bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen.

Den kontroversielle organisasjonen driver den islamkritiske bloggen Rights.no.

«Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i hele landet som mener at Human Rights Service bør få penger. Hverken før, nå eller senere», sa Abid Raja til Aftenposten i fjor. Raja er nå valgt til nestleder i Venstre.

Ett år senere er Frp ute av regjering. Støtten er likevel inne i regjeringens ferske budsjettforslag for 2021.

Hvorfor?

Melby viser til at støtten videreføres som følge av en avtale de fire borgerlige partiene inngikk i desember 2018. Da fikk Frp forhandlet støtten inn i budsjettet mot at Venstre fikk 16,7 millioner til flere organisasjoner.

– Summen vi bruker på frivillighet i integreringen, er veldig stor, den er på 153,7 millioner kroner nå, sier Melby.

Da avtalen ble presentert etter krevende budsjettrunder i 2018, var det ikke snakk om at den skulle gjelde over flere år.

– Det er ingen tvil om at det å bruke sivilsamfunnet som en aktiv deltager i integreringsarbeidet er kjempeviktig. Så mener ikke jeg at HRS bidrar noe positivt til det i det hele tatt. Det er en sak vi har akseptert, men ikke jubler for.

– Hadde det ikke vært lettere for Venstre om støtten kom inn etter forhandling i Stortinget med Frp?

– Taktisk sett hadde det jo det. Men summen kunne jo da kanskje blitt enda større. Og realiteten ville være akkurat den samme. For min del er pengene til frivillighet over integreringsbudsjettet mye viktigere enn de 1,8 millionene som går til HRS.

Eksplosiv arbeidsledighet blant innvandrere

HRS sprer sjelden gladnyheter om integreringen.

Men i mange år har det faktisk gått rett vei. Sakte, men sikkert har andelen innvandrere i arbeid økt.

Så kom koronaviruset til Norge. Ledigheten skjøt til værs. Innvandrere er hardest rammet. Det går frem av de siste, dystre ledighetstallene publisert av SSB:

13,7 prosent av innvandrerne sto uten jobb andre kvartal i år. Det tilsvarende tallet for befolkningen ellers var 4,9 prosent.

På ett år har dermed ledigheten blant innvandrere økt med 8,5 prosentpoeng, mot 3,4 prosentpoeng blant befolkningen ellers.

I budsjettforslaget blir innvandrernes utsatte posisjon i jobbmarkedet forklart med manglende formell utdanning, svake norskkunnskaper og kort ansiennitet i arbeidslivet.

Dette blir særlig et problem når det blir et trangere arbeidsmarked som følge av pandemien.

Foreslår mindre til integrering neste år

Likevel: Det foreslåtte integreringsbudsjett for 2021 er på 9,1 milliarder kroner – en nedgang på 20 prosent fra året før.

Nedgangen skyldes i all hovedsak at det er færre flyktninger å bosette for kommunene. Samtidig har regjeringen redusert tilskuddene kommunene får for å bosette dem.

Melby vil helst snakke om de politiske grepene hun tar i budsjettet. Disse tallfester hun til rundt 130 millioner (se fakta).

Blant årets nyvinninger er 25 millioner til å prøve ut en klippekort-ordning for innvandrere som trenger ekstra norskopplæring. Dette er en ordning utenom det pålagte introduksjonsprogrammet.

Tanken er at innvandrere som trenger det, skal få kuponger eller klippekort til å kjøpe norskkurs fra private tilbydere.

– Vi trenger en større bredde av tilbud enn det som finnes i dag.

– Hvis integreringspolitikken fungerer, er det vel veldig lønnsomt for samfunnet å investere i den. Hvorfor bruker dere 25 millioner på dette og ikke 250 millioner?

– Det kan det godt hende det skal bli. Men vi tenker at det er lurt å prøve litt først, for å se om det har god effekt før vi ruller det ut. Men ideen har potensial til å bli veldig mye større.

– Krisetiltak er allerede satt i gang

Aftenposten stiller spørsmålet mer generelt: Hvorfor utløser ikke den voldsomme ledigheten blant innvandrere større grep i 2021-budsjettet?

Venstre-lederen minner om integrerings-krisepakken på 456 millioner. Den ble vedtatt da 2020-budsjettet ble revidert i vår. Blant annet ble perioden flyktninger og innvandrere kan få norsk- og samfunnskunnskapsundervisning, utvidet med seks måneder.

– Så krisetiltakene har vi allerede satt i gang.

– Er du ikke redd for at den høye ledigheten blant innvandrere skal sette seg?

– Jo, og det er derfor vi satser på hardt på kompetanse. Mange innvandrere har lav formell kompetanse og derfor en løs tilknytning til arbeidslivet.

– Men det er altså ikke behov for større grep på 2021-budsjettet enn 130 millioner?

– Vi har ikke vurdert det sånn. For tiltakene vi gjorde i revidert, vil ha virkning også inn i 2021. Ser vi at det er behov for mer, så har ikke regjeringen sagt at det ikke vil komme nye krisepakker.

Melby tror ikke det er mye å hente på å pøse på med mer penger.

– For vi er også nødt til å sikre kvalitet. Og det er det vi gjør med integreringsloven nå. Dette er egentlig en stor reform av det skoletilbudet vi gir til folk med innvandrerbakgrunn. Det viktigste for effekten er ikke hvor mye penger du putter i ett prosjekt, det viktige er de langsiktige satsingene over tid.

Vil stille strengere krav

Denne uken ble regjeringens forslag til ny integreringslov behandlet i Stortinget.

Loven regulerer retter og plikter til nyankomne flyktninger og innvandrere, blant annet hva slags norsk- og samfunnskunnskapsundervisning de skal få.

Målet er at denne undervisningen skal bli bedre tilpasset den enkelte.

Flyktninger er både analfabeter og høyt utdannede akademikere. Melby vil forskjellsbehandle mer og stille strengere krav.

Regjeringen vil blant lovfeste at de som underviser i norsk etter integreringsloven, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Denne skal tilsvare 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk.

Samtidig skal det lovfestes at flyktninger må oppnå et minimumsnivå i norsk.