Politikk

Bøndene kutter i støtten til Nei til EU med 30 prosent

Staten er den største og viktigste eksterne sponsoren for Europabevegelsen og Nei til EU.

Landbruket mobiliserte mot norsk medlemskap i EU. Foto: Morten Uglum

  • Alf Ole Ask
    Journalist
  • Thomas Spence
    Journalist

Det er 27 år siden Norge sa nei til medlemskap i EU og like lenge har EØS-avtalen regulert vårt forhold til Brussel.

I dag er det bare Høyre og Venstre av partiene på Stortinget som aktivt ønsker et medlemskap.

Ap har lagt saken i fryseboksen. Frp er imot. KrF er imot, og det samme er Rødt, MDG, SV og Sp.

Dersom dagens meningsmålinger ligner valgresultatet styrkes EØS-motstanden på Stortinget. Det betyr at Norges tilknytning til EU kan bli heftigere debattert, selv om medlemskap ikke står på dagsordenen.

Men frontene i EU-kampen går på sparebluss.

Nei til EU har i alle år nytt godt av rause bevilgninger fra Norsk Landbrukssamvirke (NL) og bondeorganisasjonene. Men bare for i år kutter Landbrukssamvirke bevilgningene fra totalt 2,36 millioner i fjor til 1,5 millioner i 2021.

500.000 kroner er direkte støtte og i tillegg kan Nei til EU søke om inntil 1 million i prosjektstøtte.

Kutt over tid

Tilbake i 2016 var Landbrukssamvirkes totale overføringer til Nei til EU på nesten 3,9 millioner. I de siste fem årene har den direkte støtten fra Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukerlag ligget fast på henholdsvis 1,3 millioner og 65 000 kroner pr. år.

Dette er også summene for i år, bekrefter de to organisasjonene.

Det betyr at støtten fra landbruket totalt siden 2016 har falt fra 5,2 millioner i 2016 til under 3 millioner for i år.

Det er staten som er den største eksterne enkeltsponsor for Nei til EU med rundt 3,7 millioner kroner.

«Selskapene som finansierer NL gjør strukturelle endringer i egne selskaper og har naturlig nok også redusert budsjettene til organisasjoner,» skriver Eli Reistad i en e-post. Hun er fungerende daglig leder i Norsk Landbrukssamvirke.

TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri finansierer tilsammen om lag 85 prosent av Landbrukssamvirkes budsjett.

Det bondeeide Tine omorganiserer og det betyr mindre støtte til organisasjoner som Nei til EU. Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

EØS-motstand ikke vurdert

Konserndirektør Johnny Ødegård i Tine forklarer også kuttene med at en ser over kostnadene. Støtte til organisasjoner er et område de kutter på når man må snu hver stein.

– Men nå kan EØS-tilknytningen bli en het sak, der Nei til EU har markert seg som tydelig motstander avtalen. Ønsker ikke dere å støtte kampen mot EØS-avtalen?

– Det er kampen mot norsk EU-medlemskap som har vært vår begrunnelse for støtte. Andre tema har ikke vært vurdert. Nå er ikke medlemskap på dagsordenen, enkelt og greit, sier konserndirektøren.

Han viser til at i perioden etter folkeavstemningen i 1972 og frem til EU-kampen før folkeavstemningen i 1994, var bevilgningene på et lavt nivå. Dersom medlemskap kommer på dagsordenen igjen, vil det være aktuelt å øke bevilgningene.

I 2012 ble Tine med i NHO som er sterke tilhengere av EØS-avtalen.

– Har det spilt en rolle i beslutningen om å redusere støtten?

– Nei, overhodet ikke, sier han.

Nei til EU har høy beredskap. Foto: Morten Antonsen

Nei til EU: Må kutte

Nei til EU har budsjettert med 16,7 millioner i inntekter i 2021, men det var før landbrukets kutt. Landbrukssamvirkets kutt i overføringen utgjør altså rundt 800 000, eller omkring fem prosent.

Bevilgninger fra staten, organisasjoner og gaver utgjør nesten halvparten. Kontingent fra 20 000 medlemmer er en nesten like stor inntektspost.

En av de større utgiftspostene for Nei til EU er søksmålet om hvorvidt tilslutningen til EUs energibyrå Acer er i strid med Grunnloven.

– Det blir ikke rammet av mindre inntekter, sier leder av Nei til EU Roy Pedersen.

Inntektsbortfallet vil organisasjonen dekke inn ved å be om mer støtte fra de 20 000 medlemmene. I tillegg redusere med ett årsverk i sekretariatet.

Ingen næringslivsstøtte til Europabevegelsen

Europabevegelsen som jobber for å slå ring om EØS-avtalen og har fullt norsk medlemskap som mål, har et budsjett som er betydelig mindre enn Nei til EU.

Inntektssiden er på omkring 4,9 millioner.

Generalsekretær Fredrik Mellem sier at omkring 3,7 millioner av dette kommer fra staten. Det er poster på statsbudsjettet for opplysningsvirksomhet som «de deler» med Nei til EU.

De omkring 3000 medlemmene bidrar med omkring 1 million i kontingent.

– I tillegg kommer det rundt 200 000 kroner i gaver fra enkeltpersoner, sier Mellem.

– Mange tror at vi sponses av næringslivet, men det er feil, forklarer generalsekretær Fredrik Mellem.

Bevilgninger fra Næringslivets Hovedorganisasjon forsvant i 2012. Det siste året de fikk støtte kom det 1 million fra NHO.

– Vi kunne tenke oss at noen av dem som er avhengig av adgang til det europeiske markedet støttet oss som jobber for å opprettholde akkurat det, sier generalsekretæren.

Les mer om

  1. Nei til EU
  2. EU
  3. Nortura