Politikk

Kommunereformen for dummies

#MÅVITE. Den vil på en eller annen måte påvirke alle som er bosatt i Norge. Her får du litt mer innsikt i hva kommunereformen egentlig handler om.

Stokke-ordfører Erlend Larsen (H) foreviger f.v. kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, Andebu-ordfører Bjarne Sommerstad (Sp), Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) og statsminister Erna Solberg etter at ordførerne har levert sin søknad om kommunesammenslåing på statsrådens kontor. Siden har det ikke kommet noen nye søknader.

  • Ntb Scanpix
  • Foto: Håkon Mosvold Larsen
  • Kenneth Lia Solberg

Hva er kommunereformen?

Ifølge Regjeringen er et av hovedmålene med kommunereformen «å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner». Derfor er kommunesammenslåinger et helt sentralt element i reformen. Regjeringen startet i fjor høst arbeidet med reformen, og senere samme høst inviterte de alle landets ordførere til å komme i gang med prosessene som etter planen skal lede frem til sammenslåinger. I dag er det 428 kommuner i Norge. Dersom Regjeringen får det som den vil, vil det i løpet av få år være langt færre.

Hva er Regjeringens mål med reformen?

Regjeringen oppsummerer dette selv i fire punkter:

Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet.

Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Kommunegrensene skal i større grad tilpasses naturlige bo— og arbeidsmarkedsregioner.

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt lokalt. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger.

Når skal reformen gjennomføres?

Regjeringen har gitt kommunene frist frem til juni 2016 med å fatte lokale vedtak om sammenslåinger. De som har fattet vedtak om sammenslåing innen den tid, skal etter planen belønnes med ganske store ekstratilskudd fra staten. Sammenslåingene skal etter planen være gjennomført innen 2020.

Hvor langt har prosessen kommet?

Så langt har det gått svært sakte, med enighet om kun én sammenslåing (Vestfold-kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu). Åtte kommuner har så langt sagt nei til sammenslåing, mens 62 kommuner er i forhandlinger. Et stort flertall av landets kommuner, 344 stykker, er fremdeles i utredningsfasen, ifølge Kommunal Rapport. Dette betyr at det er et godt stykke igjen til eventuelle vedtak i disse kommunene. 11 kommuner er fremdeles bare i sonderingsfasen.

Hvem har vært pådrivere av reformen?

Det er Regjeringen, som har fått støtte av Venstre og KrF etter å ha justert den litt. De største kritikerne er Sp og SV, men også Ap er kritiske til mange av virkemidlene.

Hvorfor er det så mye uro rundt reformen hvis så mange partier støtter den?

Til tross for enigheten om reform er det stor uenighet om hvordan den skal gjennomføres. Et svært viktig stridspunkt er bruk av tvang. Mens regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og KrF er åpne for å tvinge kommuner til å slå seg sammen i visse tilfeller, har SV og Sp ved en rekke anledninger ytret seg svært kritisk til enhver form for tvang. Arbeiderpartiet har tidligere åpnet for bruk av tvang, men har i den senere tid uttalt klart at de ikke støtter tvang. Dermed er det svært åpent hva som vil skje etter at fristen for å komme med vedtak om sammenslåing går ut i juni neste år.

Kilder: Regjeringen, Kommunal Rapport, Aftenposten

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Slik blir kommunereformen: 13 kommuner tvangssammenslås

  2. POLITIKK

    Her er kommunene som kan forsvinne når Sanner skal slå sammen med tvang

  3. POLITIKK

    Tvangskommunene kan få reversere likevel

  4. POLITIKK

    KrF påfører regjeringen nederlag. Tvangssammenslåtte kommuner får fortsette som før.

  5. POLITIKK

    Slike kommuner kan bli tvunget til å slå seg sammen

  6. POLITIKK

    Enighet om å bruke tvang i kommunereformen