Politikk

18 svar om hvordan det går med KrF-saker i et samarbeid til venstre

Hva kan KrF-leder Knut Arild Hareide få gjennom i et samarbeid med bl.a. Jonas Gahr Støre?

Får Knut Arild Hareide gjennomslag for sitt syn, kan han i høst starte regjeringsforhandlinger med Ap og Sp. Hva kan han da få gjennom, og i hvor stor grad blir han avhengig av SV?

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

2. november vet vi om KrF går til høyre eller venstre. Får partilederen gjennom sitt syn, blir det en venstresving som stopper hos Ap.

Blir det en mindretallsregjering uten SV, må han likevel forholde seg til Audun Lysbakkens parti, kanskje spesielt når budsjettene skal vedtas.

  • Les også: Nå skal Hareide på turné for å overbevise partiet om å følge ham til venstre

Her er en gjennomgang av hvordan det kan gå med viktige KrF-saker i et samarbeid til venstre.

1. KrFs landsstyre har nylig blinket ut partiets viktigste prioriteringer fremover. Får de gjennom disse?

Ja, mange av dem vil være uproblematiske, f.eks. kamp mot barnefattigdom, oppfølging av lærernorm, en aktiv nærings- og distriktspolitikk og forbedret pleiepengeordning til foreldre med sykebarn.

Barnetrygd

2. Hva med kraftig økt barnetrygd, mer foreldrepenger til dem som i dag bare får engangsstønad ved fødsel, gratis barnehage fra tredje barn og økt bemanning på sykehjem?

Viktigste alliert i kampen for disse sakene er SV. Her er det ikke retningen, men den totale pengepotten man har til rådighet, som avgjør KrFs gjennomslag.

Aktiv dødshjelp

3. Nei til dødshjelp er blinket også ut som viktig sak. Er KrF sikret støtte for denne saken i et samarbeid med Sp og Ap?

Ja, det er bare Frp som sier ja til aktiv dødshjelp. Venstres programkomité ønsket i 2017 å «utrede muligheter for å tillate» aktiv dødshjelp, men det sa landsmøtet nei til.

Bio- og genteknologi

4. KrF ønsker sier også nei til liberalisering av bio- og genteknologilovgivningen?

Ja, her er KrF og Sp Stortingets mest restriktive partier. De fikk flertallet mot seg da Stortinget behandlet temaet i vår, og både Høyre og Ap sa ja til f.eks. eggdonasjon. Ap er f.eks. tilhenger av tidlig ultralyd, noe KrF og Sp sier nei til. Spørsmålet her er hva som skjer i regjeringsforhandlinger, om partiene står ved sine merknader fra i vår.

Ruspolitikk

5. KrF ønsker ingen liberalisering i ruspolitikken. Der får vel partiet problemer?

Ja, her vil KrF, som nå, slite med gjennomslag. Men KrF er også på kollisjonskurs med dagens regjering på dette området og har gått sterkt imot Solberg-regjeringens prøveprosjekt med gratis utdeling av heroin til inntil 400 rusbrukere.

Alkoholpolitikk

6. KrF vil ha en restriktiv alkoholpolitikk – hvor lett er det?

Det er lettere å få gjennomslag for at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast i et samarbeid med Ap og Sp enn på motsatt side. Ingen av de rødgrønne partiene ønsker noen liberalisering i alkoholpolitikken.

Søndagshandel

7. Hva med søndagshandel?

Her har KrF mest å hente på rødgrønt samarbeid. Det har vært Frp, Høyre og Venstre som har ivret for liberalisering, de rødgrønne har strittet imot.

KRLE

8. Ryker K-en i KRLE-faget hvis KrF skal regjere med Ap og Sp?

Neppe, men det kan selvsagt skje – hvis KrF aksepterer det i forhandlinger. Det tidligere RLE-faget ble til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) da KrF forhandlet med Høyre og Frp i Nydalen høsten 2013. Venstre var imot endringen.

Det var også SV og Ap. SV ønsker å fjerne K-en i RLE-faget, noe også et knapt flertall på Aps landsmøte vedtok i 2017. Men hvis ikke Høyre og Frp endrer syn på denne saken, trenger ikke en eventuell mindretallsregjering SVs støtte her.

Privatskoler

9. Hva med private kristne skoler som partiet er opptatt av?

Her blir det neppe store endringer. KrF har vært med på begge forlikene om private skoler/friskoler de siste årene. Partiet inngikk forlik med de rødgrønne i 2007 og med Solberg-regjeringen i 2015. Lite tyder derfor på at retten til å drive skoler med alternativt livssyn vil stå i fare, selv om Ap, SV og Sp generelt er mer imot private skoler enn KrF. Det kan imidlertid blir andre innstramminger i lovverket her.

Flyktning- og asylpolitikk

10. KrF ønsker vel en mer liberal flyktning- og asylpolitikk enn både Ap og Sp?

Ja. KrF krever flere kvoteflyktninger. Det kan de få med Ap og Sp på, kanskje også en noe mer liberal linje når det gjelder asylbarn. Men hverken Ap eller Sp ønsker generelt noen liberalisering. Den interne dragkampen om asylpolitikken internt i Ap er ikke over. På det feltet kan KrF komme til å slite. Det de imidlertid kan oppnå, er en regjering med mindre splittende retorikk enn den Frps statsråder har bidratt til.

Fattigdom

11. Blir de andre med på KrFs ønske om å bekjempe fattigdom i verden?

Ja, i motsetning til Høyre og Frp har både Ap og Sp programfestet at minst en prosent av bruttonasjonalinntekten skal gå til bistand. Men hvor stort bistandsbudsjettet skal være hvert år, kan det likevel bli dragkamp om.

Statlig innblanding i trossamfunn

12. KrF er opptatt av minst mulig statlig innblanding i trossamfunn. Hvordan vil det gå med den saken?

Her kan det bli trøbbel. Ap ønsker å påvirke bl.a. likestilling og krever fra 2020 minst 40 prosent representasjon av kvinner i styringsorganer som forvalter statlig støtte. Kravet gjelder ikke organer som tar stilling til teologiske spørsmål, men kolliderer likevel med KrFs syn.

Kontantstøtten

13. Vil ikke Ap og SV avskaffe kontantstøtten?

Jo, men den rødgrønne regjeringen aksepterte støtten i åtte år. Sp er nemlig for den. Audun Lysbakken og Trygve S. Vedum la om støtten: fjernet den for toåringer og økte den for ettåringer. Det kan eventuelt bli en spissing av støtten mot de minste barna, men støtten blir neppe fjernet.

Klima- og miljøpolitikk

14. Får KrF gjennom sin klima- og miljøpolitikk?

Ja, her er det neppe sannsynlig med store endringer. Lofoten og Vesterålen blir nok vernet i hele perioden uansett hvem som styrer. Kampen for klimakutt kommer til å fortsette, men hvor tett en slik regjering binder seg til SV, vil kunne påvirke hvor «oljevennlig» den blir.

Regionreform

15. KrF har nylig lovet å stå bak regionreformen. Kan de holde det?

Her risikerer KrF et løftebrudd. Men innerst inne er det ikke viktig for KrF å bevare Viken som én region eller å få slått sammen Finnmark og Troms.

Skattelettelser

16. KrF har litt motvillig vært med på store skattelettelser de siste årene. Blir det nå økte skatter igjen?

Det er ikke usannsynlig. KrF har i sitt alternative budsjett så sent som i 2016 gått inn for skatteøkninger. KrF, Sp og Ap – i et budsjettforlik med SV – vil ikke usannsynlig kunne øke inntektsskatten for folk som tjener mye. Det har KrF flere ganger foreslått.

Det er nylig er inngått et skatteforlik mellom regjeringspartiene, Ap og Sp, som bl.a. omhandler en viss nedtrapping av formuesskatten. SV var ikke med på forliket – og formuesskatt er et tema det er uenighet om mellom KrF og Sp på den ene siden og Ap og SV på den andre. Her kan Ap og SV forsøke å få presset opp satsene.

SVs innflytelse

17. – Hvor risikerer ellers KrF å bli dratt mot venstre?

Når det gjelder konkurranseutsetting, vil en ny regjering føre en annen linje. Det kan bety reversering av vedtak KrF har vært med på de siste fire årene, der det er praktisk mulig. Hverken Ap, Sp eller SV har f.eks. støttet jernbanereformen eller selskapet «Nye veier».

18. – Hvor stor innflytelse vil SV få over politikken?

Det vil variere fra sak til sak dersom man forholder seg til KrF-lederens tydelige tale om at han ikke vil regjere med SV. I en opposisjonsrolle vil SV trolig få innflytelse over statsbudsjettet. I andre saker er det ikke unaturlig at en mindretallsregjering kan hente støtte fra flere partier.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)