Politikk

Vedtok gal versjon av Grunnloven på nynorsk. Nå retter Stortinget opp fadesen.

Da Stortinget en vårdag for fire år siden skulle vedta en nynorsk versjon av Grunnloven, vedtok de ved en inkurie galt forslag. Nå skal det rettes opp.

Den opprinnelige Grunnloven forelå bare i én språklig versjon. Nå finnes det to. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

Tirsdag skal Stortinget vedta en rekke språklige endringer i Grunnlovens nynorskversjon. Bakgrunnen for saken er en tabbe som ble begått for fire år siden.

– En inkurie. Et hendelig uhell, uttalte daværende leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg, da han og resten av komiteen ble klar over tabben de gjorde da de første gang vedtok at Grunnloven også skulle komme i nynorsk versjon.

Grunnlov for Kongeriket Norge ...

Stortinget ønsket å modernisere språket i Grunnloven i forbindelse med Grunnlovens 100 års jubileum i 2014. I mai det året vedtok Stortinget nye språkversjoner av Grunnloven: én på bokmål og én på nynorsk.

Den versjonen Stortinget vedtok på nynorsk, var fremmet av Per-Kristian Foss og Anders Anundsen, som begge satt på Stortinget da de i 2012 la frem nynorskforslaget.

Deres opprinnelige forslag ble «språkvasket» for å harmonere med en nynorskversjon fremmet av et utvalg ledet av professor Hans Petter Graver.

Daværende stortingspresident Olemic Thommessen viser frem Grunnloven i forbindelse med jubileet i 2014. Foto: Roald, Berit

Leverte inn gal versjon

Men ved en feil, ble det opprinnelige forslaget til Foss og Anundsen levert inn og stemt over – uten at «nokon» oppdaget det. Først et halvt år senere ble fadesen oppdaget av professor emeritus Finn-Erik Vinje, som hadde jobbet med bokmålsversjonen.

– De vedtok den nest siste versjonen, fortalte han til Aftenposten i 2014.

Men det tar tid å endre Grunnloven. Forslag til endringer krever at to tredjedeler av representantene stemmer for forslagene, som skal fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste. Det skal altså være et valg mellom forslagene fremmes og vedtas.

I september 2016 leverte tre Ap-medlemmer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med daværende leder Martin Kolberg i spissen frem et nytt forslag.

Feilen påvirket ikke lovens betydning

Og det er det Stortinget skal ta stilling til tirsdag.

– Ulikhetene som har oppstått har ingen rettslig betydning, sies det i forslaget. Ifølge Ap-politikerne er forskjellene på det som ble vedtatt og de endringene som nå fremmes, «kun av språklig karakter og endrer ikke meningsinnholdet i Grunnloven».

Det er bare én språklig korreksjon som medfører en realitetsendring. I den gale versjonen sies det at «Det høyrer Stortinget til ... å ta opp lån på rikets kreditt.» Siden det ikke er Stortinget, men Regjeringen, som rent praktisk tar opp lån etter fullmakt, korrigeres mer enn språket her.

Eksempler på endringer

Ellers er endringene små slik som disse eksemplene viser:

Vedtatt versjon: «Berre barn av ei dronning eller ein konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve, og barnet må vere født i lovleg ekteskap.

Nytt forslag: «Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve, og barnet må vere født i lovleg ekteskap.»

Vedtatt versjon: «Den ufødde har òg arverett, og tek sin plass i arvefølgja
så snart ho eller han kjem til verden.»

Nytt forslag: «Den ufødde har òg arverett, og barnet tek sin plass i arvefølgja så snart det kjem til verden.»

Les mer om

  1. Martin Kolberg
  2. Nynorsk
  3. Anders Anundsen
  4. Språk
  5. Stortinget

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Nynorsken har sigra

  2. KULTUR

    Dette er språkfeilene NRK får klager på

  3. POLITIKK

    Arbeiderpartiet åpner for å droppe koronaloven. Det kan gi Stortinget mindre makt over krisetiltak, advarer jurist.

  4. POLITIKK

    Innreiseforbud, karantene og smittesporing ble i vår innført på rekordtid. Nå sås det tvil om bestemmelsene fortsatt er lovlige.

  5. POLITIKK

    Vil hindre mer eller mindre evigvarende utsatt skatt

  6. POLITIKK

    I dag sier Stortinget ja til Acer. Her er elleve spørsmål og svar om vårens heteste EU-debatt.