Politikk

Ap og Sp anklager Høyre for dobbeltspill i finanspolitikken

Høyre bruker store ord om å ta ned oljepengebruken. Men partiet har ingen planer for hvordan, mener regjeringspartiene.

Sps og Aps parlamentariske ledere, Marit Arnstad og Rigmor Aasrud, sier de er lei av det de mener er stor avstand mellom ord og handling i Høyres finanspolitikk.
  • Yngvar Gotaas Bonde
    Journalist

Ap og Sp har sett seg lei på det de mener er et dobbeltspill fra Høyre.

– På den ene siden prøver Høyre å fremstå som veldig ansvarlige med pengebruken. Samtidig fortsetter partiet å love en rekke saker og prosjekter, uten å vise til hvordan alt dette skal finansieres.

Det sier Rigmor Aasrud parlamentarisk leder i Ap.

– Høyre skaper forventninger både på kort og lang sikt. Men de er ikke i stand til å innfri disse uten å bruke mer oljepenger eller øke skattene, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Sp.

Et skinnkutt

Siden partiet forlot regjeringskontorene forrige høst, har Høyre argumentert for en nøktern finanspolitkk. Dette er begrunnet med at partiet vil unngå å legge ytterligere press på renten.

Partiet foreslo innsparinger på 5,4 milliarder kroner i sitt alternativ til revidert nasjonalbudjsett. Det fikk det til ved blant annet å kutte i budsjettene til kommunene og fylkeskomunnene, som i år har hatt ekstraordinært høye inntekter.

I tillegg foreslo Høyre å reversere regjeringens fjerning av karensåret og styrking av arbeidsavklaringsordningen (AAP).

– Det er jo ikke akkurat midler man kan dekke inn budsjettene med i fremtiden. Man kan ikke si at man tar ned oljepengebruken ved å bruke ekstraordinære inntekter, sier Aasrud.

De to parlamentariske lederne lister opp tre områder hvor de mener det er langt mellom ord og handling i Høyres finanspolitikk:

  • Strømstøtte til bedrifter.
  • Offentlige byggeprosjekter.
  • Samferdsel.

Høyre foreslo i januar å kompensere bedrifter som rammes av høye strømpriser. Partiet satte opprinnelig av to milliarder til en slik ordning.

I Høyres alternative budsjett bevilget partiet kun 500 millioner til ordningen.

– Det henger ikke helt på greip, sier Aasrud. Hun mener Høyre skaper falske forevntninger med å foreslå én sum og så bevilge en annen.

Bygg og samferdsel

Men det er først og fremst de langsiktige kostnadene ved offentlige byggeprosjekter som ikke Høyre har tatt innover seg, mener de.

Arnstad trekker frem campus-samlingen på NTNU som eksempel. Regjeringen fikk redusert kostnadene ved samlingen fra 11 til 7 milliarder.

– Vi sa at kostnadene ved dette prosjektet måtte ned. Da svarte Høyre, i Adresseavisen, at kuttplanene måtte reverseres.

– Men Høyre gikk vel etterhvert ut og støttet kuttet i NTNU-samlingen?

– Det kan være, men de foreslo først å opprettholde den opprinnelige bevilgningen. Det er helt åpenbart at de i utganspunktet var imot dette kuttet, sier Arnstad.

Også på samferdselsfeltet kritiserer de Høyre for å være lite sparevillige.

– Vi har sagt at vi må gå gjennom den nasjonale transportplanen (NTP). Det er helt nødvendig å nedskalere flere av prosjektene som ligger inne i den. Da signaliserte Høyre at de vil gjennomføre alle prosjektene i NTP som planlagt, sier Aasrud.

Det kommer ikke fremtidens offentlige budsjetter til å tillate, mener Aasrud. Det vil bli trangere tider – også for staten.

– En absurd påstand

– Bedriver dere et dobbeltspill i finanspolitikken, Henrik Aasheim?

– Det er en helt absurd påstand, sier Høyres nestleder.

– Men dere kritiseres for å motsette dere regjeringens konkrete kutttiltak, samtidig som dere maner til nøkternhet i finanspolitikken?

– Vi mener også at det er nødvendig å revurdere mange prosjekter i tiden fremover. Men det som er litt vanskelig, er å ta stilling til kutt som ikke er lagt frem ut over i pressemeldinger.

Han viser til nettopp NTP. Der savner han en konkretisering av regjeringens foreslåtte kutt.

– Vi har også sagt at vi kan være med på å utsette eller endre prosjekter som ligger inne i NTP. Men da må regjeringen først legge frem hvilke prosjekter de foreslår å nedskalere, utsette eller fjerne, sier han.

Heller ikke når det gjelder offentlige byggeprosjekter, kjenner Aasheim seg igjen i regjeringpartienes beskrivelse.

– Ingen er imot å få mer ut av pengene. Men når det gjelder så store kutt som for eksempel ved campus-samlingen på NTNU, er det klart at vi vil se detaljene i kuttet, sier han.

Han forklarer at alle regjeringer er opptatte av å få ned kostnadene ved byggeprosjekter. Det hadde Høyre også gjort om partiet satt med regjeringsmakten, sier Aasheim.

Og hvorfor manglet det halvannen milliard til strømstøtte i Høyres alternative budsjett?

– Det gikk et halvt år fra vi foreslå ordningen, til vi bevilget penger til den i vårt budsjett. Mye skjedde på den tiden. I tillegg kom det frem en del ny informasjon om bedrifters strømavtaler.

– I tillegg hadde vi en helt tydelig plan for hvordan vi skulle finansiere en slik ordning: Vi ville endre strømstøtten for husholdningene slik at den i større grad traff dem med lave inntekter. Pengene vi hadde spart der, kunne finansiert strømstøtteordningen for bedriftene, sier Aasheim.

Les mer om

  1. Oljepenger
  2. Marit Arnstad
  3. Rigmor Aasrud
  4. Høyre