Kontrolløren som kontrollerer seg selv
Det er opp til politikerne selv om det skal gis innsyn i dokumenter som angår deres egen eller partifellers privatøkonomi. Slik kan det ikke lenger være, mener fremtredende jusprofessorer.
Aftenposten har i en serie artikler avslørt hvordan politikere nyter godt av ordninger de har laget for seg selv. Og hvordan Riksrevisjonen gjennom en årrekke lot være å revidere stortingsadministrasjonens kontrollrutiner med disse ordningene.
Både Riksrevisoren og statsministeren har offentlig takket pressen for å ha rullet opp pendlerbolig-sakene.
Men det de færreste vet, er at pressens innsyn når som helst kan stanses av det til enhver tid sittende politiske flertallet på Stortinget.
Det øverste organet som avgjør om Stortingets dokumenter skal hemmeligholdes, er presidentskapet. Her sitter de samme politikerne som har vedtatt ordningene de selv nyter godt av.
Retningslinjene for tildeling av pendlerbolig er for eksempel vedtatt av Stortingets presidentskap. Møtene går bak lukkede dører.
I arbeidet med pendlerbolig-sakene har Aftenposten bedt om innsyn i flere dokumenter. Ett av mange dokumenter Stortinget ikke vil gi fullt innsyn i, er dette skjemaet.
Det viser hvilke politikere som disponerte gratis pendlerbolig i 2014, og om politikerne har rapportert om bruken slik reglene krever:
Stortingsadministrasjonen begrunner hemmeligholdet med offentlighetsloven § 24 tredje ledd. Det betyr at administrasjonen mener opplysningene er egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger, eller utsette enkeltpersoner for fare.
Administrasjonen har også sladdet deler av dokumenter som gjelder tildeling av pendlerboliger til fungerende stortingspresident Tone W. Trøen. Sladdingen kan være helt legitim.
Men stortingets administrasjon har gitt Aftenposten beskjed om at hvis vi vil klage på denne sladdingen, vil klagen bli behandlet av Stortingets direktør. Hun er direkte underordnet Stortingets presidentskap, som ledes av Tone W. Trøen frem til nytt presidentskap er valgt.
Administrasjonen har håndtert saken helt i tråd med loven. Stortinget har nemlig laget en egen lov om dokumentoffentlighet på Stortinget.
Den sier at stortingsledelsen selv skal være klageinstans for alt administrasjonen ønsker å holde hemmelig, også når det gjelder stortingspolitikernes egne goder:
- Hvis ansatte i Stortingets administrasjon ønsker å hemmeligholde dokumenter, er Stortingets direktør klageinstans.
- Hvis Stortingets direktør hemmeligholder dokumenter, er Stortingets presidentskap klageinstans.
Det betyr at de samme politikerne som pressen gransker, selv har makt til å avgjøre hvor mye innsyn pressen skal få.
Eller at direktøren risikerer å være klageinstans i saker som gjelder innsyn i dokumenter som kan avdekke feil hun selv er ansvarlig for.
Aftenpostens artikler har blant annet avdekket at politikere har fått tildelt pendlerboliger de ikke har krav på.
Flere jusprofessorer tar nå til orde for lovendringer.
– Stortinget bør opprette en uavhengig klageinstans
Dersom pressen ber om innsyn i dokumenter som kan kaste et kritisk søkelys på toppledelsen i en kommune, er det verken rådmannen eller kommunestyret som avgjør om dokumentene skal offentliggjøres.
Det er det bare Statsforvalteren i fylket som har myndighet til. Det er de som klageinstans i slike saker. Spørsmålet om hemmelighold blir dermed avgjort av et miljø som ikke har ansvar for eventuelle feil eller misligheter som kommer frem i dokumentene. Statsforvalteren regnes som en uavhengig klageinstans i relasjon til kommunene.
Nå mener flere fremtredende jusprofessorer at Stortinget bør vedta det samme for dokumentinnsyn i Stortingets administrasjon.
– I lys av de siste sakene om pendlerboligene, må Stortinget spørre seg om de av hensyn til tilliten til Stortinget bør opprette en uavhengig klageinstans i saker om dokumentinnsyn hos Stortingets administrasjon eller regulere habilitet i Stortingets reglement.
Det sier Erik Holmøyvik. Han er professor ved Universitetet i Bergen og ekspert på Grunnloven og konstitusjonell rett.
– Vil fjerne mistenksomhetens slør
Holmøyvik påpeker at verken regjeringen eller Stortinget er underlagt forvaltningslovens regler om habilitet. Regjeringen praktiserer i dag habilitetsvurderinger på såkalt ulovfestet grunnlag.
– Betyr det at stortingspresidenten kan fatte vedtak om at dokumenter om hans eller hennes pendlerbolig skal hemmeligholdes?
– Ja, men da som en flertallsbeslutning i Presidentskapet.
Holmøyvik poengterer at det er et politisk spørsmål om Stortinget ønsker et slikt uavhengig klageorgan eller interne habilitetsregler. Selv mener han det kan være klokt:
– Det vil fjerne mistenksomhetens slør over dem som må fatte vedtak i saker som gjelder dem selv. Det vil ikke overraske meg om noe slikt kommer på plass, sier Holmøyvik.
– Stortinget har ved tidligere anledninger vært bevisst på å vise åpenhet for å motvirke inntrykk av rolleblanding. For eksempel ved opprettelsen av et register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser.
– Bukken og havresekken
– Dette er bukken og havresekken. Det er ikke bra. Hva skal man gjøre med det? Det er ikke noe annet å gjøre enn å endre reglene rett og slett, sier Arvid Aage Skaar.
Han er professor emeritus og ekspert på skatterett og skatteforvaltningsrett ved Universitetet i Oslo.
– Om det blir Riksrevisjonen eller noen andre, må utredes nærmere. Det kan i alle fall ikke være Stortinget selv. Vitsen med en klageordning er at man skal kunne få en selvstendig overprøving av vedtaket. Det får du ikke hvis klagen skal vurderes i det samme miljøet som fattet avslaget i første instans. Alle habilitetsregler handler om tillit til den som treffer vedtaket.
– Alvorlig for demokratiet
– Det er behov for klargjøring av hvilke regler om offentlighet som skal gjelde for Stortinget, mener Christoffer Conrad Eriksen.
Han er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og ekspert på offentlig rett og juridisk metode.
– Debatten som har oppstått etter sakene om pendlerboliger, har reist flere uavklarte spørsmål om hvorvidt Stortinget selv følger de reglene som gjelder. Og hva administrasjonen eller presidentskapet bygger på i sine vurderinger. Det kan svekke tilliten til Stortinget. Det er alvorlig for det norske demokratiet.
– Betyr det at du tenker at vi vil være tjent med en uavhengig klageinstans?
– Akkurat hvordan det bør løses, bør utredes. Og det bør prioriteres.
