Politikk

Én visste lite. To visste alt, men sa ikke noe: Slik ble kontrollorganet villedet om eksport av arbeidsavklaringspenger.

Kunne man ta med seg arbeidsavklaringspenger til utlandet? Hvordan var reglene? Da Norge skulle svare dem som overvåker EØS-avtalen, ble bare halve sannheten fortalt. De som visste, holdt munn.

Bente Angell-Hansen, president i ESA, sier hun legger til grunn at de opplysningene ESA mottar fra myndighetene i landene de fører tilsyn med, er riktige. Foto: Heiko Junge/ NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Hvordan Norge praktiserte det regelverket som nå står i sentrum for hele trygdeskandalen, sto på dagsordenen på et svært viktig møte i oktober 2017. Utgangspunktet var tilsyn med hvordan Norge fulgte opp EØS-avtalen. På dette møtet fikk tilsynsorganet, ESA, høre om en norsk virkelighet som kun fantes på papiret.

– Det kan virke som at Norge har villedet ESA i saker som går rett inn i trygdeskandalen, sier Freddy André Øvstegård, SVs medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

ESA-sjefen selv, president Bente Angell-Hansen, sier i en e-post at «ESA legger til grunn at de opplysningene vi mottar fra myndighetene i landene vi fører tilsyn med, er riktige.»

ESA skal føre tilsyn

Frihandelsområdet EFTA består av fire europeiske land, som ikke er medlemmer i EU. Tre av dem – Norge, Island og Liechtenstein – har en omfattende avtale med EU. Den heter EØS-avtalen. Og for å overvåke at EFTA landene forholder seg til EØS-avtalen på riktig vis, er det opprettet et organ: ESA.

Et «pakkemøte» er et årlig møte mellom Norge og ESA der man utveksler informasjon og løser eventuelle problemsaker.

I oktober for to år siden sto ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) på dagsordenen, altså Nav-stønaden som har ført til nesten alle dommene i trygdeskandalen:

  • Kunne man ta med seg AAP til utlandet?
  • Hvordan var det norske regelverket?
  • Fikk man med seg AAP hvis man flyttet til et annet eller bare oppholdt seg i et annet EU/EFTA-land?
  • Hvordan lar dette seg forene med folketrygdlovens bestemmelser (§11–3) der det sies at «er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet oppholder seg i Norge?

Forsøk på avklaring på formøte

27. oktober 2017 avholdes pakkemøtet.

Arbeids- og sosialdepartementet og Nav har et forberedende møte dagen før. Én av fem fra ulike avdelinger i Nav som deltok på møtet, stilte der spørsmål om man kunne bruke folketrygdloven til å gi avslag på arbeidsavklaringspenger fordi man oppholdt seg i EU/EØS-land.

Han oppgir at han hadde forberedt spørsmålet godt og visste akkurat hva han skulle spørre om. Men han opplevde at han ikke fikk noen respons.

Dette kommer i frem i rapporten fra internrevisjonen i Nav, som har kartlaget alt som gikk galt internt og bidro til skandalen. Rapporten oppgir ikke navn på noen av personene fra Nav som var involvert i ESA-møtet om arbeidsavklaringspenger.

Referatet viser at ESA ikke fikk riktig bilde

Tre dager etter pakkemøtet får de som satt som «bisittere» på møtet fra Navs side, oversendt ESAs oppsummering av møtet. Den viser at overvåkingsorganet på flere punkter ikke sitter igjen med et korrekt bilde.

Ifølge ESAs oppsummering er det blitt uttalt på møtet at norsk lovgivning omfatter muligheten til å ta ut AAP under utenlandsopphold og at dette gjelder både om man er bosatt i et annet EØS-land eller bare oppholder seg der. Og hvis det oppstår en konflikt mellom folketrygdens bestemmelser og EUs trygdeforordning, går forordningens ønske om fri bevegelse foran.

«At praksisen i Nav er å gi avslag på AAP under utenlandsopphold med bakgrunn i bestemmelsen i folketrygdlovens §11–3 om krav om opphold i Norge, blir ikke formidlet til ESA,» sies det i rapporten.

Én visste lite. To visste alt, men sa ikke noe

Rapporten fortsetter slik:

«Den som representerte direktoratet som bisitter på pakkemøtet, har oppgitt at hun ikke hadde EØS-kompetanse og heller ikke kjente til Navs praksis i disse sakene. De to fra Nav Nordre Aker som var bisittere på møtet, har oppgitt at de kjente til Navs praksis, men at deres rolle kun var å svare vedrørende sin klagesak.»

Nordre Aker behandler søknader fra EØS-borgere som oppholder seg i Norge. Og den konkrete klagesaken som var utgangspunkt for at ESA og Norge gikk en ekstra runde om eksport av arbeidsavklaringspenger, var en klage fra en som ville flytte til Sverige.

SV: Kan virke som ESA ble villedet

– Her har bisittere fra Nav vært på et møte og ikke fortalt om hva som er praksisen i Norge. Det fremstår som veldig underlig at de to som faktisk visste hva som var praksis, ikke fortalte om dette. Det kan være grunn til å stille spørsmål om det har vært en kultur for ikke å informere om den norske praksisen, sier Eva Kristin Hansen.

Arbeiderparti-politikeren er saksordfører for trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Freddy André Øvstegård, som mener ESA ble villedet, kaller det «veldig alvorlig» at «det har foregått på møter der også Arbeids- og sosialdepartementet var til stede.

ESA- president Angell-Hansen, antyder at siste ord ikke er sagt i denne saken. ESA mottok nylig svar fra Norge på elleve spørsmål om NAV-skandalen.

– Dialogen vi har hatt, herunder på pakkemøtet i 2017, er en del av dette sakskomplekset. ESA vil nå gå grundig igjennom svarene fra norske myndigheter, sier hun.

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. EØS
  3. Trygdeskandalen
  4. Nav
  5. ESA
  6. EU
  7. Arbeids- og sosialdepartementet