Politikk

Her er fem spørsmål og svar om kritikken mot Stortingspresidenten

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Jeg kan ikke huske å ha vært borti noe tilsvarende, sier professor Eivind Smith.

  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

Bakgrunnen for kritikken mot presidentskapet er at Stortinget oppnevnte Solbakken-utvalget for å evaluere Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget).

Stortingets kontrollkomité har sendt Stortingets presidentskap et brev der den ber om nærmere kommentarer og opplysninger om hvordan presidentskapet har behandlet denne saken. Brevet er en kraftig kritikk av presidentskapet.

Hvor alvorlig er det som kommer frem?

Det er en enstemmig komité som står bak, med andre ord representanter fra alle partier.

– Saken er ytterst uvanlig, og det er oppsiktsvekkende at en enstemmig komité kritiserer sitt eget presidentskap. Hvis hovedtrekkene i den historien som nå trer frem, blir stående, er det alvorlig, mener professor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo (UiO).

UiO-professoren sier at det er vanskelig å forstå hvordan presidentskapet i det hele tatt kan ha gjort dette.

Han tar forbehold om at presidentskapet ennå ikke har gitt noe svar, men sier samtidig at brevet virker veldokumentert.

  • Stortingspresidenten avviser imidlertid all kritikk.

Stortingspresident Olemic Thommessen Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Hva kritiseres Stortingets presidentskap for?

  • Etter forslag fra en enstemmig kontrollkomité ga Stortinget Solbakken-utvalget mandatet som det skulle jobbe etter, deriblant det følsomme temaet om hvordan man kan sikre demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere. Selv om presidentskapet hadde god kjennskap til hvordan Stortinget hadde uttrykt seg, skal det opprinnelig ha holdt tilbake dette mandatpunktet, ifølge brevet fra kontrollkomiteen. Det ser altså ut til at presidentskapet på den måten handlet på tvers av Stortingets klare ønske.
  • Presidentskapet skal gjentatte ganger ha forsøkt å frita EOS-utvalget og dets sekretariat for den lovpålagte taushetsplikten i kontakten med Solbakken-utvalget, selv om loven tydelig sier at dette ikke er mulig.
  • Presidentskapet ga seg likevel ikke, og til slutt brukte EOS-utvalget sin lovbestemte adgang til å sende en såkalt særmelding – en hastemelding – til Stortinget. Men denne la ikke Presidentskapet frem for Stortinget og kontrollkomiteen. Etter mange uker ble meldingen – uten noen form for forklaring – foreslått «vedlagt protokollen». Brevet fra kontrollkomiteen går langt i å antyde at formålet var å skjule den sterke kritikken av presidentskapet som kom frem i hastemeldingen.
  • Istedenfor å legge frem EOS-utvalgets hastemelding, utformet presidentskapet forslag til midlertidig lovhjemmel for å unnta EOS-utvalget for taushetsplikt. Denne ble vedtatt i Stortinget, men uten at parlamentarikerne ble gjort kjent med bakgrunnen for lovhjemmelen – nemlig hastemeldingen og kritikken fra EOS-utvalget.

Regjeringen har en grunnlovsfestet opplysningsplikt overfor Stortinget.

– Selv om bestemmelsen ikke gjelder for Presidentskapet, er det grunnleggende for Stortingets arbeid at man ikke underslår viktige opplysninger, slik kontrollkomiteen mener at har skjedd her, sier Smith.

Hvilken myndighet har Stortingets presidentskap?

Presidentskapets oppgave er å legge til rette for at Stortinget kan gjøre jobben sin. Det har ingen selvstendig myndighet på vegne av Stortinget, men kan tildeles myndighet i bestemte saker.

Generelt har presidentskapet forslagsrett. For eksempel kan presidenten foreslå voteringsorden i kompliserte saker eller å avslutte en langdryg debatt. Men det er Stortinget som bestemmer om man skal ta forslaget til følge.

Hva kan skje videre i denne saken?

Stortingets presidentskap må i første omgang svare på kontrollkomiteens brev. Hvis komiteen så fastholder kritikken, vil den avgi en innstilling om saken til Stortinget, som vil avgjøre om man vil komme med kritikk av presidentskapet.

– Hvis det skulle bli resultatet av Stortingets behandling, og med det grunnlaget som det nå ligger an til, vil det være knusende. Hvis jeg selv hadde sittet i presidentskapet, ville jeg i så fall ha vurdert å be meg fritatt fra dette vervet, mener Smith.

I utgangspunktet er medlemmer av presidentskapet valgt for ett år av gangen – det skjer når Stortinget konstitueres i begynnelsen av oktober – men i praksis pleier medlemmene å bli gjenvalgt for hele stortingsperioden på fire år.

Hvis en femtedel av stortingsrepresentantene skriftlig krever nytt valg av presidenten eller visepresidenten, skal Stortinget gjennomføre et nytt valg.

Det forekommer at det skjer endringer i presidentskapet underveis, for eksempel hvis en statsråd går ut av regjeringen og vender tilbake til Stortinget, slik at varaen må tre ut av Stortinget.

Hvem er ansvarlig for de feilene kontrollkomiteen mener å ha funnet?

Enten har presidentskapet kollektivt behandlet saken eller så har den blitt delegert til Stortingspresidenten fordi den er sensitiv på grunn av de hemmelige tjenestene.

– I brevet fra kontrollkomiteen nevnes i tillegg Stortingets direktør, og vi må anta at administrasjonen er brukt i denne saken, både når det gjelder den nokså merkelige lovtolkningen som Presidentskapet fastholdt og når det gjelder det interne arbeidet med meldinger og andre dokumenter, påpeker UiO-professoren.

Utgangspunktet er likevel at Presidentskapet kollektivt må ta ansvar.

– Dermed er det i første rekke stortingspresident Olemic Thommessen som må ta støyten, fremholder professor Smith.

Stortingets presidentskap består av Stortingspresidenten og fem visepresidenter.

Les mer om

  1. Olemic Thommessen
  2. Stortinget
  3. Grunnloven