Politikk

Statsråden må svare etter at Nødnett-direktør fikk toppjobb hos leverandøren

Hans Fredrik Grøvan (KrF) i Kontroll- og konstitusjonskomiteen krever at justisminister Anders Anundsen (Frp) vurderer nødnett-direktørens overgang.

I ni år jobbet Dagfinn Sjøvik i ledelsen i Direktoratet for nødkommunikasjon (bildet), som en av statens viktigste medarbeidere i Nødnett-prosjektet til rundt seks milliarder kroner. Nå er han blitt toppsjef for leverandøren som fikk kontrakten.
  • Nina Selbo Torset
    Journalist

Aftenposten kunne tidligere denne uken fortelle at prosjektdirektøren for det omdiskuterte nødnettprosjektet har gått over i ny stilling. Dagfinn Sjøvik er blitt toppsjef i Motorola Solutions, leverandøren som fikk milliardkontrakten med staten på å bygge ut systemet.

Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) synes den tidligere nødnettdirektørens overgang er problematisk og krever at statsråden gjør en grundig vurdering av saken.

– Prosjektdirektøren har hatt en nøkkelrolle i utbyggingen av nødnett og kontakten med leverandøren. At han, med sin kompetanse og bakgrunn, går over til Motorola kan gi dem en urettmessig fordel på markedet i forhold til andre leverandører, sier Grøvan til Aftenposten.

Dette er problematisk, mener Grøvan, på grunn av kravet om likebehandling av leverandører i regelverket for offentlige ansettelser.

  • Her kan du lese mer om Sjøviks overgang: Fikk tilbud, søkte ikke

Krever svar fra Anders Anundsen (Frp)

Grøvan er medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget og har sendt inn skriftlig spørsmål til justisminister Anders Anundsen (Frp) om saken:

«Mener statsråden det er helt uproblematisk at en tidligere prosjektdirektør i DNK, som har hatt en nøkkelrolle i nødnettutbyggingen, blir toppsjef hos leverandøren Motorola, eller er statsråden enig i at denne type overganger kan bidra til å redusere tilliten til offentlig forvaltning generelt og til nødnettprosjektet spesielt?»

Anundsen må svare på spørsmålet innen seks virkedager. DNK er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

– Hva forventer du at statsråden foretar seg i denne saken?

– Jeg vil forvente at han gjør en grundig vurdering av de uheldige sidene ved en slik overgang. Også forventer jeg at de vurderer å legge restriksjoner – for eksempel i form av karantenetid – på lignende overganger i fremtiden, som gjør at en aktør ikke får en direkte konkurransefordel, sier Grøvan.

Aftenposten har vært i kontakt med Justisdepartmentet, som opplyser at de vil svare på stortingsrepresentantens spørsmål på vanlig måte og ikke vil kommentere saken i pressen før det.

Sjøvik ønsker ikke å kommentere Grøvans utspill.

Direktøren ble ikke ilagt karantenetid

Den tidligere prosjektdirektøren for Nødnett er ilagt saksforbud rundt «sluttforhandlingene av nødnettkontrakten», men denne gjelder maksimalt seks måneder etter tiltredelsen i juli i år.

Han er ikke ilagt karantenetid. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har opplyst til Aftenposten at problemstillingen «ble vurdert grundig».

– Sjøvik hadde ikke klausul om karantenetid i sin arbeidsavtale med DNK, noe som ikke er unormal praksis i staten. Med bakgrunn i dette ble det vurdert at det måtte fremlegges tungtveiende grunner for å ilegge Sjøvik de sterkeste sanksjonene, skriver DNKs informasjonssjef Gunnel Helmers i en epost til Aftenposten

Inge Lorange Backer, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo, mener Sjøvik burde ha vært ilagt maksimum karantenetid.

– Dette er en type overgang som vi gjerne skulle vært foruten – det er denne type sidebytter som bidrar til å redusere tilliten til offentlig forvaltning, sa Backer da Aftenposten først omtalte overgangen.

– Mindre klarhet enn noen gang

Backer mener også at regelverket for slike overganger bør være strengere, ved at det bør kunne ilegges lengre karantenetid. Han får støtte fra professor Mads Andenæs ved Institutt for privatrett.

– Her er jeg helt enig i Backers vurderinger. Det er større grenseflater og mindre klarhet enn noen gang i overgangene fra offentlig til privat sektor, og vi må regne med at det blir flere slike saker fremover.

– Vi har en klar interesse av at det skal være mulig å bytte jobb fra offentlig til privat sektor, men da trenger vi klare spilleregler, og jeg er i enig med Backer i at det er nødvendig med strengere regler, sier Andenæs.

Les mer om

  1. Nødnett
  2. Hans Fredrik Grøvan
  3. Anders Anundsen
  4. Politikk