Politikk

Retorikkforsker: – Sylvi Listhaug bør endre måten hun snakker på

Innvandrings- og integreringsministerens språkbruk bidrar til å legitimere negative holdninger som kan eskalere til hatretorikk, mener forsker.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) får kritikk for måten hun ordlegger seg på. Her fotografert under en 1.mai-tale i år.
  • Caroline Enge

«Den siste tiden har vi hatt mye debatt på siden min. Det synes jeg er bra. Det som ikke er fullt så bra er at ytterpunktene har fått dominere. Det kommer personer som kommer med fremmedfiendtlige holdninger som jeg ikke setter noe pris på», skriver innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i et innlegg på sin egen Facebook-side.

Etter hennes seneste uttalelser om at vi i Norge spiser svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt, mener flere at hun kan takke seg selv for de negative innleggene.

– Hat og vold har aldri dukket opp fra ingenting, skriver Nicholas Wilkinson i Akershus SV i et debattinnlegg på ap.no som har skapt stort engasjement.

Han mener Listhaug «pisker opp stemningen hos folk de færreste vil møte ute på gaten en sen kveld».

– Peker ut retningen

Førsteamanuensis Anna Birgitta Nilsen, HiOA.

– Wilkinson har helt rett i eksemplene han trekker frem. Enkeltvis kan disse uttalelsene forklares bort, men når man ser på helheten, bidrar hun til å rette mistenksomhet mot en gruppe mennesker, sier Anne Birgitta Nilsen.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og har blant annet forsket på hatretorikk. Hun mener Listhaugs ord kan peke debatten videre i negativ retning.

– Disse uttalelsene er egnet til sverte en gruppe. Det typiske ved hatretorikk er at mildere utsagn fra politisk hold kan fyre oppunder negative holdninger, og så blir det verre og verre, sier Nilsen.

Men at Listhaugs ord kan fremprovosere vold, er hun ikke enig i.

– Det blir for drøyt å si at uttalelsene oppfordrer til konkrete handlinger, sier Nilsen.

  • Har du fått med deg denne? Sylvi Listhaugs «griseprat» vekker oppsikt i utlandet.

– En bevisst strategi

Stipendiat ved institutt for informasjons - og medievitenskap ved Universitet i Bergen, Ida Vikøren Andersen, har forsket på innvandringsdebatten på nettet.

Hun sier kommentarfeltene ofte er bedre enn sitt rykte, men at Listhaugs uttalelser kan være med på å polarisere debatten.

– Det hun gjør, er å bidra til å legitimere holdninger som kanskje ikke har vært like lette å stå for tidligere, sier Andersen.

Hun påpeker at flere av uttalelsene som trekkes frem er løsrevet fra den egentlige konteksten. De er i alle tilfeller egnet for å provosere.

– Hun stiller seg lagelig til for hugg, og vet nok godt at folk vil tolke noen av tingene hun sier i verste mening. Det gjør de jo, også, sier Andersen.

– Deretter kan hun gå ut og si at hun ikke mente det sånn. Det er ingen tvil om at det er en strategi for å få oppmerksomhet rundt sine standpunkt, fortsetter hun.

Stipendiat Ida Vikøren Andersen mener Listhaug vet at folk vil tolke noe av det hun sier i verste mening.

Har stort ansvar

Listhaugs Facebook-innlegg om svin og alkohol fikk mange tilbakemeldinger. Hun har fått kritikk for at en kommentar som oppfordret til å drepe muslimer lenge ble stående under saken, skriver blant andre Dagsavisen.

– Hvor stort ansvar har politikere for hvordan folk tolker det de sier?

– Som minister, men også en populær politiker og rollemodell for mange, har Listhaug et stort ansvar. Hun bidrar til å legitimere negative holdninger, og bør endre måten hun snakker på, mener Nilsen.

Gullstoler, lykkejegere og alkohol-utspillene er blant temaene som dermed ikke bør gjenopptas, ifølge Nilsen. Hun har tidligere skrevet i Aftenposten om Siv Jensens bruk av ordet «snikislamisering».

– At flyktninger bæres på gullstol, eller at nordmenn skal drikke alkohol, er direkte uansvarlige ting å si. Det er fint med flere stemmer i debatten, men man må ikke snakke på vegne av de som sitter og tøver, mener Nilsen.

  • Les også:
Les også

10 sitater som viser at Sylvi Listhaug liker å slå med storslegga

– Fyrer opp Listhaugs motstandere

Andersen mener ikke bare Listhaugs utsagn, men både hennes meningsmotstandere og mediene bidrar til å polarisere debatten.

– Jeg er ikke er helt enig i premisset for Wilkinsons debattinnlegg. Han sauser litt sammen, og kobler Listhaugs ytringer med terror og hendelser hun ikke har hatt noe med å gjøre, sier hun.

Anna Birgitta Nilsen synes også påstandene er litt i meste laget.

– Debattinnlegget er litt retorisk. Det er riktig at ord kan skade, men dette er åpenbart et innlegg som skal fyre opp de som allerede er mot Sylvi Listhaug. De som er sinte på henne vil bli enda sintere, mens de som liker henne vil like henne bedre, sier Nilsen.

Listhaug: Kommer til å fortsette å snakke tydelig

Aftenposten oversendte tirsdag morgen følgende spørsmål til Listhaug.

- Hva sier hun til kritikken - kan det være at ordene Listhaug bruker bidrar til de mange ekstreme innleggene på facebooksiden hennes?

– Er det en bevisst strategi for å få oppmerksomhet?

– Hvilket ansvar har Listhaug for at det hun ikke sier ikke oppfattes som en legitimering av ekstreme holdninger mot innvandrere?

Disse er ikke blitt konkret besvart, men tirsdag kveld sendte Listhaug følgende kommentar gjennom kommunikasjonsavdelingen i Justisdepartementet:

«Det første både ekspertene og Wilkinson bør gjøre er å se på hva som er sant. Meningene og holdningene han tillegger meg knyttet til mine gamle uttalelser stemmer ikke overens med virkeligheten.

Jeg har en direkte, ærlig og saklig tilnærming til alle saker. Jeg kommer til å fortsette å snakke tydelig og ikke pakke ting inn i bomull. Utfordringer bør belyses og diskuteres, ikke skyves under teppet.»

Les også

  1. Listhaug, retorikken din fremmedgjør min avholdsfar, mine venner og de få som bruker et heldekkede plagg | Robert Bjørn

  2. Amal Aden truet etter innlegg om integrering

  3. Vil integrere for 500 mill. kroner mer

Les mer om

  1. Sylvi Listhaug
  2. Innvandring
  3. Retorikk
  4. Debatt
  5. Facebook