Regjeringens eksperter vender tommelen ned for åpne kundelister

Regjeringens ekspertutvalg mener det ikke er mulig å lage et uttømmende register over alle private, personlige og yrkesmessige bindinger hos en statsråd eller statssekretær.

De siste ukene har det stormet rundt den ferske statssekretæren Kristoffer Thoners hemmelige kundelister.

I 2018 satte Solberg-regjeringen ned et utvalg som skulle vurdere hvordan slike tilfeller skulle løses. Konklusjonen ble klar i sommer.

Ekspertene ber regjeringen se etter andre måter enn åpne kundelister for å løse problemet med bindinger til tidligere oppdragsgivere. Det er konklusjonen i en rapport Aftenposten har fått innsyn i.

Rapporten har ligget et halvt år til vurdering hos kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Arbeidsgruppen har blant annet sett på konsekvensene for taushetsplikten. Både for avtalebasert taushetsplikt i næringslivet og taushetsplikt som gjelder for yrkesgrupper som advokater og medisinsk personell.

Tilfellet Listhaug

Solberg-regjeringen utnevnte Frps Sylvi Listhaug som landbruksminister i 2014 og Julie Brodtkorp som statssekretær ved Statsministerens kontor i 2013. Begge kom rett fra kommunikasjonsbransjen.

Aps Martin Kolberg og Sps Marit Arnstad fremmet da et forslag med krav om at kundelistene skulle offentliggjøres. Forslaget ble ikke vedtatt.

I 2018 fremmet SV en kopi av forslaget med to tillegg:

• Ordningen skal også gjelde statssekretærer.
• Politikerne skal ikke bare oppgi tidligere oppdragsgivere, men også innholdet i oppdraget.

Også dette forslaget ble nedstemt av det borgerlige flertallet. I stedet vedtok Stortinget å anmode regjeringen om å «utrede og sende på høring forslag om endring» i loven.

– Falsk trygghet

Arbeidsgruppen med medlemmer fra regjeringsadvokaten, kommunal- og justisdepartementet oppsummerer slik:

• Det er mulig å utforme en rapporteringsordning. Men hvis rapporteringsplikten skal vike for lovbestemt taushetsplikt, og da særlig taushetsplikten om forretningshemmeligheter i forvaltningsloven, vil forslaget imidlertid «reelt sett ha lite innhold».
• Selv om lovforslaget endres slik at rapporteringsplikten går foran lovbestemt taushetsplikt stiller arbeidsgruppen seg «tvilende til om ordningen er egnet til å oppnå den tilsiktede effekten».
• Et uttømmende register over alle private, personlige og yrkesmessige bindinger hos en statsråd eller statssekretær er det hverken mulig eller ønskelig å utforme.
• Arbeidsgruppen er usikker på merverdien av å registrere opplysninger knyttet til to år av yrkeslivet for enkelte regjeringsmedlemmer. I verste fall kan en slik ordning innebære falsk trygghet for at man har oversikt over alle situasjoner som kan medføre inhabilitet.

Konklusjonen er i praksis en juridisk jordpåkastelse av stortingsvedtaket:

«Arbeidsgruppens hovedanbefaling er derfor at man ser etter andre måter å skape oppmerksomhet om habilitetsregler og bindinger hos statsråder og statssekretærer.»

Sp vil ikke legge forslaget dødt

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad sier at problemene «ikke må brukes som barriere mot åpenhet om hvem du har hatt som oppdragsgiver».

– Jeg har forståelse at det kan være noen problematiske grenser for åpenhet om innhold i oppdrag. Jeg mener likevel det er mulig og viktig at det er åpenhet om hvem som er oppdragsgiver. Det er viktig at rapporten ikke brukes på en slik måte at man legger spørsmålet om åpne kundelister i skuffen, sier Arnstad.

Hvis du for eksempel har hatt Equinor som oppdragsgiver, er det fullt mulig å være åpen om oppdragsgiver uten å fortelle om innholdet, peker hun på.

Åtte år og like uklart

Åtte år etter at kravet om åpenhet først ble fremmet, er utfallet helt uklart:

– Jeg håper statsråden foretar en ny vurdering av spørsmålet om åpenhet om oppdragsgiver. Det er det jeg først og fremst føler er viktig å vite for allmennheten, mener Arnstad.

– Kan en statssekretær fortsette uten at hele kundelisten er kjent for overordnede?

– Ut fra dagens regelverk så kan vedkommende gjøre det.

– Også i en Ap-Sp-regjering?

– Ja. Det er synd om dette blir en sak som henges på ett enkelt tilfelle. Enkelttilfeller er en illustrasjon av behovet for en ny vurdering fordi det er en utydelighet i regelverket som det er mulig å gjøre noe med.

SVs Grete Wold forutsetter at regjeringen følger opp intensjonen i bestillingen og kommer tilbake til Stortinget med et nytt forslag om hvordan vi kan sikre mer åpenhet.

– Jeg registrerer at arbeidsgruppen, som ble nedsatt under Høyre-regjeringen på bestilling fra Stortinget, er «tvilende til om ordningen er egnet til å oppnå den tilsiktede effekten».

– Da regner jeg med at departementet vil jobbe med andre måter å følge opp intensjonen i stortingsflertallets vedtak, sier hun.