Vil fjerne menighetsstempelet fra KrF

Partiet hun leder, er langt mindre populært enn Olaug Bollestad (61) selv. Det vil hun gjøre noe med.

KrF-lederen deler raust og mye fra sitt privatliv på sosiale medier. Hun har dobbelt så mange følgere på Instagram som statsministeren. Bare Erna Solberg matcher henne.

Lørdag blir hun gjenvalgt som partileder på KrFs landsmøte på Hamar.

Det blir Bollestads første ordinære landsmøte som leder av KrF, etter Kjell Ingolf Ropstads dramatiske avgang i november 2021 i kjølvannet av Aftenpostens avsløringer i den såkalte pendlerbolig-saken.

Det var også rett etter krisevalget i 2021, som sendte KrF under sperregrensen med en oppslutning på 3,8 prosent.

Så langt har hun ikke greid å heve partiet. Tvert imot. Ikke i en eneste måned siden hun tok over har KrF kommet over sperregrensen på et snitt av målingene.

Hva er «Prosjekt Bollestad»?

Hva vil hun gjøre for å gjenreise KrF? Er det mulig?

Hun vil blant annet gjøre døren høy og porten vid. Hun vil ha et rausere, mer inkluderende KrF.

– Nå er det blitt bedre med årene, altså. Men jeg husker at da jeg kom inn i KrF i 2003, så var det noen som sa at vi var kirkens eller menighetens forlengede arm.

Hun sier enkelte har hatt dårlige opplevelser med KrF.

– Jeg er oppriktig lei meg for at noen har opplevd at vi i KrF har rettet pekefingeren mot dem, i stedet for å legge armen rundt dem, sier hun.

Hva kan hun gjøre med det?

– Vi må bli kvitt menighetsstempelet helt, sier Bollestad.

– Vi er ikke en menighet, vi er et politisk parti. Derfor må vi lage en politikk for alle.

Bollestad har derfor tatt initiativ til en prosess med revidering av partiets prinsipprogram. Komiteen har forslått å utvide KrFs familiepolitikk. Landsstyret har allerede stilt seg bak en formulering som gir familier som består av to mammaer eller to pappaer, plass i KrFs utvidede familieforståelse.

– Prinsipprogrammet vårt sier at ekteskapet mellom mann og kvinne har dype røtter i tro og tradisjon. Samtidig er ikke verden der lenger. Vi har en fordømt plikt til å lage et samfunn som har plass til alle typer familier. Og da mener jeg alle, både likekjønnede foreldre, aleneforeldre og bonusforeldre. Uavhengig av legning skal alle kjenne at KrF har en politikk for dem.

Hun mener at kirkesamfunnene får ta den teologiske debatten. Samtidig blir likevel ikke KrF helt som andre partier. KrFs verdigrunnlag skal fortsatt bygge på Bibelen.

– Ja, vi forplikter oss på de kristne verdiene: menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar.

– Menneskeverdet er konstant. Og gjelder for alle. Det er mitt oppdrag.

Slår ring om abortloven

Det har vært knyttet spenning til om KrF under Bollestads ledelse også ville endre formuleringene som ligger til grunn for KrFs motstand mot selvbestemt abort. Liberale røster i partiet har tatt til orde for at KrF må gi opp kampen mot abortloven og akseptere kvinnens selvbestemmelse frem til 12. uke.

Kampen for det ufødte liv har vært en av KrFs viktigste saker siden partiet i 1933 ble stiftet.

Den dag i dag er selvbestemt abort fortsatt et minefelt i KrF.

Men det foreslås ingen endringer her.

Likevel slår Bollestad ring om den norske abortloven i dette intervjuet.

– Debatten nå handler om vi skal utvide grensen for abort til 16, 18 eller 22 uker.

Hun er åpen om at abortspørsmålet er fryktelig vanskelig, og mener det er et «valg mellom pest og kolera».

– Men jeg sier: I valget mellom en utvidelse eller å beholde dagens lov vil vi velge dagens abortlov.

– Mange i KrF vil ha tydelige formuleringer om abort også i programmet. Hvorfor skjer ikke det?

– Den debatten skal vi ha. Og vi skal vedta nytt partiprogram før valget i 2025. Men nå forholder vi oss til politiske realiteter. Det er at dagens regjering har satt ned et utvalg for å vurdere om dagens abortlov skal utvide grensene.

Vil beholde nemndene

Samtidig sier hun at hun vil beholde abortnemndene.

– Men det handler ikke om å heve pekefingeren. Jeg vil at kvinnene skal slippe å ta så vanskelige valg helt alene. Og hvis ikke nemndene fungerer godt, så må vi endre dem.

KrF er fortsatt for å grunnlovsfeste retten til liv.

– Det handler om mye mer enn bare abort. I dag kan man lage det perfekte barn. Litt lengre frem i veien har vi aktiv dødshjelp. Så har vi en debatt i en norsk virkelighet om abortloven. Jeg er klar på at vi skal gjøre hva vi kan for at den ikke skal utvides, og samtidig få aborttallene ned. Det er ikke inkonsekvent, sier hun og banker hånden i bordet.

Sjokkerte med Pride

Bollestad sjokkerte mange i bibelbeltet på Sør- og Sørvestlandet da hun i fjor for første gang gikk i Pride-toget i Oslo. Bakteppet var terrorangrepet i Oslo mot blant annet det skeive utestedet London Pub.

Pride er blitt en markør som skiller KrF-ere.

– Vil du gå i Pride-toget også i år?

– Jeg har ikke tenkt så langt. Men jeg jobber hver eneste dag for at alle i vårt samfunn skal ha sin plass helt uavhengig av legning. Jeg heier på dem som går i Pride, og som ønsker det. Det kan godt være at jeg vil gå i Pride, men det kan også hende jeg markerer dette på andre måter.