Politikk

Klimaministeren kan ikke love at det blir klimakutt i Norge de neste to årene

Sannsynligvis gikk klimagassutslippene opp i Norge i klimaåret 2015. Det er «flymisbruker» Vidar Helgesen bekymret for.

Vidar Helgesen overtok for Tine Sundtoft som klima- og miljøminister rett før jul.
  • Arild Færaas
  • Ole Mathismoen
    Journalist

Siden 2010 har det vært en positiv klimatendens i Norge. Klimautslippene har ifølge SSB vært fallende hvert år til og med 2014. Men Miljødirektoratet har anslått at i 2015, året hvor den historiske klimaavtalen ble undertegnet i Paris, økte klimautslippene igjen.

Det betyr også at det vil ta enda lengre tid før norske klimautslipp vil være under 1990-nivå. De aller fleste andre europeiske land har gjort store klimakutt sammenlignet med 25 år siden.

Den norske utviklingen må uansett snu om Norge skal nå målet om 40 prosent kutt av klimagasser innen 2030.

Vi møter Høyres klima— og miljøminister Vidar Helgesen på kontoret hans. Etter at Tine Sundtoft gikk fra huggestabbe til tilnærmet heltinne hos miljøbevegelsen som følge av Paris-avtale-suksessen, skal den tidligere Europa-ministeren nå hoppe etter Wirkola i stedet for Eddie the Eagle.

Vidar Helgesen (H) mottok her nøkler til kontoret av avtroppende klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

— Miljødirektoratet regner med at Norge i fjor fikk en økning i CO2-utslippene. Hva konkret vil dere gjøre for å få ned utslippene de neste to årene?- Du har rett i at direktoratet har indikert en økning på grunn av økt petroleumsaktivitet og økt forbruk av fossilt drivstoff. Men hvordan utslippene ble i fjor, er basert på beslutninger som ligger langt tilbake i tid. Det er ogsåutfordringen når vi har et 2020-mål som vil bli krevende å nå. Men denne regjeringen har gjort mye på utvikling av lavutslippsteknologi og på utvikling av karbonfangst. Og utslippsreduksjoner de neste to årene påvirkes ikke av beslutninger som denne regjeringen gjør. Det er ingen som foreslår å stoppe oljeproduksjonen over natten.

Klimakvoter til besvær:

Les også

Regjeringen vil oppfylle Kyoto-avtalen med kvoter som Erna Solberg harselerte med i fjor

— Tiltak i dag gir ikke utslippsreduksjoner i morgen

- Så du kan ikke love at utslippene går ned de neste to årene?

— Jeg skal være varsom med å love noe som helst. Og det er noe av utfordringen når vi ser tilbake. Det har vært lovet veldig mye før. Vi må sette større trykk på gjennomføring. Og vi har et høyt ambisjonsnivå og har gjennomført tiltak, som kollektivsatsingen som vil bidra til over tid. Men tiltak og vedtak i dag gir ikke utslippsreduksjoner i morgen.

Jeg har vært flymisbruker siden 2001.

— Vi må også snu debatten fra at noen er litt skeptiske til klimatiltak fordi de er redde for å redusere velferdsnivået og å svekke norsk økonomi. Vi må vri den til «hva vil vi gå glipp av hvis vi ikke sørger for at Norge blir en vinner i lavutslippssamfunnet».

Har du tips til våre klimajournalister? Send e-post her

Mener grønn konkurransekraft er viktig

Helgesen mener at etter Paris, bør det være enda klarere at fremtidens konkurransekraft er grønn.

— Vi må legge til rette for det, og beslutninger som blir tatt i dag, må sørge for at Norges velferd ligger på et høyt nivå om 20-30-40-50 år.

- Men hva med transportsektoren? Utslippene fra den har økt, mens industrien har klart store reduksjoner.

— Det er ikke noen tvil om at mye av jobben må gjøres i transportsektoren. Olje og gass er jo en del av EUs kvotesystem.

  • Oles klode: Klimakamp som dreper natur

Er opptatt av førerløse biler

Helgesen ser også positivt på trenden med delingsøkonomi og ny teknologi.

— Det er en kulturendring på gang. Mange har ikke et forhold til å eie en bil. Og lavutslippsbiler kommer mer og er her allerede. Og om ikke så mange år kommer helt førerløse biler. Da kan du hentes og bringes av førerløse biler. Attpåtil er de mer trafikksikre. Blant dagens unge er det ikke slik at de helst vil sitte sånn (later som hanholder i et ratt), men sånn (later at han leser på en mobiltelefon).

Intervjuet fortsetter etter grafikken over norske utslipp.

klimagasser.jpg

Men dere får ikke noen resultater de neste to årene?

— Vi skal satse på teknologi og infrastruktur som tar høyde for teknologiutviklingen. Jeg sier ikke at regjeringen skal gjøre a-b-c på det området. Men utviklingen kommer og vi må forholde oss til det.

- Er du bekymret for at CO2-utslippene går opp, og er høyere enn hva de var for 25 år siden i Norge, selv med masse tiltak?

— Jeg er bekymret for at utslippene går opp, og vi må alle være bekymret for klimaendringene. For å nå 2 gradersmålet og også bevege oss mot 1,5 gradersmålet, vil det kreve mye. Dette er ikke et krets- eller et norgesmesterskap, men et globalt mesterskap. Og vi bidrar internasjonalt med tiltak som reduserer utslippene. Utslippene av klimagasser i Norge har heller ikke økt vesentlig til tross for en kraftig økning i produksjonen og befolkning.

Et av landene som gir mest til klimatiltak utenfor eget land:

Les også

Norge forlenger regnskogsatsingen til 2030

Lover betydelige utslippskutt i Norge

— Men hva med utslipp hjemme?

— Vi må ta betydelige reduksjoner hjemme. Det er det ikke tvil om.

- Til NTB for noen uker siden sa du at « – Det ikke er snakk om å sette en stopper for norsk olje og gassvirksomhet med det første. Inntil vi har 100 prosent fornybar energi i verden, vil fossile energikilder spille en rolle, og av de fossile er gass den reneste. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for at vi har store gassreserver å tilby».

- Betyr det at Norge skal være de siste til å fase ut olje og gassvirksomhet?

Helgesen vil ikke svare direkte på det:

— Vi skal ha en politikk som støtter utvikling av fornybar energi. Og vi har en politikk som har høy CO2-avgift. Men det er politikk. Så vil markedet på basis av politikken og markedsutviklingen bety mye for når Norge og verden vil være tilnærmet fossilfri.

Han byttet departement:

Les også

Vidar Helgesen (H) blir ny klimaminister

— Umulig å si når vi skal slutte med olje og gass

- Bør Norge være tidlig ute med å stoppe med olje og gass, eller bør vi holde på lenge fordi vi driver relativt ren olje- og gassvirksomhet?

— Det at Norge driver rent sammenlignet med andre land er ikke noe argument for å stoppe olje- og gassproduksjon mens det er et betydelig innslag av fossil energi i verden. Men jeg mener at det i større grad trengs en politisk diskusjon om hvordan vi skal satse på lavutslippteknologi og fornybare energikilder, enn om hvor lenge olje og gass er viktig.

Intervjuet fortsetter etter tegningen.

0001718355-Ac7MJYOKt9.jpg

— Hvor lenge snakker vi om at Norge skal hente opp olje og gass? 10-20-30-50 år?- Det er helt umulig å si. Men jeg ser at det internasjonale energibyrået har undervurdert dynamikken i den fornybare utviklingen. Ogden dynamikken vil tilta etter Paris.

Tall som kom i forrige uke fra Bloomberg viser at i 2015 ble det investert rekordmye i fornybar teknologi. 329 milliarder dollar, som er nesten tre billioner kroner. Det var en økning på fire prosent sammenlignet med 2014, og det er i Kina det har vært investert mest.

Gap mellom mål og teknologi som finnes i dag

- Etter Paris er det et stort gap mellom det som regnes å være resultatet av utslippsmålene til de forskjellige landene (rundt 3 grader) og målet om 2 til 1,5 grader. Ledende klimaforskere peker på at det er karbonfangst og lagring som må til for å klare det. Hvordan ser du på det gapet med tanke på at teknologien for å gjøre det i stor skala ikke finnes i dag?

— Det ser jeg ganske alvorlig på. Vi har en nasjonal historie på feltet (månelandingen på Mongstad journ.anm.) som viser at det kan være krevende. Men vi bruker myepenger på å støtte forskning og utredning av løsninger. Det gjelder bådefangstbiten og lagringsstudier.

— Vi ser også at et europeisk samarbeidsprosjekt om karbonfangst, som Norge har sagt seg villig til å bidra med penger til, har utfordringer med å komme opp å stå.

Helgesen viser i tillegg til Norge har gitt EØS-midler til Øst-Europa med tanke på denne teknologien, uten at det har vært noen suksess. Og rett før klimatoppmøtet i Paris kunngjorde Storbritannia at de avlyste sin satsing.

— Det er ikke noen grunn til å legge skjul på at dette er et område som er krevende. Men det viktig. Vi har stilt oss i bresjen for dette feltet, men kan ikke dra alene. Men sannsynligvis kommer vi til å få en eskalerende dynamikk drevet av markedet, industri og teknologi som kan gi oss gjennomslag vi i dag ikke kjenner. Sist Høyre satt i regjering var ikke Iphone oppfunnet for eksempel.

Karbonfangst i stampe:

Les også

Teknologien som kan redde landet hans fra klimakatastrofe finnes ikke ennå

Skal forhandle med EU om klimakutt

— Dere skal i gang med forhandlinger med EU om klimakutt. Hva ser du for deg at Norge skal gi til EU?

— På samme måte som det indre marked er vårt hjemmemarked, blir EUs klimapolitikk også innenrikspolitikk. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre kutt hjemme, men vi vil ha samme fleksibilitet.

- Betyr det at en stor del av Norges innsats på 40 prosentkutt må finne sted et annet sted i Europa?

— Om det blir en stor del vet vi ikke. Men det ligger også i stortingsvedtaket at vi skal gjøre bruk av fleksibiliteten som finnes. Det er ikke noe galt at norske penger og norsk oljerikdom kan brukes der den kan få ned klimautslippene mest.

Intervjuet fortsetter etter grafikken.

klimagass2.jpg

— Når du møter politikere fra andre land som har kuttet klimagassutslippene de siste 25 årene, mens i Norge har det økt. Tenker du at det er pinlig, eller veier regnskogsatsingen opp?

— Det er ikke noe grunnlag for at vi skal føle oss pinlig berørt. Når vi bruker betydelige midler på klimafinansiering og regnskogsatsing, legges det positivt merke til. Det er også mange i EU som ser den norske gassen som en klimagevinst i forhold til kull i et visst tidsperspektiv fremover. Samtidig er det kunnskap om at vår olje og gassindustri er underlagt kvotesystemet og har høye CO2-avgifter.

Den forrige klimaministeren ville ha en roligere hverdag etter Paris:

Les også

Bare Sundtoft gikk av frivillig

5 spørsmål til slutt

1. Om du fikk bestemme helt selv, hvilket klimatiltak som ikke finnes nå ville du innført?

— Et grønt skatteskifte.

2. Husker du selv første gangen du innså at klimaendringene var et ordentlig stort problem for verden?

— Det var da jeg var politisk rådgiver for Børge Brende som var leder i Unge Høyre og vi hadde miljøopprøret til Høyre (I 1989). Dette var daklimasaken var helt i startfasen.

3. Hvilke klimavennlige valg gjør du selv i hverdagen?

— Jeg har kjøpt elbil. Dette ble besluttet, og det kan jeg også dokumentere, før jeg kom på tale som klimaminister. Vi skal også melde oss inn i et bilkollektiv.

XXX8086_doc6nz3lqqc7omsej68ns2-Ib5YNWzKCO.jpg
  1. Hva har du dårligst klimasamvittighet for?— Det er åpenbart flyreisene. Jeg har vært flymisbruker siden 2001.

5. Hva er vanskeligst av klimapolitikk å få partiet ditt Høyre med på?

— Mange i Høyre er konservative, og det betyr at vi setter pris på gradvise forandringer. Det skaper forutsigbarhet og stabilitet. Så det er litt krevende for oss å gjøre store grep, fordi vi setter pris på de små skrittene.

Vil du ha enda mer klimastoff. Da kan du lese mange lange og gode artikler her på #klodenvår.

Les også

  1. For første gang på seks år går flytrafikken ned

Les mer om

  1. Politikk
  2. Høyre (H)
  3. Klima