ESA: For strenge krav til behandling av norske pasienter i utlandet

Norge og ESA er på kollisjonskurs om retten for blant annet kreftpasienter til sykehusbehandling i EØS-stater. Det kan handle om liv og død, mener Kreftforeningen.

Konflikten mellom ESA og Norge har pågått siden 2009. ESA er overvåkingsorganet som fører tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført i de enkelte EØS/Efta-land. Konflikten har ført til at Stortinget har justert pasientrettighetsloven én gang.

Men ikke nok til at ESA er fornøyd. Saken kan ende i Efta-domstolen for avklaring.

I oktober skrev ESA til norske myndigheter:

«Vilkårene etter pasientrettighetsloven for rett til behandling i utlandet er for strenge. Disse inkluderer et krav om at pasienten skal fremlegge dokumentasjon på at behandlingen i utlandet er mer effektiv enn den offentlige behandlingen som tilbys i Norge.»

Denne uken sendte den norske regjeringen sitt svar.

– Umulig for pasienter

ESA mener at den norske pasientrettighetsloven ikke samsvarer med EØS-reglene. I tillegg mener ESA at Norge har opprettet et system for å søke om sykehusbehandling i andre EØS-stater som er så vanskelig at mange ikke når frem.

Dette gjør det og «i noen tilfeller umulig for pasienter å identifisere, forstå og effektivt kreve sine rettigheter i henhold til EØS-retten», heter det.

Saken dreier seg i korthet om hvilken rett for eksempel norske kreftpasienter har til behandling ved utenlandske sykehus. Dersom norske regler om rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet ikke følger EØS-retten, innebærer det at pasienter ikke får dekket sine kostnader til behandling i tilfeller hvor de har krav på det.

Kan handle om liv og død

Kreftforeningen mener at det er et uklart regelverk som det ofte er umulig for pasientene å navigere i.

– I tillegg spør vi oss om forvaltningen tolker og anvender lovverket i strid med EØS-retten. Det uklare lovverket mener vi er så uakseptabelt og alvorlig at det kan ha potensielle dimensjoner av en ny trygdeskandale.

Det sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

– Men der ofrene i trygdeskandalen ble straffet med fengsel, så frykter vi at pasientene i utenlands-sakene i verste fall bøter med livet, sier hun.

Foreningens rettshjelp behandler et 20-talls saker årlig. Hvor mange syke som faktisk berøres, er vanskelig å anslå, ifølge foreningen.

– Uansett ser vi bare en liten flik av problemet. Mange i denne gruppen er for syke til å kjempe sin sak. Og mange har ikke tid eller krefter til å gå nye runder etter et avslag, påpeker Ross.

– Ikke i strid med EØS

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet sier at «vi mener at vi har et regelverk som ikke er i strid med EØS-retten».

– Vi har inkorporert trygdeforordningen som gir rett til behandling i utlandet. Og vi har også innført en rett til å få refundert sykehusbehandling i EØS-land i samsvar med våre forpliktelser.

– Vi har gjort noen endringer som gjør det enda tydeligere at EØS-retten går foran ved en konflikt, og ser ikke noen grunn til at denne saken skal tas videre til EFTA-domstolen, sier han.

Norge har i tillegg en nasjonal ordning som gir bedre dekning enn det som følger av EØS-retten, ifølge Bekeng.

Når det gjelder innsigelsene om at den norske klageordningen er for komplisert, vil myndighetene se på regelverket.

– Her kan vi gjøre noen grep for å gjøre det enklere, sier Bekeng.

– Får ikke behandling innen fristen

Kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA sier at de nå venter på svaret fra Norge.

– Dersom endringene vi har påpekt ikke er gjort, vil vi eventuelt ta det med oss videre til EFTA-domstolen. Det er spesielt viktig at rettigheter for pasienter som følger av EØS-reglene blir ivaretatt også i Norge.

– Hvilke konsekvenser har dette?

– Dette kan medføre at pasienter ikke får behandling innen tidsfristen som de har krav på. Altså innen det som er medisinsk forsvarlig. Eller at mer effektive behandlingsmuligheter i andre EØS-land ikke er tilgjengelig for pasienter som bor i Norge, sier han.

Videre er det norske systemet for å behandle klagesaker satt opp slik at det er vanskelig eller umulig for enkeltpersoner å kreve sine EØS-rettigheter. Dette mener ESA er et brudd på rettssikkerhetsprinsippet, ifølge Hetland.

ESA: For strenge krav

I ESAs siste brev fra oktober i år begrunnes innvendingene slik:

• EØS-reglene gis ikke forrang over den norske pasientrettighetsloven når det gjelder pasienters rettigheter til behandling i utlandet.
• Kravene til å få godkjent behandling i utlandet under pasientrettighetsloven er for strenge. Det stilles blant annet krav om at pasienten dokumenterer at behandlingen utenlands er mer effektiv enn offentlig behandling som tilbys i Norge.
• Hvis en pasient nektes behandling i utlandet, er klagesystemet så komplisert at det begrenser muligheten til å anvende EØS-retten på riktig måte.