Flertall på Stortinget går kraftig ut mot eget kontrollorgan om klima

– Første gang det er blitt en så sterk konflikt mellom et av Stortingets organer og stortingsflertallet, sier lederen av kontrollkomiteen.

Tirsdag var det møte i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Et av sakspunktene var behandling av NIMs årsrapport. NIM står for Norges institusjon for menneskerettigheter og er et uavhengig kontrollorgan underlagt Stortinget.

Vanligvis bankes slike årsmeldinger raskt gjennom. Det skjedde ikke under dagens møte. I stedet tok komiteen et uvanlig valg.

Et flertall i komiteen kommer med hard kritikk av organet. De tar avstand fra organets anbefaling og mener de har mistolket grunnloven.

Ap, Sp, H og Frp er partiene som stiller seg bak kritikken.

«Som rådgivende organ står NIM fritt til å gi uttrykk for sine synspunkter, men disse medlemmer mener at NIM i denne saken har lagt til grunn en forståelse med tilhørende anbefaling som savner demokratisk oppslutning og er uten dekning i norsk rettstradisjon», står det i merknadene om NIMs anbefalinger til Stortinget.

Men hvorfor er dette viktig? Jo, i ytterste konsekvens kan behandlingen av årsoppgaven påvirke klimarettssaker i fremtiden.

Tar avstand fra NIMs råd

NIM er et offentlig kontrollorgan som skal påse at Norge følger menneskerettighetene. I mars leverte de en oppsiktsvekkende utredning. Den tok for seg følgene av Høyesteretts dom i det såkalte klimasøksmålet.

Beskjeden var klar. De mener regjeringen må behandle flere oljetillatelser på nytt. De mener også at det kan stride mot Grunnlovens miljøparagraf å bygge ut nye oljefelter.

I sin årsrapport kommer organet med anbefalinger om hva Stortinget bør gjøre på ulike områder. Et av rådene til Stortinget er at de bør be regjeringen utrede en endring av klimaloven. Dette er for at man skal lovfeste 1,5-gradersmålet og på denne måten skape en forpliktelse til årlige kutt.

Ifølge NIMs begrunnelse er denne endringen av klimaloven nødvendig for å ivareta yngre og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima, rett til liv og for å beskytte dem mot en inngripende kuttbyrde på bekostning av deres fremtidige menneskerettigheter.

Høyre er helt uenige i organets råd og vurderinger. Leder av kontrollkomiteen, Peter Frølich, sier det er behov for å ta avstand fra det organet har kommet med.

– Det de tar orde for, er en rettsliggjøring av politikken som jeg tror de aller fleste partier tar avstand fra. Jeg tror det er veldig få partier som ønsker at politiske avgjørelser flyttes ut av stortingssalen og inn i domstolene.

Høyre: - Kontroversielt syn

Frølich sier det er uvanlig at man går i rette med en anbefaling som NIM har gitt.

– Det er etter det jeg er kjent med første gang det er blitt en så sterk konflikt mellom et av Stortingets underliggende organer og stortingsflertallet. Men det er naturlig med uenighet og offentlig debatt om dette, sier han.

Han mener at NIM har tolket Grunnloven feil. NIMs kontroversielle syn på oljepolitikken nevnes ikke i årsrapporten som Stortinget nå har behandlet. Like fullt er det klart at det krasse utfallet fra komiteen er et etterspill.

– NIM går ut med en mening som er veldig kontroversiell, det står de fritt til å gjøre. Høyre mener det er viktig å komme med et motsvar i den diskusjonen og vise hva stortingsflertallet syn på grunnloven er.

Frølich er klar på at Grunnloven ikke krever lovfesting av 1,5-gradersmålet.

– Grunnloven krever ikke dette. Det blir en amerikanisering av politikken som er fremmed for oss i Norge. Det vil også kunne føre til mer konflikt. Det å drive klimapolitikk gjennom rettsapparatet er utrolig uegnet. Det må avgjøres gjennom valg og gjennom kompromisser i Stortinget.

– Har det ikke også sammenheng med at stortingsflertallet er imot den petroleumspolitikken som NIM tidligere har anbefalt?

– Vi mener ikke dette på grunn av vårt standpunkt i oljepolitikken. Vi mener at det er viktig å nå klimamålene. Men vi er, i likhet med Høyesterett, helt uenig i NIMs tolkning av Grunnloven.

Han ser på komiteens bemerkninger som et slags etterarbeid til klimabestemmelsen. Domstolene legger stor vekt på Stortingets syn om lover. Det er derfor mulig synet på klimaloven som komiteen legger frem, vil få betydning i rettsapparatet ved en senere anledning.

– I overkant aktivistisk

NIM var en av de som avga et skriftlig innlegg til Høyesterett i klimasøksmålet.

– Om det var i tråd med intensjonen kan man jo stille spørsmål om. Det viser en måte å jobbe på som noen vil hevde er i overkant aktivistisk. Det gjør også noe med måten rådene de kommer med leses.

SV er kritiske til flertallets uttalelse.

– SV er positiv til å rettsliggjøre politikken på menneskerettighetsfeltet. Derfor deler vi ikke bekymringen til flertallet. Vi mener politikken rundt klimapolitikk går for sakte, sier Sara Bell, som er SV representant i komiteen.

Hun sier at SV også er opptatte av å ikke undergrave NIMs rolle.

– NIM er opprettet av Stortinget. Da er det betenkelig når noen partier ønsker å begrense rollen deres når de gjør noe de partiene er uenig med.

NIM stiller seg undrende

NIM skriver i en e-post til Aftenposten at de har anbefalt at Stortinget ber regjeringen utrede lovfesting av 1,5-gradersmålet, slik at forslaget kan debatteres i Stortinget.

– Vi stiller oss undrende til at det er udemokratisk å anbefale Stortinget å debattere en slik utredning. Det er også tale om et temperaturmål som Stortinget allerede har ratifisert ved Parisavtalen og indirekte henvist til i klimaloven, skriver Jenny Sandvig, som er fagdirektør i NIM.

Sandvig peker på at vitenskapen siden den gang har satt 1,5-gradersmålet som en kritisk terskel og at Norge har sluttet seg til dette i 2021 under klimatoppmøtet.

Hun sier at NIMs utredning ikke er en omkamp av Høyesterettsdommen, men en oppfølging av den.

– I NIMs utredning til Olje- og energidepartementet, som ikke er en del av saken for komiteen, peker vi på at Høyesterett har uttalt at Grunnloven § 112 kan gi staten rett og plikt til å nekte søknader om utbygging av hensyn til klima og miljø, men ikke hvor denne terskelen går.

Hun sier at NIM ikke har hevdet at staten ikke kan tillate utbygging av nye oljefelt.

– Vi har pekt på at Høyesterett forutsetter at godkjenning bygger på en konsekvensvurdering av forbrenningsutslippene. Det er nødvendig for å ta stilling til om plikten til å nekte utbygging har inntrådt.

– Slike konsekvensutredninger tjener i seg selv demokratiske formål. Departementet har i etterkant av NIMs utredning varslet at de vil følge opp Høyesteretts dom og endre saksbehandlingen.