Høyre anklager regjeringen for å svekke Erna Solbergs klimaløfte

Høyres Nikolai Astrup er kritisk til at Jonas Gahr Støre inkluderer privat kapital i sitt løfte om å doble klimabistanden.

Høyres Nikolai Astrup er kritisk til at Jonas Gahr Støre inkluderer privat kapital i sitt løfte om å doble klimabistanden.

I forkant av klimatoppmøtet i Glasgow varslet statsminister Jonas Gahr Støre i Aftenposten at Norge vil doble klimabistanden.

Målet er at den samlede klimafinansieringen til utviklingsland skal dobles fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 milliarder kroner i 2026.

Dette inkluderer offentlige penger over statsbudsjettet og mobilisering av privat kapital.

Den offentlige andelen av dette finansieres over bistandsbudsjettet og gjennom det nye klimafinansieringsfondet i Norfund.

Pengene skal gjøre det mulig for utviklingsland å satse på fornybar energi fremfor kull.

– Står de i valg mellom å bygge et nytt kullkraftverk eller gå for sol eller vind, må vi ha mekanismer som gjør det siste mulig. Derfor er klimafinansiering et viktig tema i Glasgow, sa Støre til Aftenposten.

Høyre er kritisk

Med løftet svarer Støre på en utfordring fra den forrige regjeringen. Etter valget i september kom Erna Solberg (H) med en utfordring til den kommende statsministeren.

I den avgåtte Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 la de opp til en økning fra 6,3 til 8,2 milliarder i klimafinansieringen. De borgerlige planla å doble klimabistanden innen 2025, og daværende statsminister Erna Solberg utfordret Støre til å matche dette.

– I regjeringen har vi klarert at vi skulle doble klimafinansieringen innenfor bistandsbudsjettet. Det var i 2020 på om lag seks milliarder kroner. Målet vårt er 12 milliarder i 2025, sa Solberg til VG etter valget i september.

Høyre er likevel ikke særlig fornøyd. Årsaken er at Støres løfte om 14 milliarder inkluderer mobilisering av privat kapital.

– Her gjør regjeringen det lett for seg. Løftet innebærer i praksis at regjeringen egentlig ikke trenger å stille opp med friske midler over statsbudsjettet. Det er en tydelig svekkelse av den forrige regjeringens posisjon inn mot Glasgow, sier partiets klimapolitiske talsperson Nikolai Astrup til Aftenposten.

Liker privat kapital

Han understreker flere ganger at han er en sterk tilhenger av å mobilisere privat kapital.

– Vi trenger langt mer privat kapital om vi skal nå klimamålene og bærekraftsmålene innen 2030. Men vi skulle altså doble hva staten Norge skulle bidra med. Den forutsetningen endres nå totalt av regjeringen. Det syns jeg er en svak åpning av klimaminister Espen Barth Eide, sier Astrup.

– Regjeringen forplikter seg jo til å gi 14 milliarder innen 2026. Det eneste som er usikkert er hvor stor andel av det skattebetalerne må ta. Er ikke det bare bra?

– Regjeringen forplikter på vegne av andre, men ikke seg selv. De sier ingenting om hvor stor statens andel av de 14 milliarder skal være. Skattebetalernes regning blir den samme. Den nye regjeringen har som den forrige forpliktet seg til å bruke en prosent av BNI til bistand. Spørsmålet er hva den bistanden skal gå til. Den forrige regjeringen mente klimafinansiering er så viktig at statens bidrag må dobles innen 2025, sier Astrup.

Han fortsetter:

– Så er jeg som sagt helt enig at vi trenger mer privat kapital. Men det regjeringen gjør, er likevel å svekke ambisjonen på statens vegne inn mot det viktigste klimatoppmøtet siden Paris-møtet i 2015. Det er svakt, svarer Astrup.