Politikk

- Kunnskapsløftet har ført til økte sosiale forskjeller i skolen

  • Marie Melgård

Flere elever ved ungdomsskolen får seksere, men på samme tid øker antallet som ikke står uten karakterer i alle fag. Her er kunnskapsminister Kristin Halvorsen ved Uranienborg. Larsen, Håkon Mosvold

  • Skolen er blitt tilpasset barn fra akademikerhjem med velfylte bokhyller.

Forskningsleder og sosiolog Anders Bakken ved NOVA har vært sentral i evalueringen av Kunnskapsløftet i 2006.

Som Aftenposten i dag omtaler mener han at Kunnskapsløftet har ført til økende sosiale forskjeller i skolen og økte karakterforskjeller.

— Skolen er blitt ytterligere tilpasset barn som kommer fra velutdannede akademikerhjem med velfylte bokhyller. Taperne er særlig gutter fra arbeidsklassen, sier Bakken til Aftenposten.

— Da må man også ta i betrakting at intensjonen med Kunnskapsløftet var å heve det faglige nivået i skolen og det var ikke en intensjon om utjevning. Familiens sosiale og økonomiske bakgrunn har fått større betydning for hvordan elevene presterer. Tendensen er tydeligst i fagene matematikk og de praktisk-estetiske fagene, og er sterkere blant jenter enn blant gutter. Foreldrenes utdannelsesnivå har alltid vært sterkt relatert til elevenes skoleresultater, men nå ser vi også tendenser til at foreldrenes inntekt får økt betydning, sier Bakken.

Les også

Ramler ut av arbeidslivet før de har startet

Ofte preges livssituasjonen av flere risikofaktorer; de sliter psykisk, det kan være omsorgssvikt hjemme, noen er utsatt for mobbing.

Det er viktig at de instansene som skal hjelpe elevene koordinerer innsatsen. Både Nav, kommunene og fylkeskommunen bør forbedre kommunikasjonen seg i mellom.

Flere får toppkarakterer -særlig jenter

Samtidig som flere får toppkarakterer, går også flere ut av ungdomsskolen uten karakterer i alle fag etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Dette er to av grunnene til at Kunnskapsløftet ikke bidrar til å minske de sosiale forskjellene i læringsutbytte mellom elever i ungdomsskolen.

— Forskjellene er ikke dramatiske, men de øker blant elevene på nær sagt alle typer skoler og i de fleste geografiske områder, sier Bakken.

Gjennom 2000-tallet har det vært et svakt økende karakternivå. Karakterene er jevnt over litt høyere under Kunnskapsløftet enn før; det gjelder både standpunktkarakterene og eksamenskarakterene.

Flere seksere

— Økningen skyldes at det blir gitt flere seksere i praktisk talt alle fag, og særlig gjelder dette standpunktkarakterene. Utviklingen er en viktig bidragsyter til tendensene til økende ulikheter i resultatene fra grunnskolen. Det er særlig de gruppene som hadde høye karakterer fra før som har fått flere seksere: flinke jenter og elever fra familier høyt plassert i det sosioøkonomiske hierarkiet. Blant andre grupper ligger karaktersnittet mer på stedet hvil. Det har også vært en markant økning i andelen som mangler karakter, sier Bakken.

Andelen blant avgangselevene som mangler minst halvparten av karakterene de normalt ville hatt, har økt fra rundt én prosent før Kunnskapsløftet til tre prosent i 2011.

Det vil si at 2000 av de vel 60.000 avgangselevene i 2011 ikke hadde nok karakterer til å få beregnet grunnskolepoeng.

— Vi ser at denne utviklingen faller sammen med at stadig flere elever på ungdomstrinnet har fått vedtak om spesialundervisning. En tolkning er at skoleledere og lærere mener at Kunnskapsløftets nye læreplaner er for ambisiøse for en del av elevene, og spesialundervisning og fritak fra karakterer kan ha vært en reaksjon på dette, sier Bakken.

"Hullene" i vitnemålet er ikke tilfeldig fordelt.

Les også

- Jeg tør ikke fastslå at vi er i rute

— Noe flere gutter enn jenter, klart flere elever fra de lavere enn de øvre sjiktene i det sosioøkonomiske hierarkiet, og flere elever med innvandringsbakgrunn enn majoritetselever har mangelfulle karaktersett. Vi ser også at selve økningen i manglende karakterer har en klar sosioøkonomisk profil, sier Bakken.

— Det vil si at det først og fremst er jenter og gutter som ikke har innvandringsbakgrunn, men hvis foreldre har relativt lav utdanning og/eller inntekt, som i økende grad er blitt "rammet" av å mangle karakterer når de forlater ungdomsskole.

Lærerens vurderinger fører til ulikeheter

Når skolen har et større kunnskapsfokus, så orienterer den seg i større grad mot den typen kompetanse som preger bakgrunnen til og arbeidsdagen for den velutdannede middelklassen, forteller Bakken.

— De nye læreplanene, bruk av kartleggingsverktøy og skolens ønske om mer foreldreinvolvering kan bidra til å gi barna til disse foreldrene et ekstra fortrinn.

En annen mulig forklaring på økte forskjeller kan være endringer i lærernes vurderingspraksis.

- Reformen kan ha ført til at lærerne nå bevisst eller ubevisst legger mer vekt på å klassifisere elever etter kunnskapsnivå og mindre etter f.eks. innsats. Da kan endringer i lærerkollektivets vurderingspraksis føre til økende sosial ulikhet i skolekarakterer, sier Bakken.

Foreldrenes rolle

En tredje mulig forklaring er foreldrenes rolle, som kan ha blitt endret på grunn av debatten rundt og innføringen av Kunnskapsløftet.

Flere og flere foreldre mener at det er viktig at kunnskapsnivået i skolen heves. Jo høyere egen utdannelse foreldrene har, jo større oppslutning er det om dette.

— Når noen foreldre er mer opptatt av barnas skoleinnsats enn andre, og dette henger sammen med sosioøkonomiske forhold, vil vi i neste omgang kunne gjenfinne dette i større forskjeller i elevenes karakterer, sier forskningslederen.

Møter utfordringen

Bakkens forskning er bestilt fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med oppsummeringen av Kunnskapsløftet.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier det har vært et viktig grunnlag for meldingen hun la frem i juni om endringer man vil gjøre i skolen basert på erfaringer fra Kunnskapsløftet.

I meldingen la man vekt på å få en mer praktisk og variert ungdomsskole, og på etterutdanning av 5300 ungdomsskolelærere i klasseledelse, lesning og renging iløpet av de neste fire årene.

– Dette er for å møte den utfordringen Bakken viser til, sier Halvorsen.

  1. Les også

    Økonomiprofessor: - Våre barn vil ikke takke oss

  2. Les også

    Er du bekymret for fremtiden?

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Stadig flere elever går ut av grunnskolen med mange hull i vitnemålet.

  2. DEBATT

    Kjønnsforskjeller i skolen: Lærernes vurderingspraksis er verdt å debattere

  3. NORGE

    Jenter slår gutter i alle fag, bortsett fra gym. Men hvorfor?

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Behov for mer kunnskap om hull på vitnemål

  5. NORGE

    Så mye høyere er karaktersnittet for barn med høyt utdannede foreldre

  6. NORGE

    Lysbakken krever svar om elevers hull i vitnemålet: - Vi må vite mer, og det haster