LO og NHO frykter for økonomien fremover. Ber regjeringen om nytt lønnsutvalg.

LO frykter økonomisk uro, økt ledighet og lønnsnedgang. Sammen med NHO ber de statsminister Jonas Gahr Støre oppnevne et nytt økonomisk kriseutvalg.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid vil ha et nytt utvalg for å få kontroll over økonomie.

– Prognoser peker på at økte kostnader og renter vil føre til fallende sysselsetting og økende ledighet fremover.

Det skriver LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHOs toppsjef Ole Erik Almlid i et felles brev til statsminister Jonas Gahr Støre.

De to største organisasjonene i norsk arbeidsliv ber regjeringen oppnevne et nytt utvalg. Bakgrunn er at økonomien nasjonalt og internasjonalt nærmest har løpt løpsk siden Syssesettingsutvalget leverte sin siste rapport i 2021. Utvalget ble oppnevnt i 2018 blant for å foreslå tiltak for at flere kommer i arbeid.

– Mye har skjedd i norsk økonomi siden da, og arbeids- og næringsliv står overfor krevende ytre drivkrefter. Pandemi, krig og det grønne skiftet har ført til sterk prisøkning på mat, råvarer, halvfabrikatene og energi. Norske husholdninger har tapt kjøpekraft, skriver de to.

Økte kostnader og utgifter

De peker på at bedrifter og kommuner sliter med økende og høye kostnader. På toppen av dette har staten økte utgifter til forsvar og beredskap, flyktninger og demografiske endringer.

Samtidig har det vært høy sysselsettingsvekst. Noen bransjer melder også om at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen.

LO- og NHO-sjefen skriver at «med høy inflasjon og samtidig svakere vekstutsikter» vil lønnsdannelsen spille en avgjørende rolle for å nå målene om full sysselsetting og god konkurranseevne.

De ønsker derfor at et utvalg som «på en grundig måte beskriver forløpet for norsk økonomi sett opp mot disse ytre drivkreftene og hvilken rolle den økonomiske politikken kan spille». Målet er å beholde høy sysselsetting, økonomisk vekst og god lønnsutvikling.

Statssekretær Tale Benedikte Jordbakke ved Statsministerens kontor sier at «regjeringen er positiv til å opprette et utvalg som skal se på utviklingen i norsk økonomi, lønnsdannelsen og frontfagsmodellen».

– Statsministeren kommer derfor sammen med finansministeren og arbeids- og inkluderingsministeren til å invitere partene til et møte for å diskutere dette, sier Jordbakke.

Nedgang i reallønnen

Særlig lønnsutviklingen bekymrer LO. I vår forhandlet LO og NHO frem en ramme for lønnsveksten på 3,8 prosent i frontfagene. På den tid trodde alle at det ville gi arbeidstagerne reallønnsvekst i år.

Men etter at prisene skjøt i været opp mot 7 prosent, bærer det mot 2–3 prosents nedgang i reallønnen for store grupper.

Slik frontfagsmodellen virker, blir oppgjøret i den konkurranseutsatte delen av næringslivet i realiteten også rammen for nesten alle andre grupper både i privat og offentlig sektor.

Det skaper stigende misnøye og konflikt med andre lønnstagerorganisasjoner. Særlig innen offentlig sektor er mange lærere, sykepleiere og andre grupper frustrert over at frontfagsmodellen hindrer lønnshopp.

– Må vanlige folk regne med redusert kjøpekraft også neste år og i årene fremover?

– Det er for tidlig for meg å si noe om rammene for neste års tariffoppgjør. Det viktigste for LO er å sikre fordelingen av verdiskapingen, mellom arbeidstagere og eiere, for å motvirke økte forskjeller. Det vil være målet også for neste års lønnsoppgjør, svarer LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Forsvarer frontfagsmodellen

LO har vært, og kommer til være, den sterkeste forsvarer av frontfagsmodellen i privat sektor.

– Jeg er sikker på at frontfagsmodellen også i fremtiden vil spille en viktig rolle. Derfor er det viktig at finanspolitikken, rentepolitikken og lønnsdannelsen har samme virkelighetsforståelse, sier Hessen Følsvik.

– Vil andre grupper som i offentlig sektor også måtte innstille seg på en lønnsvekst som i frontfagene?

– Vårt mål er at frontfaget fortsatt skal legge rammene for lønnsutviklingen i samfunnet. Det er hele grunnlaget modellen, sier LO-lederen.