I dag starter arbeidet med neste års budsjett. NHO mener at Vedum må avklare én ting allerede nå.

Regjeringen må gjenvinne tilliten hos næringslivet, mener NHO-sjefen. Han advarer regjeringen mot en ny runde med overraskende skattegrep.

Søndag møtes regjeringen til den såkalte marskonferansen på Klækken utenfor Oslo. Dette er starten på budsjettarbeidet for 2024. Det er ventet tøffe tak. Statsrådene må kjempe for sine budsjetter, og prisveksten har gjort alt dyrere.

– Rundt oss er det krigen i Ukraina som får synlige effekter mange steder. Flyktninger kommer til lokalsamfunnene, men vi ser det også i budsjettarbeidet, sier Støre til pressen før regjeringen går i gang med budsjettkonferansen.

– Det å ta ansvar i denne tiden og sørge for at folk får trygghet i livene sine, er regjeringens viktigste ansvar, fortsetter Støre.

NHO advarer regjeringen mot å lempe regningen over på næringslivet. Arbeidsgiverorganisasjonen mener at måten regjeringen hentet inn skattekroner fra eiere og bedrifter sist, gikk på tilliten løs.

«I 2023-budsjettet ble store skatteskjerpelser innført eller varslet, noen uten utredning og med tilbakevirkende kraft. Opplevd usikkerhet hos investorer kan utsette eller stoppe investeringer med lønnsomme arbeidsplasser og store ringvirkninger. 2024-budsjettet må gjenopprette tilliten hos eiere og bedrifter».

Det skriver NHO i sitt innspill til regjeringen i forkant av budsjettkonferansen.

Sendte regningen til næringslivet

Regjeringspartiene og SV økte det generelle skattenivået i Norge med rundt 46 milliarder kroner fra i fjor til i år. Det aller meste av dette var økt næringsbeskatning, og da særlig på kraftnæringen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har sagt til Aftenposten at målet er å unngå å øke skattenivået videre.

– Det han sier der, det må vi ha tillit til at blir gjennomført. Det er det tillit går ut på, sier Ole Erik Almlid.

Sist skjedde ting på en uryddig måte, mener han. NHO-sjefen viser til at regjeringens lakseskatt ble gitt virkning fra 1. januar, selv om høringsfristen gikk ut noen dager etter. Hvordan skatten skal beregnes, er ennå ikke vedtatt av Stortinget.

Økt arbeidsgiveravgift på høye lønninger er ikke utredet og ikke omtalt i regjeringsplattformen, ei heller i noe partis politiske program. Økt skatt på vannkraft ble gitt tilbakevirkende kraft.

– Mange kjente på det, sier NHO-sjefen.

Han understreker at både dialogen med og signalene fra regjeringen er blitt bedre siden forrige budsjettrunde.

Tidlig på nyåret gikk næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ut på Facebook med følgende budskap:

«De som bygger bedrifter, investerer penger, skaper arbeidsplasser, fortjener respekt», var budskapet.

– Man skal faktisk ikke undervurdere verdien av å si ting på en fin måte, sier Almlid.

Venter mer næringsvennlig budsjett for 2024

Men det er politikk som avgjør.

NHO mener at skatt på bedrifter og eierskap bør reduseres neste år, og i hvert fall ikke økes – stikk i strid med innspillet fra LOs største forbund, Fagforbundet.

– Vi er avventende, men forhåpentlig blir det neste budsjettet bedre. For oss kan det gjerne være litt kjedelig, sier Almlid.

Økt skatt på vannkraft ble gitt tilbakevirkende kraft. Regjeringen var med det «nær Grunnlovens yttergrense», mente Justisdepartementets lovavdeling.

I brevet til Vedum er NHO «svært bekymret» for den manglende forståelsen for forutsigbarhet i lovgivningen som denne prosessen gir uttrykk for.

De viser også til at oljeskatten ble endret, til tross for forsikringer om at den skulle ligge fast.

I ganske sterke ordelag advarer NHO regjeringen mot å gjenta denne typen skattegrep. De viser til at forutsigbarhet er betegnende for land som er gode å bo og investere i: « Vi ønsker at Norge fortsatt skal være et slikt land, men da må det ikke skapes en frykt for hva neste års skatte- og avgiftsopplegg vil bringe».

Krever skatteavklaring

Et av skattegrepene NHO er mest kritiske til, er at regjeringen innførte økt arbeidsgiveravgift på lønn over 750.000 kroner.

I brevet peker NHO på at avgiften griper inn i lønnsdannelsen, og at partene i arbeidslivet likevel ikke ble inkludert i vurderingen.

«Det er helt nødvendig at regjeringen så snart som mulig gjør det helt klart at den ikke vil videreføre tiltaket i 2024,» heter det. NHO frykter at avgiften skal bli permanent.

Statssekretær i finansdepartementet Lars Vangen (Sp) skriver i en e-post:

– Regjeringen har understreket at den økte avgiften er midlertidig. Endelig skatte- og avgiftsopplegg for 2024 vil ikke bli klart før statsbudsjettet legges frem til høsten.

Vangen peker på at regjeringen var nødt til å gjøre mange tøffe prioriteringer i 2023-budsjettet. Målet var å sikre en ansvarlig oljepengebruk for å dempe prisveksten og presset på renten.

– Det var også ekstraordinære utgifter knyttet til blant annet krigen i Ukraina, strømstøtten for husholdninger og beredskap. Denne midlertidige endringen av arbeidsgiveravgiften for de høyeste lønningen må sees som en del av det bildet, skriver han.