Tre utfordringer for SVs rødgrønne regjeringsdrøm

SV går til valg på et tydelig rødgrønt samarbeid i 2021, men først må partiene bli enige om hvem de vil samarbeide med.

Audun Lysbakken (SV) mener partiene på rødgrønn side har stått sammen når det var nødvendig under koronakrisen. Nå vil han mobilisere samarbeidsvilje også frem mot valget.

På SVs sommerpressekonferanse tirsdag var temaene klimapakke og rettferdig politikk i krisetid. Samtidig fikk partilederen spørsmål om hvordan det rødgrønne regjeringsalternativet kan se ut i 2021.

– Vi vil samarbeide med både MDG, Rødt, Ap og Sp, enten i regjering eller utenfor. Selv om ikke alle partiene mener det samme som oss, må vi være tydelige på hvor vi står, sier Lysbakken.

Opposisjonspartiene er enige om å felle regjeringen, men har ulike veier til målet. SVs partileder må løse flere utfordringer på veien dit:

Les også

Det rødgrønne helt i det blå | Halvor Hegtun

1. Partiene er uenige om hvem som får plass i det rødgrønne samarbeidet

SVs partileder Audun Lysbakken i diskusjon med Ap-leder Jonas Gahr Støre tidligere i vår.

Allerede i fjor høst ville SV gå sammen med Arbeiderpartiet, MDG, Rødt og Senterpartiet i en felles politisk plattform for å sikre flertall ved stortingsvalget i 2021.

Et gjennomsnitt av meningsmålingene i juni gir Ap, SV og Sp 82 mandater ifølge nettstedet pollofpolls. Partiene trenger 85 mandater for å få flertall og kan derfor bli avhengige av å samarbeide med Rødt, MDG eller begge partier.

Samtidig er det flere interne uenigheter på rødgrønn side:

– Prioriterer du MDG eller Rødt i et rødgrønt samarbeid?

– Vi samarbeider godt med både MDG og Rødt og stemmer likt i mange saker. Samtidig er det ikke min jobb å sørge for at Rødt og MDG får innflytelse, men at SV gjør et godt nok valg til at ingen kan utelukke oss, sier Lysbakken til Aftenposten.

2. Stor avstand til Senterpartiet i klimapolitikken

Under pressekonferansen var SV tydelige på at klima blir en av de viktigste og vanskeligste sakene for dem frem mot valget neste høst.

Aftenpostens gjennomgang viser at Senterpartiet var uenig med de rødgrønne i 60 av 69 klimasaker som er behandlet i Stortinget siden valget i 2017.

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad ønsker ikke en «bindende avtale» med SV.

Avstanden mellom de to partiene er stor, blant annet i synet på oljepakken som av SV ble kalt «en av de mest kortsiktige beslutningene i norsk politikk».

– Den beste industripolitikken er å bli mindre avhengige av fossil energi. Da må vi kutte klimautslippene på en langt mer rettferdig og populær måte enn den Sp tror på, sier Lysbakken.

Han poengterer samtidig at de to partiene samarbeider godt og nært i distriktene.

SV kan miste de miljø- og klimabevisste velgerne til MDG, som foreløpig ikke har tatt et valg om å støtte borgerlig eller rødgrønn side.

3. SV og MDG kjemper om grønne velgerne

MDGs mål er å bli vippeparti og få 7 prosent oppslutning ved stortingsvalget neste høst.

Partiet er foreløpig blokkuavhengig og åpner for samarbeid med alle partier unntatt Frp. De kan dermed også gå inn i et borgerlig samarbeid neste høst.

– Åpner MDG for et Høyre-samarbeid, vil miljøvelgerne med ønske om ny regjering kun ha ett sted å gå, og det er til oss, sier Lysbakken.

Han håper MDG kommer ned på rødgrønn side før valget og ser en tydelig forskjell på de to partiene:

– SVs tydelige forbindelse til arbeiderbevegelsen appellerer til velgerne som både er opptatt av å nå klimamålet og å holde forskjellene i samfunnet nede.