Vil bruke lærdommen fra koronakrisen for å innføre tøffe klimatiltak

Byråd Lan Marie Berg (MDG) mener en må være ærlig om at klimatiltakene vil kreve omfattende endringer, ellers vil ikke folk slutte opp om dem.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) advarte i sommer om at MDGs retorikk kan skade klimakampen og skyve velgere vekk. Konkret mente han at det høye konfliktnivået skyver velgere vekk fra å støtte det grønne skiftet.

Tilbake etter ferien slår byråd Lan Marie Berg fra Miljøpartiet de Grønne tilbake.

– Jeg mener at Raymond tar feil. Den retorikken som er mest skadelig for klimasaken, er den der politikere sier vi at kan fortsette som før, sier Berg fra en benk på sjøsiden av Rådhuset.

Her har hun innvilget Aftenposten en halvtime i skyggen.

Hun mener at den typen retorikk Ap har finslipt de siste 30 årene, er en av hovedgrunnene til at Norge er en klimaversting.

– Den får folk til å tro at vi kan utvinne mer olje, bygge flere motorveier og øke forbruket og samtidig løse klimakrisen, sier hun.

Overrasket over Johansen

Lan Marie Berge sier hun også er overrasket over byrådslederens utspill, fordi hun mener det er utypisk ham.

– Raymond Johansen er en leder som har sørget for et godt samarbeidsklima på tvers av partiene. Han har gjort mye for at byrådet har bygget en kultur med stor forståelse for partienes behov for gjennomslag i viktige saker, sier hun.

Valgresultatet i 2019 viste at Ap stupte i de tradisjonelle arbeiderbydelene.

Byrådspartienes oppslutning i 2015 og 2019 i parentes:

Legger man sammen oppslutningen om de tre byrådspartiene, ser man en tilbakegang i Stovner, Alna og Søndre Nordstrand på fra 15 til 11 prosent. Det tilsvarer omtrent Bompengepartiets oppslutning i de samme bydelene i 2019.

– Det bekymrer meg at vi ikke når ut til alle, og jeg forstår at Ap er bekymret. Men svaret på det er ikke å være mindre ærlig eller mindre tydelig på de tiltakene som er nødvendige for å løse klimakrisen, understreker hun.

– Vi må kommunisere at byen blir bedre for alle om vi gjennomfører klimatiltakene, fortsetter hun og legger til at klimaendringene kommer til å ramme dem som har minst.

– Det gjelder i Norge som i andre land, sier hun.

Les også

Raymond Johansen kritiserer MDG: Vil ha færre moralske pekefingre i klimapolitikken

Erfaringene fra koronakrisen

Berg viser til at under koronakrisen har Oslos befolkning sluttet opp om tøffe tiltak fordi de ble tydelig fortalt hva som sto på spill. Det samme kan man bruke om klimakrisen.

– Vi må være ærlige om de tiltakene som må til. Hvis vi ikke er det, får vi ikke folk med oss, understreker hun og sier at en ikke må «lulle folk inn i å tro at det ikke trengs omfattende endringer».

– I Oslo har vi vært tydelige på hva som må til. Vi har dermed fått med oss flere på det grønne prosjektet. MDGs fremgang i Oslo er et eksempel på det, sier hun.

Byrådslederen mente at pekefingermentalitet ikke var det som nyttet for å få folk til å slutte opp om klimatiltak.

KIimaskam – en god idé?

– Er det å påføre folk skam i klimadebatten en god strategi?

– Det er i alle fall ikke min strategi.

– Men å kritisere folks bilbruk og at de spiser kjøtt, er ikke det å påføre dem skam?

– Jeg er ikke enig i at det gjør det, men vi må si hva som må til, sier Berg.

Hun viser til omfattende forskning om at kjøttforbruket må ned.

– Bilbruken må ned. Det sier vi i MDG. Det er jo denne ærligheten som har bidratt til å sikre byrådsprosjektet flertall ved siste valg, understreker hun.

Bomring – mål eller middel?

Bomringen var et av de heteste temaene i siste valgkamp. Da Lan Marie Berg på valgnatten utbrøt «Vi elsker bomringen», provoserte det mange i Oslo Ap.

– Er bomringen et mål eller et middel?

– Den er et middel, men det er bomringen som bidrar til at Oslo er en god by å bo i med renere luft, mindre trafikk og penger til å utvide kollektivtilbudet, sier hun.

Og hun mener at det var viktig i valgkampen å vise til hva bomringen gjør for oss som bor i byen.

– Det var ingen andre enn vi i MDG som sto opp og tok den kampen, sier hun.

– Men hva da når bomringen slår sosialt skjevt ut?

– Bomringen bidrar til sosial utjevning fordi den gjør kollektivtilbudet billigere for alle som ikke har bil. Vi må skille mellom virkemiddel for sosial utjevning og virkemiddel for å stanse klimaendringene, sier hun.