Politikk

SV-byråd mener det bør bli lettere å adoptere fosterbarn. KrF mener terskelen fortsatt bør være høy.

– Det må bli lettere å adoptere fosterbarn, sier Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen. Men fra det KrF-styrte Barne- og familiedepartementet kommer det motsatte signaler.

Byråd for barn og oppvekst i Oslo reagerer på at det er vanskelig for fosterforeldre å få adoptere fosterbarn. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

– Adopsjon bør langt oftere benyttes som barnevernstiltak, sier Thorkildsen. I tillegg til å være byråd for barn og oppvekst i Oslo er hun også tidligere barne- og likestillingsminister.

Hun reagerte så kraftig på Aftenpostens oppslag om syv år gamle «Nora», som fosterforeldrene forgjeves kjempet for å adoptere, at hun postet følgende innlegg på egen Facebook-side:

«Flere barn burde få mulighet til å bli adoptert, få lande hos fosterforeldrene sine og kjenne at de er trygge for alltid. Flere fosterforeldre burde få slippe belastningen det er å aldri vite om de får beholde barnet de elsker.

Jeg har mange ganger sett hvordan usikkerheten nesten sliter folk i stykker. Jeg har også sett hvordan barn i fosterhjem traumatiseres grovt av samvær som er satt fordi barnet «kanskje en gang skal tilbakeføres».

I flere uker både før og etter samværet er barna i krise. Familier utsettes for umenneskelige belastninger. Hvordan kan vi mene at dette er til barns beste? Hvordan kan vi la det biologiske prinsipp trumfe barns rett til helse og en sunn utvikling? Jeg mener at dagens lovverk og praksis tar for lite hensyn til barna», skriver Inga Marte Thorkildsen.

Paradoks at så få blir adoptert

Thorkildsen sier at det er et stort paradoks at så få fosterbarn blir adoptert. I 2015 ble 59 av 8280 barn i fosterhjem tvangsadoptert.

Når utgangspunktet er at fosterbarn skal tilbakeføres til biologiske foreldre, medfører det mer omfattende samvær med biologiske foreldre. Thorkildsen mener det skjer på bekostning av hensynet til barns helse og utvikling.

Hun mener traumeforskere kan belyse hvorfor så mange barn reagerer sterk på slikt samvær: Barn som har hatt en traumatisk start i livet, retraumatiseres gjennom lukter, lyder og erfaringer som minner dem om traumatiske erfaringer. Selv om de kognitivt sett ikke husker hva som har skjedd, husker kroppen.

– Det kan ikke være til barns beste når vi vet hvor skadelig det er å bli retraumatisert, sier hun om samvær. Hun mener Norge må gjøre mer for å stå opp for barns beste og løfte frem all forskning på feltet, både om hjernen, traumer, tilknytning og omsorgssvikt.

– Hjernen bygges av erfaringer, og erfaringene setter seg i hele kroppen. Alvorlige traumatiske erfaringer kan også gå ut over immunforsvaret, sier hun og viser til den store HUNT-undersøkelsen fra Nord-Trøndelag.

Utredning om rammene rundt fosterhjem

Thorkildsen og Oslo kommune er nå i ferd med å avgi høringsuttalelse om en offentlig utredning om trygge rammer for fosterhjem. Byråden mener spørsmål om adopsjon også burde ha blitt tatt opp i denne, som et barnevernstiltak.

Hun påpeker at stadige omkamper om barna og frykt for at fosterbarn de er glade i skal tas fra dem, påfører fosterforeldre en enorm belastning. Hun antyder også at usikkerheten gjør det vanskelig for fosterforeldre å knytte seg så sterkt til fosterbarn som de burde av hensyn til barnet.

– Mitt inntrykk er at Frp, muligens også KrF, er mer opptatt av det biologiske prinsipp på bekostning av det utviklingsfremmende tilknytningsprinsipp og hensynet til barnets beste. Men barnets beste må trumfe biologiske foreldres ønske om å få barnet tilbake, sier Thorkildsen om to av partiene som har styrt departementet som har ansvar for barnevernet de siste.

Jorunn Hallaråker er statssekretær for Kjell Ingolf Ropstad i Barne- og familiedepartementet. Foto: Olav Olsen

KrF: Terskelen for adopsjon bør være høy

– Dette er vanskelige saker hvor ulike hensyn kan trekke i ulike retninger, sier statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) i Barne- og familiedepartementet.

Hun påpeker at Norge må ha et regelverk som samsvarer med internasjonale konvensjoner. I høringsutkast til ny barnevernlov er det slått fast at hensynet til barnets beste er lovens viktigste prinsipp. Samtidig viser hun til retten til familieliv er nedfelt i både Grunnloven og menneskerettskonvensjoner.

– Adopsjon er et inngripende tiltak, og derfor bør terskelen for å adoptere være høy. Dette innebærer at avgjørelser må være grundig vurdert, og det er viktig at det er anledning til å prøve avgjørelsene for retten, sier hun.

Vil ikke gjøre det mye lettere

Ifølge Halleraker er det forskjell på SVs og KrFs politikk.

– Vi er opptatt av at barnevernet skal jobbe for barnets beste. Samtidig er vi mer opptatt av å styrke tidlig innsats, forebyggende tiltak og støtte som legger til rette for at flest mulig barn kan vokse opp i sin familie og sitt nærmiljø. Vi ønsker ikke å gjøre det mye enklere å bruke adopsjon som et virkemiddel i barnevernet, slår hun fast.

Les mer om

  1. Adopsjon
  2. Fosterhjem
  3. Familie
  4. Inga Marte Thorkildsen
  5. Barne- og likestillingsdepartementet
  6. Kristelig Folkeparti (KrF)

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nora (7) har bodd hos fosterforeldre siden hun var ett år. Men de får ikke adoptere henne.

  2. NORGE

    Moren etter EMD-dommen: – Nå kan jeg få ungen min tilbake

  3. NORGE

    Mor (26) vant i Menneskerettsdomstolen: – Jeg skal gjøre mitt beste for å få samvær med sønnen min igjen

  4. DEBATT

    Det må være et ufravikelig krav at barn ikke skal ta skade av samvær med foreldrene

  5. DEBATT

    Norge trenger en barnevernskommisjon

  6. NORGE

    To nye saker om norsk barnevern opp i Menneskerettsdomstolen