Politikk

Advokater villige til å reise til Syria for å bistå IS-foreldrene

Myndighetene har «handlingsplikt» overfor barn av IS-foreldre, mener advokatene Else McClimans og Arne Gunnar Aas i Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg.

De fem foreldreløse norske småbarna på et privat bilde sendt til barnas bestemor ved en tidligere anledning. Barna befinner seg nå i flyktningleiren Al-Hol i Syria. Foto: Privat

  • Thomas Spence

– Ifølge Barnekonvensjonen har myndighetene en handlingsplikt til å sørge for at disse barnas norske statsborgerskap anerkjennes. Er mor eller far norsk, er barnet norsk eller har rett til å bli norsk, sier McClimans.

Passivitet og unnlatelser regnes også som brudd på konvensjonen ettersom stater har en handlingsplikt i situasjoner hvor barn utsettes for tortur og umenneskelig behandling.

Mandag skrev Aftenposten om fem foreldreløse, norske søsken som nå befinner seg i Al-Hol-flyktningleiren i Syria.

Opplysningene var ukjente for norske myndigheter. Tirsdag åpnet statsminister Erna Solberg for å hente hjem foreldreløse norske barn. Hun åpnet også for å hente hjem norske barn av IS-krigere, men sa at mødrene ikke ville få bli med til Norge.

I en kronikk på Advokatforeningens hjemmeside skriver McClimans og Aas at FNs barnekonvensjon derfor pålegger staten å hjelpe barn med norske IS-foreldre.

«Barnekonvensjonens handlingsplikt for staten vil derfor både innebære å få barna ut av situasjonen som påfører dem skaden, og å gi dem rehabilitering for de skadene de er blitt eksponert for», skriver de.

De fem foreldreløse norske småbarna på et privat bilde sendt til barnas bestemor ved en tidligere anledning. Barna befinner seg nå i flyktningleiren Al-Hol i Syria. Foto: Privat

Advokaten Else McClimans sier et team med eksperter bør dra ned til Syria for å bistå omsorgspersonene til de norske barna. Foto: Håvard Sæbø/Norsk lektorlag.

  • Les også: Kirken ber myndighetene hente hjem barn av IS-krigere

– Team av kompetente medarbeidere bør reise

Advokatene viser til at Norge har ressurser og kompetanse til å utøve en slik skadebegrensning, og at Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg er enig.

Advokatene sier at en rekke land, herunder Frankrike, Russland og Kosovo, henter ut sine barn.

– Dette bør også Norge gjøre. Et team av kompetente medarbeidere bør derfor reise til leirene og snakke med omsorgspersonene til de norske barna for å hjelpe dem til å fatte en avgjørelse på et best mulig informert grunnlag.

– De må vite hva de takker ja eller nei til på vegne av seg selv og sine barn. Dette må gjøres aktivt og skje straks. Menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen bistår gjerne i en slik prosess, skriver de.

McClimans sier at hun og tre advokater i utvalget er «beredt til å bistå norske myndigheter».

– Innebære det også reise til Syria?

– Ja. Det er viktig at de som er der nede, blir godt informert om hva som skjer ved hjemkomst til Norge. Psykologer har også sagt at de vil gjerne bistå. Om vi skal bistå her i landet eller være med på team ned dit, er opp til myndighetene å vurdere.

– Norske myndigheter arbeider intenst med denne problematikken. Vi er ikke så naive at vi tror at det bare er for norske myndigheter å valse inn i en interneringsleir i et annet land og ta med norske barn ut. Men jeg har stor tro på at norske myndigheter klarer å få til en løsning for de norske barna om det er politisk vilje til det, sier hun.

– Mor eller omsorgspersonen bør også få komme til Norge

Det norske teamet trenger ifølge McClimans først og fremst en person med de rette stemplene og som har en eller annen form for myndighet som kan gi barna dokumentasjon for å reise ut.

Hun sier det juridisk er uproblematisk om norske myndigheter henter ut foreldreløse barn forutsatt at man kjenner barnets identitet.

Hun er derimot uenig med statsminister Erna Solbergs utspill om å hente hjem barn av IS-foreldre hvis moren eller annen omsorgsperson gir fra seg barnet og blir selv igjen i leiren.

– Barn har rett til et familieliv. Tilknytning er viktig. Å ta barn fra en fungerende omsorgsperson kan være meget traumatiserende. Jeg kan ikke helt forstå at man kan nekte norske borgere å komme inn i landet. Da må man foreta en juridisk vurdering av om man kan nekte barnet å ta med omsorgspersoner.

– Om de vil hjem, bør Norge hente både omsorgspersonene og barn hjem. Hvorvidt barnets omsorgsperson har gjort seg skyldig i straffbare forhold gjennom sin støtte til IS, må i tilfelle avklares gjennom norsk rettsbehandling, sier hun.

– Barn er særlig sårbare

Advokatene skriver at det dreier seg om mellom 30 og 40 barn av IS-foreldre.

«De fleste er født etter at foreldrene ble med i IS-styrkene eller miljøene rundt. Få er i skolealder. En eller begge av deres foreldre har norsk statsborgerskap. Barna er dermed norske statsborgere. Barnas rettigheter som norske statsborgere anerkjennes nå ikke fordi foreldrenes synder hjemsøker barna.

Den norske stat vil hverken tilrettelegge for at barnas rett til norsk statsborgerskap anerkjennes eller hente dem hjem.

Et barn født av en norsk statsborger er norsk, selv om barnet er født i utlandet. Norsk statsborgerskap gis uavhengig av fødested, men gjennom foreldre: både mor og far kan gi norsk statsborgerskap videre til eget barn. En slik rettighetsovergang gjelder også der den norske faren er død», skriver de.

Advokatene mener at rapportene fra interneringsleirene tyder på at barna utsettes for «nedverdigende behandling gjennom grunnleggende mangel på trygghet, mat, hygiene og helse».

Barn er særlig sårbare for opplevelser som kan anses som tortur eller nedverdigende eller umenneskelig behandling ettersom slike opplevelser vil kunne påvirke barns utvikling og senere liv i sterkere grad enn voksnes. Skadepotensialet på barns fysiske og psykiske helse er langt større enn for voksne, heter det.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Erna Solberg
  3. FNs barnekonvensjon