Politikk

Ordførerkandidat Saida Begum (H) vil ha bedre sikring av moskeer

Høyres ordførerkandidat i Oslo, Saida Begum, ber om bedre fysiske sikringstiltak ved moskeer etter moskéangrepet i Bærum.

Ayusha Awan, leder av Islamic Culture Centre ungdom, ledet dialogmøte mellom menigheten og ordførerkandidat Saida Begum (H). Foto: Jan T. Espedal

  • Sveinung Berg Bentzrød
  • Ingvild Fjelltveit
  • Wasim Riaz

Begum holdt fredag tale i Islamic Cultural Centre på Grønland i Oslo i forbindelse med fredagsbønnen. Etterpå deltok hun i et dialogmøte med medlemmer fra menigheten.

Hun er opptatt av at alle skal kunne føle seg trygge i sine gudshus, enten man er muslim, kristen, jøde eller katolikk.

– Det har vært veldig fint å se den frivillige innsatsen og det at folk dannet en menneskelig ring rundt mange av moskeene. Men vi må også trygge gudshusene på lengre sikt. Vi er helt avhengige av at myndighetene og politiet setter inn de ressursene som trengs for at alle skal føle seg trygge når de oppsøker sitt gudshus, også med fysiske sikringstiltak, sier Begum til Aftenposten.

I Oslo har synagogen til det jødiske trossamfunnet på St. Hanshaugen lenge hatt fysisk sikring. Veien forbi bygningen har vært sperret siden 2015.

Etter terrorhandlinger i Europa ble området rundt Synagogen i Oslo midlertidig sikret i 2015. Foto: Rolf Øhman

Les også

«Gud, jeg håper han får et solid drapstall». Slik reagerte nettforumet under angrepet på moskeen.

Vil ha hjelp fra politiet ved fredagsbønn

Nå vil Begum utfordre regjeringen og vil ta saken opp med justisminister Jøran Kallmyr (Frp).

– Hva tenker du konkret på med ekstra og fysiske sikringstiltak?

– Jeg besøkte nylig Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, en av de største moskeene i Oslo. Jeg spurte om hva de savnet. Det de pekte på, var ekstra vakthold fra politiet til fredagsbønnen, særlig ved de største moskeene. Under fredagsbønnen her kan det samles så mange som 5000.

– Én moské har selv betalt 30.000 for bruk av vektere. Men det de håper på, er hjelp fra politiet med vakthold, primært ved fredagsbønnen.

Begum har fått opplyst at flere moskeer vurderer fysiske sikringstiltak også, som skuddsikkert glass.

– Har dere i Oslo Høyre forhørt dere med politiet om hva slags sikringstiltak de har i dag?

– Nei, men jeg forstår at moskeer har forhørt seg med politiet om få bedre innsikt i trusselbildet, sier Begum.

Les også

Etter at hun åpnet en moske hvor også homofile er velkommen, må hun passes på av seks politifolk døgnet rundt

Har selv ansvaret for sikkerheten

Det er moskeene selv som i utgangspunktet har ansvaret for den daglige sikkerheten av sine bygninger. Etter angrep mot to moskeer på New Zealand tidligere i år ble sikkerhet for alvor et tema i moskeene i Norge.

Moskeen som ble angrepet i Bærum, hadde for eksempel foretatt noen sikkerhetstiltak etter New Zealand-angrepet.

Hvordan sikkerheten ivaretas, er forskjellig fra moské til moské. Enkelte har kameraovervåking. Andre har i perioder hatt vektere.

Å ha vektere på store arrangementer er ofte dyrt, og de minste moskeene har gjerne ikke råd. En moské skal ha fem bønner i løpet av dagen. Det å ha vektere til stede ved alle bønner hele året, vil være svært kostbart også for de store moskeene. Derfor er neppe en slik løsning aktuell.

Dagen etter angrepet i Bærum var det id-feiring. I den forbindelse hadde flere av de største moskeene i Oslo hyret inn vektere.

Arshad Jamil, samfunnskontakt ved Islamic Cultural Centre, sier at de ønsker å sikre bygget bedre, men at de ikke har penger til skuddsikre glass og kontroll med hvem som kommer og går. Samtidig ønsker de ikke synlige tiltak som sluser og metalldetektorer.

– I situasjoner hvor våre medlemmer kan føle seg utrygge når de besøker moskeen, som ved fredagsbønnen, er vi avhengig av at politiet stiller opp med nødvendige sikkerhetstiltak, sier Jamil.

Les også

Viser sin støtte under id: – Angrepet er helt uakseptabelt og et angrep på oss alle.

Forlenger sikkerhetstiltak

Politidirektoratet har besluttet at flere av de nasjonale tiltakene etter angrepet ved Al-Noor-moskeen i Bærum forlenges ut året, men ikke bevæpningen. Det opplyste Politidirektoratet i en pressemelding fredag ettermiddag.

Økt tilstedeværelse, dialog, informasjonsinnhenting og informasjonsdeling mellom politidistriktene er eksempler på tiltak. Politidirektoratet forlenger ikke føringen om at innsatspersonell som jobber i tilknytning til større arrangementer og folkeansamlinger, skal være bevæpnet.

Gunn Anita Bjørnbakk, fungerende leder Felles enhet for operativ tjeneste (FOT) i Oslo politidistrikt, skriver i en e-post til Aftenposten at de i kjølvannet av terrorangrepet i Bærum har et mål om å være til stede.

– Vi har god dialog og samarbeid med de ulike trossamfunnene i politidistriktet. Dette arbeidet ble forsterket gjennom politireformen og har hatt fokus over lengre tid. I denne dialogen ligger blant annet rådgivning om sikkerhetstiltak, skriver Bjørnbakk.

Les mer om

  1. Lokalvalg 2019
  2. Islam
  3. Politikk
  4. Sikkerhet
  5. Kommunevalg 2019

Lokalvalg 2019

  1. ØKONOMI

    E24 og Schibsted varsler storsatsing på næringslivs­journalistikk

  2. POLITIKK

    Fire år senere: Slik har det gått med over 100 løfter byrådet kom med til alle i Oslo

  3. POLITIKK

    Grimstad trakk seg fra Venstres valgkomité på grunn av Raja-rykter

  4. DEBATT

    Nå fylles norske rådhus av forventningsfulle folkevalgte. Dessverre vil mange bli skuffet.

  5. POLITIKK

    Rødt frykter for Ap-MDG-miljøpolitikk

  6. KOMMENTAR

    Selv om MDG er blitt mektigere, finnes det grenser for hva de kan bestemme