Politikk

Norge kan bruke glemt lov for å hjelpe Syria-flyktninger

På 1990-tallet tok Norge inn mer enn 20.000 flyktninger fra krigene i Bosnia og senere Kosovo, med et langt dårligere mottaksapparat enn vi har i dag. Flyktninghjelpen ber regjeringen anvende norsk lov på samme måte overfor syriske flyktninger.

Flyktninger blir hjulpet i land fra det islandske kystvaktskipet Tyr i havnen i Messina i Sør-Italia 6. mai. Rundt 2000 har så langt mistet livet under den farlige ferden over Middelhavet. Antonio Calanni

  • Kenneth Lia Solberg

Med både De Grønne og Kristelig Folkepartis landsmøtevedtak i helgen, er det nå stortingsflertall for å ta imot 10.000 syriske flyktninger. Men Regjeringen har foreløpig sagt nei.

Flyktninghjelpen viser til en lov som ble laget på 1990-tallet: Da tok Norge imot mer enn 22.000 flyktninger fra krigene i Bosnia og i Kosovo på grunnlag av § 34 i Utlendingsloven, som gir mulighet for å innvilge asyl kollektivt i perioder med masseflukt. Bare i årene 1992-94 tok Norge imot nesten 12.500 bosniske flyktninger basert på en slik kollektiv vurdering.

0905flyktninger.pdf

— Norge var ganske uforberedt den gangen. Vi hadde et mye mindre mottaksapparat. Utlendingsdirektoratet var mye mindre, og vi hadde ikke etablert noe Integrerings- og mangfoldsdirektorat ennå. Likevel var den politiske holdningen at dette skal vi få til, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til Aftenposten.

Kollektiv beskyttelse

Pål Nesse jobbet selv med Balkan under krigen i Bosnia. Han mener Norge bør vurdere de samme tiltakene som de den gang brukte overfor bosniske flyktninger.

— Vi ga bosnierne kollektiv midlertidig beskyttelse. Vi vurderte ikke bosniske flyktninger enkeltvis, slik man gjør med syrere og andre flyktninger nå, men som gruppe. Senere fikk man også inn en paragraf i Utlendingsloven om å kunne gi kollektiv beskyttelse i perioder med masseflukt, sier han.

afp000515554-8Z2VZ7kLGv.jpg Michel Euler

Han mener dagens system bidrar til bremse integreringsprosessen kraftig.

— Med en kollektiv beskyttelse kan ventetiden bli veldig mye kortere, ettersom man ikke trenger å vurdere hver eneste flyktning individuelt. Nå må du som syrisk asylsøker vente 8 måneder på første asylintervju, 4 måneder på saksbehandling og i snitt 9 måneder før du finner en kommune du kan bo i. Det tar nærmere 2 år før du kan begynne på integreringsprosessen. Det er fullstendig meningsløst, sier seniorrådgiveren.

2000 døde på havet

Norge har tatt imot 4000 syriske flyktninger så langt etter at den syriske borgerkrigen startet.

Så langt har nesten 2000 mennesker mistet livet i forsøket på å komme seg over Middelhavet til Europa, og tallet stiger raskt. Arbeiderpartiet, Venstre, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har alle vedtatt at de er for å ta imot 10.000 syriske kvoteflyktninger, og KrF har indikert at de vil gjøre det samme. FrP stemte på sitt landsmøte imot det samme forslaget.

Det beste som det godes fiende

Da de bosniske flyktningene skulle bosettes på 90-tallet, måtte de ta til takke med nedlagte hoteller, skoler og gymsaler som ikke var i bruk.

En italiensk kystvaktskip kommer til kai med båtflyktninger som er reddet fra Middelhavet. Mange har flyktet fra krigen i Syria. Francesco Malavolta

— Man må kunne ta litt ting underveis, slik vi gjorde den gangen. I dag er man bekymret for at man får et A- og B-lag av flyktninger dersom vi gjør det på samme måte. Jeg mener vi må ha større rom for improvisasjon. Jeg har spurt mange bosniere som kom den gangen om hva de synes om måten de ble tatt imot. Svaret jeg fikk, var "Så bra, det viktigste var at vi fikk beskyttelse. Så kom vi oss inn i samfunnet på et senere tidspunkt", sier Nesse.

En god del av de bosniske flyktningene reiste senere tilbake til hjemlandet, men et flertall er blitt igjen i Norge.

Stor forskjell på Syria og Bosnia

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Jøran Kallmyr (FrP), er lite begeistret for Flyktninghjelpens forslag.

— Den store forskjellen på Syria nå og på Bosnia og Kosovo på 90-tallet, er at denne ordningen den gangen i begge tilfeller ble gjort samtidig med en NATO-intervensjon. En bred koalisjon av land i Europa gjorde den gangen grep for å få slutt på flyktningsituasjonen, og man opprettet i fellesskap en luftbro og hentet ut flyktninger til flere europeiske land, sier han til Aftenposten.

Statssekretæren medgir at regjeringen har anledning til å anvende paragrafen som kunne gitt syriske flyktninger opphold på kollektivt grunnlag, men mener Norge vil måtte ta imot et svært høyt antall flyktninger dersom det gjøres.

— I Bosnia var det 4 millioner innbyggere, og i Kosovo var det 1,8 millioner. Den gangen ble flyktningene tatt i mot som en del av en samordnet aksjon blant mange land, som også innebar en plan for løsning av konflikten. Syria har 22 millioner statsborgere, og dersom Norge som eneste land i Europa skulle anvendt denne paragrafen, ville vi endt opp med å måtte ta imot et uforholdsmessig stort antall flyktninger, sier Kallmyr.

Statssekretær Jøren Kallmyr i Justis- og beredskapsdepartementet er kritisk til forslaget. Berg-Jacobsen Jon-Are

Venstre: Mye å lære av 90-tallet

Venstres leder Trine Skei Grande mener Norge har mye å lære fra da vi tok imot mer enn det dobbelte av de 10.000 flyktningene man nå snakker om å ta imot. I Stortingsdebatten etter statsministerens redegjørelse om flyktningsituasjonen i Middelhavet og de humanitære krisene i Irak og Syria tok hun til orde for en kommunal dugnad.

— Når jeg sier kommunal dugnad, tenker jeg på hva Venstre holder på med nå i byrådet i Oslo, hvor vi har vedtatt å ta imot alle de 811 flyktningene som regjeringen har bedt oss om å ta imot. I Tromsø har vi vedtatt å ta imot én flyktning per 1000 innbyggere, og i Stavanger vedtok vi å ta imot 250 ekstra flyktninger, sier Skei Grande til Aftenposten.

— Da var det en krisesituasjon i et land vi hadde et ansvar overfor. Da tok vi imot 21.000. Vi har veldig mye bedre kapasitet til å ta imot flyktninger i dag, men det var selvfølgelig ikke alt som var bra med måten ting ble gjort på den gangen, og der synes jeg statsministeren har gjort en fin gjennomgang, sier Venstre-lederen.

  1. Les også

    10.000 syrere og syv KrF-vedtak som gir Regjeringen hodepine

  2. Les også

    Italienske myndigheter: Skipsvrak med døde flyktninger funnet

  3. Les også

    Frp får et løft på ny stortingsmåling

  4. Les også

    Siv Jensen kan ta en Kristin Halvorsen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk
  2. Syriakrigen

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Støre 2015: - Norge må ta imot 10.000 Syria-flyktninger Støre 2017: Vil ikke lenger gi løfter om antall flyktninger

  2. NORGE

    Norge skal hente 800 Libya-flyktninger fra Rwanda og Romania i år

  3. POLITIKK

    KrF-ordførere: Ber regjeringen ta imot flere Moria-flyktninger

  4. VERDEN

    Ny rekord: 65 millioner mennesker på flukt

  5. POLITIKK

    11 EU-land klare til å hente Moria-barn. Norge venter til de innfrir løftet.

  6. VERDEN

    FN oppfordrer Europa til å hjelpe Italia med båtflyktninger