Manglende havvindstøtte i statsbudsjettet bekymrer opposisjonen

Lars Haltbrekken (SV) mener Norge risikerer å tape kappløpet om havvind etter at regjeringen ikke har lagt opp til noen ny støtteordning i statsbudsjettet.

– Jeg kan ikke fatte og begripe at regjeringen er så bakpå som de er. Her kunne vi fått ny teknologi og skapt mange nye norske arbeidsplasser. Det er et kinderegg, sier Lars Haltbrekken (SV) til Teknisk Ukeblad.

Haltbrekken er redd for at Storbritannia skal rykke fra Norge i havvindsatsingen. Tirsdag varslet statsminister Boris Johnson at de skal firedoble kapasiteten, og at alle britiske husstander skal få sin energi fra havvind innen 2030.

Haltbrekken reagerer også på at regjeringen ikke svarer på Stortingets bestilling av en utredning om hva Norge kan gjøre for å fremme havvind. Derimot konkluderer regjeringen i med at «En ny støtteordning må være koordinert med konsesjonsprosessen».

– Det vil ikke være noen som søker konsesjon før de vet hvordan en utbygging kan bli finansiert, sier Haltbrekken, og får støtte fra Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet.

– Det er bare tomme ord. Selvfølgelig skal vi ha en konsesjonsprosess også. Det er jo åpenbart, sier han.

Mindre til å forebygge flom og skred

Regjeringen foreslår 297 millioner kroner til flom- og skredforebyggende tiltak over NVEs budsjett. Det er mindre enn på årets budsjettet, der det er bevilget 312 millioner. SVs Lars Haltbrekken sier at vi må leve med økt fare for at elver flommer over og alvorlige leirras i årene fremover. Det skjer som følge av mer nedbør og et varmere klima.

– Da er det direkte uansvarlig å kutte i bevilgningene som skal sikre liv, helse og materielle verdier, mener han.

I 2019 ble det bevilget 434 millioner.

Regjeringen budsjetterer med Harry-handel på gamle høyder

I revidert budsjett for i år regner regjeringen med at de får inn 15,625 milliarder kroner i alkoholavgifter. Dette er vel en milliard mer enn i 2019.

Men i budsjettet for 2021 tror de på bare 13,900 milliarder i avgifter på alkohol. Det betyr det at regjeringen tror Harry-handelen vil komme tilbake til gamle høyder i 2021.

– Vi ser hvor mye staten tjener på at folk handler i Norge. Det gjelder både i inntekter til staten og i antall arbeidsplasser. Det har ikke gjort inntrykk på regjeringen, sier generalsekretær Ingunn Jordheim i Vin- og brennevinsleverandørenes forening.

Hun hadde håpet på at regjeringen ville kommet med et forslag om reelle avgiftskutt.

Kampfly kan bli 10 milliarder kroner dyrere

I statsbudsjettet står det at de nye kampflyene av typen F-35 nå ligger an til å koste 98,8 mrd . kroner, inkludert utstyr. Det er nesten 10 mrd. kroner mer enn det som kalles «justert kostnadsramme».

Ifølge regjeringen skyldes dette utelukkende en høy kronekurs for dollar. I perioden har dollaren kostet godt over 10 kroner. Selve prisen for hvert fly har gått ned, fra 86,2 mill. dollar til 80,2 millioner dollar. Men dette utligner likevel ikke de økte utgiftene som følge av dollarkurs.

Dette misliker opposisjonen med regjeringens budsjettforslag

Det ligger an til en hard kamp i Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. I dag har opposisjonen gått hardt ut.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, var tidlig ute. Han kaller budsjettet en skatteskandale.

– Selv i krisetid prioriterer regjeringen å gi gavepakker til de rikeste framfor å få folk i jobb, forhindre velferdskutt i kommunene og å bedre situasjonen for vanlige folk.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener regjeringen fører en forskjellspolitikk til å bli kvalm av. Sentertparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er heller ikke nådig:

– Regjeringens avgiftskarusell fortsetter. Nå skal regjeringen nok en gang straffe vanlige arbeidsfolk og bedrifter, sier Vedum.

Statsminister Erna Solberg forsvarer budsjettet. Her kan du lese mer.

Nesten 19 prosent større kulturbudsjett neste år

Koronakrisen har gjort årets kulturbudsjett rekordstort. Utgiftene er nesten 19 prosent høyere enn saldert budsjett i 2020. Det er mye på grunn av koronarelaterte kriseordninger. 

Her er noen hovedpunkter fra årets kulturbudsjett:

• Regjeringen vil sette av én milliard kroner til ordningen som skal stimulere til aktivitet innen kultur. Det er også satt av drøyt en milliard til stimulering innen frivillighet og idrett. Bevilgningen gjelder for første halvår 2021.

• 200 millioner i ekstra bevilgninger er foreslått til statsfinansierte kulturinstitusjoner. 88 av disse går til Oslo-scener som Operaen og Det Norske teateret.

• Regjeringen foreslår å gi nye 100 millioner til koronastipend for kunstnere.

• Pressestøtten blir i statsbudsjettet for 2021 foreslått videreført til 428 millioner kroner. Regjeringen foreslår også å øke støtten til Medietilsynet med 2,3 millioner kroner i 2021.

• Støtten til momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner foreslås økt med 118,9 millioner.

• Språksatsing får 11,5 millioner kroner. Pengene går blant annet til Språkrådet, Nynorsk pressekontors nynorskrobot, Standard Norges terminologiarbeid og Norges Døveforbund.

• Støtten på 6 millioner kroner til stiftelsen Født Fri er fjernet fra neste års statsbudsjett. Beløpet er i stedet omdisponert. Organisasjonen Bydelsmødre får 1 million kroner fra posten «tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet», posten Født Fri fikk støtte fra.

Gir ikke opp domstolsreform: – Nå kommer alle fakta på bordet

Selv om nesten hele opposisjon sa nei før sommeren, vil regjeringen fortsatt slå sammen tingretter, viser statsbudsjettet. 

– Dette blir den største domstolsreformen i nyere tid. Norge trenger moderne, sterke domstoler, sier Peter Frølich, justispolitisk talsperson for Høyre.

Opprinnelig foreslo Domstolskommisjonen å legge ned flesteparten av landets tingretter. I vinter varslet regjeringen at den ville beholde rettslokalene, men slå sammen tingrettene administrativt. I et felles utspill gikk Frp, Ap, SV og Sp mot endringene.

– Det holder ikke å votere gjennom pressemeldinger. Saken fortjener en grundig behandling i Stortinget. Nå kommer alle fakta, tall og argumenter på bordet. Da tror jeg stortingsflertallet vil ta ansvar og støtte en reform, sier Frølich.

De viktigste nyhetene om vei og jernbane

Dersom du har lest alle innleggene i denne direktebloggen i dag, så har du nok fått med deg de viktigste nyhetene om vei og jernbane. Mest sannsynlig har du ikke det på en så nyhetstett dag.

Derfor har vi samlet de viktigste samferdselsnyhetene for deg i denne saken.

I alt øker regjeringen budsjettet for samferdsel med 8 prosent.

Kongehuset får 88 millioner til sikkerhetsarbeid

Budsjettet for kongeparet økes med 15,7 prosent til neste år. Brorparten av økningen er penger til sikring av de kongelige eiendommene.

Både kongeparet og kronprinsparet får en «lønnsøkning» på 3,5 prosent til neste år og får en samlet apanasje på snaut 24 millioner kroner.

Det som trekker kostnadene opp for kongehuset neste år, er sikring av eiendommene. Bortsett fra for et logistikkbygg ved Slottet, er det hoffet som har byggherreansvaret for sikringsprosjektet. Dette bidrar til at posten for «særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff» økes fra 50 millioner kroner i år til 87,9 millioner neste år.

Prosjektet har en samlet ramme på drøyt 608 millioner kroner og skal ferdigstilles neste år.

Når alle utgiftene til hoffet tas med, er det satt av litt i overkant av 335 millioner kroner til kongehuset i forslaget til neste års statsbudsjett.

25 milliarder går til koronatiltak. Slik fordeles de.

Mye forsvinner inn i helsebudsjettet. Men også andre krisepakker skal hjelpe næringslivet gjennom neste år.

Et av de mest direkte støttetiltakene til næringslivet i budsjettet for 2021 går til reiselivet som får 680 millioner i corona-kroner. Dette er langt mindre enn reiselivsnæringen selv mener man trenger.

Her kan du lese hvordan covid-milliardene fordeles.

Tar fra Født Fri – gir til Bydelsmødre

Støtten på 6 millioner kroner til stiftelsen Født Fri er fjernet fra neste års statsbudsjett. Beløpet er i stedet omdisponert.

Stiftelsen har hele tiden avvist kritikken om dårlig økonomistyring og krever at all pengestøtte for 2020 blir betalt ut.

Kunnskapsdepartementet varslet i forrige måned at stiftelsen vil miste statsstøtten i 2021. Bakgrunnen var en granskingsrapport der det fremgikk at stiftelsen ikke har brukt tildelte midler i tråd med formålet, skriver Vårt Land.

Organisasjonen Bydelsmødre får 1 million kroner fra posten «tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet», posten Født Fri fikk støtte fra.

Posten «tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner» blir tilført 5 millioner kroner. Pengene skal særlig styrke norskopplæring.

Statsbudsjettet viser også at Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) mister 600.000 kroner i statsstøtte neste år.

Norge skal fortsatt være med på EU-programmer for forskning og utdanning

Forslaget til statsbudsjett legger opp til norsk deltakelse i EU-programmene Erasmus og Horisont Europa.

Kunnskapsdepartementet foreslår å bruke 827 millioner kroner på forskningsprogrammet Horisont Europa. Til utdanningsprogrammet Erasmus setter regjeringen av 363 millioner kroner.

Dette er de største EU-programmene Norge deltar i. Rammene fastsettes i EUs langtidsbudsjett, som fortsatt er til behandling i EU-parlamentet. Den nye budsjettperioden løper fra 2021 til 2027.

Beregner stup i bominntekter ved Svinesund

I 2019 hentet staten inn inntekter på 150 millioner kroner fra Svinesundforbindelsen. I revidert budsjett for 2020 ble summen redusert til 105 millioner kroner. Summene er knyttet til nedbetaling av lån.

For 2021 er inntektene beregnet til 48 millioner. Renteinntekter for 2021 beregnes til minus 80 prosent.

Forbrukereksperter: BSU-endringer et nyttig spark bak

Det er bra at regjeringen målretter boligsparing for ungdom (BSU) mot unge som ikke eier bolig. Det mener forbrukereksperter.

Dette er forslaget: Unge som allerede har kjøpt bolig, men fortsatt har BSU, skal miste den fremtidige skattefordelen sin.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank tror de som påvirkes, vil tåle det.

– Dette kan være et tidspunkt å betale ned ekstra på lånet med BSU-kontoen, mener Tvetenstrand. Når BSU ikke lenger er så lønnsom å spare på, kan man heller se på andre sparemuligheter, mener hun.

Tvetenstrand sier til NTB at det viktigste blir å hjelpe dem som ennå ikke er i boligmarkedet.

DNBs forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, mener innstrammingen er et nyttig spark bak. Det kan få folk til å spare i BSU tidligere.

– Fordi de nå vet at de ikke kan har like mange år på seg til å spare med skattefordel om de vil kjøpe bolig relativt tidlig.

Det årlige sparebeløp er foreslått økt med 2.500 kroner, fra 25.000 til 27.500. Det gir 500 kroner ekstra tilbake på skatten, fram til første bolig er kjøpt.

Språksatsing får 11,5 millioner kroner

Våren 2020 la regjeringen fram et forslag til ny språklov. I statsbudsjettet for 2021 følges dette opp med 11,5 millioner kroner.

Pengene er foreslått fordelt på blant annet en styrking av Språkrådet med 3 millioner kroner, 2 millioner kroner til Nynorsk pressekontors nynorskrobot, 2 millioner kroner til Standard Norges terminologiarbeid og 500.000 kroner til Norges Døveforbund.

Språksatsingen på 9,3 millioner kroner blir i tillegg videreført i budsjettet for 2021, opplyser Kulturdepartementet.

Arbeid mot hatkriminalitet styrkes med 10 millioner kroner

Arbeidet mot hatkriminalitet blir styrket, og regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner til et nasjonalt kompetansemiljø.

– Hatkriminalitet er alvorlig, for dem som rammes direkte, og for dem som rammes indirekte ved at det skapes frykt hos en gruppe i befolkningen. Regjeringen ønsker derfor å styrke det forebyggende arbeidet med nye stillinger til et nasjonalt kompetansemiljø, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Regjeringen vil bevilge sju millioner kroner til dette og tre millioner kroner til forskning på feltet.

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger til religion eller livssyn, hudfarge, nasjonal og etnisk opprinnelse, homofil orientering, funksjonsevne med videre.

Over 40 millioner kroner til bedre fiskerikontroll

En ny avgift skal finansiere 42 millioner kroner mer til strengere fiskerikontroll neste år.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier i en pressemelding at sjømatnæringen skaper viktige arbeidsplasser og er viktig for vekst i den blå økonomien, men at ulovlig handel med fisk truer denne framtiden.

– Ulovlig fiske og omsetning undergraver bærekraften i fiskeriforvaltningen og skader konkurransevilkårene for de seriøse sjømatbedriftene, sier Ingebrigtsen.

Fiskerikontrollutvalget har fastslått at det ikke er god nok kontroll med uttaket av fiskeressursene, noe som gir rom for ulovlig vinning. Regjeringen vil derfor styrke kontrollen i tråd med utvalgets råd.

Økningen på 42 millioner kroner foreslås å finansieres med en ny kontrollavgift for fiskeflåten på 0,22 prosent av verdien av omsetningen i første omgang. I forslaget heter det at fartøy under 15 meter ikke betaler avgift det første året.

Hvordan skiller du mellom skryt og kutt i dagens budsjett?

Ingen politikere liker å snakke om kutt. Derfor ser journalister etter dem. Nå kommer tallene på løpende bånd, og det kan være vanskelig å følge med på alt.

Hør dagens episode av Forklart for å forstå hva politikernes skrytelister egentlig betyr.

Du finner også guide til å forstå pengesummene her.