Politikk

Synes du klimapolitikk er komplisert? Her er noen forklaringer.

Klimapolitikk har fått mer oppmerksomhet de siste årene. Her fra skolestreik for klima foran Stortinget i 2019.

Klima kan bli et av de viktigste temaene i årets stortingsvalg. Mange av begrepene i debatten er vanskelige å forstå.

  • Sigrid Gausen
    Sigrid Gausen
    Journalist

Tidlig i januar kom regjeringen med klimameldingen, som er en plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål. Her varslet regjeringen av det ville bli dyrere å slippe ut CO2.

Frp sa seg straks uenig med tiltakene som var foreslått. Også Senterpartiet er uenige i noen av forslagene. Det ble klart at det foregår en klimadebatt på innsiden av Senterpartiet.

Uansett hvilken klimapolitikk de ulike partiene har, er det mange begreper som går igjen. Her kommer noen forklaringer for å forstå politikk og debatt rundt klima.

Hva er klimapolitikk?

Klimapolitikk handler om hvordan vi skal løse klimaproblemene. Det er mest snakk om hvordan vi kan kutte klimagassutslipp. Det er utslipp som forårsaker klimaendringer, som for eksempel at temperaturen på Jorden stiger.

En grunn til at klimapolitikken kan være vanskelig å forstå, er at man tar utgangspunkt i naturvitenskapen. Tabeller, målinger, og vitenskapelige undersøkelser er blitt utgangspunktet for hvordan man lager politikk.

I begynnelsen ble ikke problemet sett på som politisk. Europeiske land ville at den første klimaavtalen i FN skulle forhandles frem av vitenskapsfolk.

Hva er Parisavtalen?

Klimapolitikk er også komplisert fordi det handler om et globalt problem. Parisavtalen er en av de nyeste av flere internasjonale avtaler som er blitt laget opp gjennom årene.

Den skiller seg litt ut fra tidligere internasjonale klimaavtaler. Avtalen har noen felles mål, men har større vekt enn tidligere på at hvert enkelt land må finne ut hva de kan gjøre for å bidra til å løse klimaproblemet.

Et av de målene Norge har forpliktet seg til, er å bidra til å begrense temperaturstigningen på Jorden til «godt under» 2 °C, helst til 1,5 °C.

Hva er klimakvoter, og hvorfor kjøper man slike?

En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut 1 tonn av klimagassen CO2 i atmosfæren. Disse kan man selge og kjøpe ut ifra behovet til bedrifter.

Klimakvoter er litt som bonger på en fest. Du kan bare skaffe en viss mengde alkohol ut ifra hvor mange bonger du har. På samme måte kan du bare slippe ut en viss mengde CO2 etter hvor mange kvoter du har. Og hvis du går tom i løpet av festen? Da kan du kjøpe bonger fra dem som har mange til overs. Det samme gjelder for klimakvoter. Prisen på bongen er også avhengig av hvor mange som er tilgjengelig.

En helseivrig festarrangør vil kanskje minimere antall bonger på fremtidige fester for å få en mer edruelig samling. Det samme ønsker regjeringen å gjøre med klimakvotene i Norge. Når det blir færre av dem, er bedriftene nødt til å bli mer klimavennlige.

EU har sin egen fest, et eget kvotesystem, hvor Norge er med gjennom EØS-avtalen.

Hva er ikke-kvotepliktig sektor og kvotepliktig sektor?

Selv om vi er med i EUs kvotesystem, er det bare ca. halvparten av utslippene som omfattes av det systemet. Utslippene fra petroleumsvirksomhet, landbasert industri og luftfart er kvotepliktige. Det betyr at bedrifter i disse næringene må levere kvoter for mengden CO2 de har sluppet ut.

Den andre halvdelen av utslippene reguleres av andre klimapolitiske virkemidler. Slike virkemidler kan for eksempel være avgifter på utslipp eller støtte til klimavennlige løsninger. Ikke-kvotepliktig sektor er utslipp som ikke er inkludert i EUs marked for handel med utslipp. Omfatter blant annet utslipp fra transport, landbruk og oppvarming av bygninger.

Utslippene i Norge skiller seg litt fra andre land i Europa. Det kom frem i perspektivmeldingen som ble lagt frem forrige uke. Vi har for eksempel mer utslipp fra transport enn det andre land har.

Hva er forskjellen på CO2-avgift og drivstoffavgift?

CO2-avgift er et klimapolitisk virkemiddel for å redusere utslipp av drivhusgassen CO2. I motsetning til klimakvoter, hvor prisen bestemmes av markedet, er CO₂-avgifter mer forutsigbart. Her er det en fast pris på utslipp og det settes ikke et øvre tak på utslipp slik som det gjøres i et kvotesystem.

Tar vi eksempelet med klimakvoter og bonger, er CO2-avgift mer som en vanlig bar. Du kan kjøpe så mye drikke du vil, og ølen koster det samme hver gang. Du kan altså forurense så mye du vil, men du må betale for det du slipper ut.

Avgiften legges på fossile brensler som kull, olje og gass basert på hvor mye CO2 de slipper ut når de forbrennes.

Regjeringen har foreslått at avgiften gradvis skal trappes opp fra rundt 590 kroner i dag til 2000 kroner mot 2030.

Drivstoffavgift, eller veibruksavgift på drivstoff som Skatteetaten kaller det, er en avgift man betaler for på grunn av forurensningen bilkjøring fører til. Det skal også gi staten inntekter for å dekke kostnader i form av ulykker, kø, støy og veislitasje.

Avgiften følger prinsippet om at den som forurenser, må betale for det.

Les også

  1. Ap ut mot klimaministeren: Uaktuelt med brede klima-skattekutt til bedriftene.

  2. SV mener bare EU kan redde Sps klimapolitikk

  3. Den nye EU-entusiasten

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Politikk
  3. Utslipp
  4. Klimautslipp