Politikk

Erna Solberg: Ikke aktuelt med omkamp om flyktninger med Frp

Skjebnen til Moria-flyktninger blir en del av høstens budsjettstrid. Statsminister Erna Solberg (H) bekrefter at partiet foreslår 3000 nye kvoteflyktninger og avviser «omkamp» med Frp.

Høyre-leder Erna Solberg nevnte ikke Moria-flyktningene i landsmøtetalen. Men det kan bli en het politisk sak i høst. Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Thomas Spence

Dermed bærer det mot en tøff budsjetthøst hvor flyktninger og enslige barn fra Moria vil stå i fokus.

Høyre-leder Erna Solberg nevnte ikke Moria under landsmøtetalen fredag, selv om prester, ordførere og mange andre har vist stort engasjement i saken.

Fremskrittspartiet har dessuten varslet at kutt i antall kvoteflyktninger er ett av partiets viktigste krav i budsjettforhandlingene. Regjeringen er avhengig av et forlik for å overleve.

Men kvoteflyktningene var en av Venstres og KrFs viktigste seire under regjeringsforhandlingene, og Solberg forsvarer seieren overfor Frp.

– Det som er viktig for meg å si, er: For oss ligger Granavolden-plattformen og seirene for de ulike partiene fast, også inn i budsjettet for 2021.

– Vi må forhandle om andre ting. Det er der vi kan finne gode felles nye løsninger. Vi kan ikke reforhandle de tingene vi var enige om på Granavolden, sier Solberg.

– Så det blir 3000 kvoteflyktninger i 2021 som i år?

– Vårt utgangspunkt er det. Det er det vi mener er riktig. For meg er det viktig å si at det er helt rimelig at Frp har et ønske om å få mer gjennomslag, når de nå sitter på Stortinget, for ting de ikke fikk gjennomslag for på Granavolden.

– Men det må være gjennomslag som ikke er omkamp på saker og seirer som andre partier har fått, sier hun og minner om at antallet kvoteflyktninger alltid er blitt bestemt i statsbudsjettet.

– Det tror jeg man må være veldig klar over.

– Kan ikke se på kriser ett sted av gangen

  • Les også: KrF-ordførere vil ta imot flere

– FNs flyktningorgan UNHCR ber Norge ta imot flere?

– De mener alltid at Norge skal ta mer. Men det er viktig å huske at de også sier at Norge er best i klassen, sier hun.

Regjeringen varslet tidligere denne uken at Norge skal ta imot 50 flyktninger fra Moria-leiren. De 50 fra Hellas går inn i regnestykket over de 3000 overføringsflyktningene Norge skal ta imot i år, slik at Norge uansett ikke vil ta imot flere personer enn tidligere forutsatt.

– Mange krever nå at Norge skal ta imot flere flyktninger fra Moria. Vil det skje?

– Mitt utgangspunkt er at vi ikke skal gjøre det. Rett og slett fordi jeg mener at vi ikke kan se på kriser ett sted av gangen. Vi bidrar masse med humanitær bistand, hjelp til å bygge opp igjen boliger og sender medisinsk personell.

– Vi skal også hjelpe mange andre steder. Jeg er opptatt av det som skjedde i Libanon for bare en måned siden. Vi har også hentet flyktninger fra Kongo de siste årene.

– Jeg er veldig opptatt av at det ikke er de som får oppmerksomhet og tilgang til mediene som vi hjelper, men de som har størst behov.

– Er det for mye fokus på Moria og for lite på Jemen, Libanon og andre land?

– Ja. Også fordi utfordringene i Moria er at Hellas ikke behandler sakene, selv om vi har bidratt med mye penger til dette og annet. De må faktisk begynne å behandle saker og begynne å regulere.

– Da blir det lettere å bestemme hvem som ikke skal være der, og jobbe med uttransportering. Norge er ett av landene som har hatt en ryddig asylpolitikk i mange år. Siden jeg var kommunalminister har uttransportering hatt en høy prioritet for at folk ikke skal bli en del av svart økonomi i Norge og i Europa.

– Mange andre land har ikke hatt så systematiske tanker rundt dette, og da er det kanskje ikke så farlig for de om man ikke blir ferdig med sakene.

– Andre land sniker seg unna

– Sniker andre europeiske land seg unna ansvaret?

– Ja, ja, det er masse land som ikke bidrar. Det er mange land som ikke henter noen nå, og som heller ikke henter kvoteflyktninger heller.

– Hellas ba i fjor Norge om å ta imot 150 enslige barn. Hvorfor landet regjeringen på akkurat 50?

– Det ble 50 fordi det er omtrent på midten av det andre land har annonsert at de vil ta. Når vi tar betydelig mange flere kvoteflyktninger enn mange av disse landene, synes vi det er naturlig at vi ikke ligger på toppen av denne listen, svarer hun.

Regjeringens vedtak fikk Jarle Utne-Reitan, Høyres ordførerkandidat i Haugesund i 2015, til å melde seg ut av partiet, melder NRK.

– Flere mener epoken med Norge som «humanitær stormakt» nå er over?

– Vi tar imot og hjelper flere flyktninger her hjemme, vi hjelper mer internasjonalt med humanitær hjelp og med hjelp til flyktninger der de er. Vi gjør mye mer nå enn det noen gang ble gjort under den rødgrønne regjeringen eller under tidligere regjeringer. Vi stiller opp mye mer, sier Solberg.

– Jeg synes det er uten kunnskap, og uten oversikt når man bruker den typen ord om hva regjeringen faktisk gjør.

I dagens partiprogram står Høyre for en «streng, rettferdig og bærekraftig asylpolitikk». I det nye utkastet er «rettferdig» byttet ut med «forutsigbar».

– Er du enig i denne endringen?

– Jeg er mest opptatt av substans i alle saker. Ikke hva du kaller barnet, slutter Solberg.

  1. Les også

    Statsministeren ingen kunne munnbinde

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Moria
  2. Erna Solberg
  3. Hellas

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Skei Grande: Ikke aktuelt med omkamp med Frp om flyktninger

  2. POLITIKK

    Siv Jensen: Krever KrF og Venstres seire fjernet for å redde budsjettet

  3. NORGE

    Regjeringen henter barnefamilier fra Hellas etter storbrann

  4. POLITIKK

    Frp: Bare unge menn fra Afghanistan igjen når vi skal hente Moria-barn

  5. POLITIKK

    Høyre fjerner «rettferdig» fra innvandringspolitikken sin

  6. KOMMENTAR

    50 til Norge er ikke nok. Det må sendes noen tusen til Afghanistan også.