Høie vil slå sammen to frikortordninger. Nå advarer en rekke organisasjoner mot økte helseutgifter.
Neste år blir det trolig én frikortordning for alle egenandeler i helsevesenet. En rekke pasientorganisasjoner advarer nå Bent Høie mot å sette det nye egenandelstaket for høyt.
Dersom man i løpet av et kalenderår betaler så mange egenandeler hos lege at man når et viss sum – et tak – får man frikort. Deretter slipper man å betale for nye timer hos lege, på legevakt eller hos psykolog.
Men det finnes i dag to slike egenandelsordninger. De har hvert sitt tak. Frikort i den ene ordningen kan ikke brukes i den andre. Regjeringen vil derfor slå disse sammen til én ordning. Et forslag om dette ble i vår sendt på høring.
En gjennomgang Aftenposten har gjort av høringssvarene fra en rekke pasientorganisasjoner, viser at mange av dem støtter prinsippet.
Men de uttrykker likevel bekymring for forslaget. Det skyldes frykt for at det ene egenandelstaket man da vil få, vil bli satt for høyt.
Mindretallet vinner, og flertallet taper når regjeringen vil slå sammen to frikortordninger
Antyder et nytt tak på 2900 kroner
Dagens ordninger dekker ulike utgifter og har to ulike tak:
- Egenandelstak 1. Tak på 2460 kroner. Det dekker bl.a. egenandeler hos lege, på legevakt, poliklinikk og hos psykolog, egenandeler for legemidler på blå resept, for røntgenbilder m.m.
- Egenandelstak 2: Tak på 2176 kroner. Det dekker egenandeler hos fysioterapeut, noen former for tannbehandling, opphold ved rehabiliteringsinstitusjon og behandlingsreiser.
Hvor taket skal ligge i en ny ordning, vet man ikke før statsbudsjettet for neste år er klart. Men regjeringen har i høringsnotatet vist konsekvensene av en såkalt provenynøytral omlegging. Det er en omlegging som koster det samme som i dag for staten:
I så fall vil taket bli på 2900 kroner (2020-tall).
– Uakseptabelt høyt
– For mange vil et tak på 2900 kroner bli en skjerpelse på 500 kr i året. Vi mener at et slik nivå er uakseptabelt høyt, skriver Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i sitt høringssvar.
Organisasjonen mener at kostnadene ved en sammenslåing av tak 1 og 2 må dekkes inn av staten og ikke av pasienter og brukere selv.
– For dem med god økonomi kan dette virke som en ubetydelig sum. Men for mange med kroniske sykdommer vil det være et merkbart innhugg i privatøkonomien, skriver Diabetesforbundet i sitt høringssvar.
Pensjonistforbundet mener det er «uryddig å ta stilling til en sammenslåing uten at vi kjenner til hvilket nivå det nye taket vil ligge på».
– Hvorvidt forslaget øker betalingsbyrden for pasientene eller ikke, er helt avgjørende for om vi kan gi vår støtte til forslaget, skriver de.
HivNorge advarer mot en «tilslørt økning i den totale innkreving av egenandeler». Organisasjonen poengterer at staten vil spare penger på å administrere én ordning. Derfor argumenterer den for at taket bør settes lavere enn 2900 kroner.
Noen vinner, andre taper
Helse- og omsorgsdepartementet har begrunnet forslaget med at det blir mer oversiktlig og enkelt for brukerne å forholde seg til én ordning.
Departementet innrømmer at mange risikerer å måtte betale 400–750 kroner mer om taket settes til 2900. Men andre vil vinne. Noen av dem som vinner, får en gevinst som er større enn dette tapet.
- Vinnerne vil være brukerne som i dag har begge frikort eller egenandeler i begge ordningene.
- Taperne vil være de som primært kun har ett frikort i dag.
Uføretrygdede kan bli rammet
– Det er ikke uvanlig at folk med CP (cerebral parese) har frikort i begge ordninger, og vi ser på det som positivt at denne gruppen vil få reduserte helseutgifter, skriver CP-foreningen i sin høringsuttalelse.
Samtidig legger foreningen til at den er bekymret for dem som bare benytter seg av tjenester i én av ordningene. De kan få økte økonomiske utfordringer.
– Dette gjelder spesielt personer som er uføretrygdede, eller som er under andre velferdsordninger, og hvor privatøkonomien er stram. De får en samlet høyere helseskatt og økte problemer med å takle betaling av fulle egenandeler inntil de når taket, tror foreningen.
Norges Blindeforbund mener at en sammenslåing av egenandelstak 1 og 2 ikke kan legges høyere enn nivået som egenandelstak 1 er på i dag.
Også flere andre pasientorganisasjoner mener et tak på 2900 vil være for høyt.
Norges Handikapforbund (NHF) er mer velvillig innstilt til et slik nivå på det nye taket.
– Et nytt felles sammenslått egenandelstak må ikke overstige 3000 kroner. NHF stiller seg for øvrig positive til en administrativ forenkling som medfører at mottagere av frikort kun skal forholde seg til ett frikort, skriver forbundet i sin høringsuttalelse.
