Politikk

Solberg: – Betydelig risiko å trekke seg ut av Afghanistan

I løpet av sommeren vil den siste norske soldaten trolig ha forlatt Afghanistan. Frykten for ny uro i kjølvannet av uttrekkingen er stor.

Det er betydelig risiko forbundet med å trekke seg ut av Afghanistan før en fredsavtale er på plass, erkjenner statsminister Erna Solberg (H). Tirsdag redegjorde hun i Stortinget om avslutningen av operasjonen i det krigsherjede landet.
  • NTB

– En viktig lærdom er at konflikten i Afghanistan ikke kan løses militært, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun tirsdag redegjorde for Stortinget om det norske bidraget og om den varslede tilbaketrekkingen.

Overfor NTB sier Solberg at Norge vil følge Natos planer for tilbaketrekking. Norge har i dag 95 soldater i Afghanistan.

– Det betyr at i løpet av sommeren vil alle soldatene som i dag er på et Nato-engasjement, være ute, sier hun.

Siste som drar

Siden Norge har ansvar for det militære feltsykehuset i Kabul, vil de norske styrkene uansett være blant de siste som drar.

– Men hvilke aktiviteter som skal være igjen for å sikre det internasjonale bidraget, som diplomater og hjelpearbeiderne, og om Norge vil ha en rolle i dette, er foreløpig ikke avklart, sier Solberg.

Norske soldater monterer en bombekaster mellom to pansrede personelkjøretøyer i Faryab-provinsen i 2010.

Det kan bety at noen norske soldater kan bli værende for å ivareta sikkerheten til blant annet ambassadepersonell.

– Norge planlegger for fortsatt diplomatisk tilstedeværelse i Kabul. Men dette forutsetter at sikkerheten til de ansatte ved ambassaden kan ivaretas, sier Solberg.

Bitterhet og engstelse

Tilbaketrekkingen kommer samtidig med at volden øker i landet, der Taliban fortsetter å styrke sin stilling. Det bekymrer mange fagfolk, blant dem FNs tidligere Afghanistan-utsending Kai Eide.

– Det er en veldig bitterhet og engstelse som preger Afghanistan nå. Dette er veldig alvorlig for dem, sier Eide til NTB.

Les også

Nato er på vei ut etter 20 år med krig i Afghanistan. Dette har det kostet.

Fullstendig kollaps i det politiske systemet og en ny borgerkrig er blant de dystre fremtidsscenarioene.

– Situasjonen er så ustabil at hva som helst kan skje, sier Eide.

Gamle og nye konflikter

Også Solberg erkjenner faren.

– Jeg skal være ærlig på at det er forbundet med betydelig risiko å trekke seg ut før det foreligger en fredsavtale mellom de afghanske partene, sa hun i redegjørelsen.

På spørsmål om Nato-styrkene bærer noe ansvar dersom uttrekkingen skulle føre til at volden blusser kraftig opp igjen, svarer hun kontant «nei».

Bombeangrep mot sivile fortsetter å ta mange liv i Afghanistan, og det er ofte Taliban som står bak. Her åstedet for et angrep i Kabul i februar.

– Det at den militære tilstedeværelsen har lagt lokk på underliggende konflikter, betyr ikke at det er en ny konflikt som kommer når man trekker seg ut. Det betyr bare at man ikke har løst de gamle, sier Solberg.

– Tror du lærdommene fra Afghanistan vil heve terskelen for å gå inn i tilsvarende operasjoner i utlandet?

– Terskelen er hevet når det gjelder å ha et tydelig og definert mål for det man deltar i. Og avslutte etter det målet. Det kommer til å bli viktigere fremover.

Strammer kravene

Siden 2001 har Norge gitt over 12 milliarder kroner i bistand til Afghanistan, men uten at målene er innfridd, ifølge statsministeren. I år har landet fått løfte om 650 millioner kroner og signaler om et tilsvarende nivå de neste tre årene.

Men betingelsen er at afghanske myndigheter tar synlige grep for å bekjempe den omfattende korrupsjonen. Afghanistan regnes blant de mest korrupte landene i verden.

Les også

Krigen har kostet Norge over ti milliarder kroner og ti liv. Nå frykter afghanske kvinner for fremtiden etter tilbaketrekningen.

– Det er et av de kravene vi strammer til på. Og det gjør også hele det internasjonale samfunnet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Solberg er samtidig tydelig på at en eventuell voldelig maktovertagelse fra Talibans side vil bety kutt i bistanden.

– Vår støtte er avhengig av utviklingen. Dersom Taliban tar makten ved bruk av vold, vil vi ikke kunne støtte et slikt styre, sier hun.

Ti ganger har norske politikere og forsvarsledere tatt i mot bårene med norske ofre for den norske krigsinnsatsen i Afghanistan. Her fra Gardermoen i 2010, da fire døde nordmenn kom hjem.

Støre: Riktig å gå inn i Afghanistan

Tilbaketrekkingen får bred støtte i Stortinget. Ap-leder og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre mener det var riktig å gå inn i Afghanistan for 20 år siden, men erkjenner som Solberg at det er grenser for hva man kan oppnå militært.

– Det ligger noen åpenbare begrensninger i å kjempe andre menneskers krig, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken mener på sin side at beslutningen om å trekke seg ut kommer solid på overtid.

– Demokrati lar seg ikke bygge med utenlandske våpen, slo han fast i Stortinget.

Les også

  1. Et mer åpent Taliban? Det er det motsatte som skjer i Afghanistan.

  2. Minst 58 drept da jenteskole i Kabul ble rammet av eksplosjon

  3. Familier begraver skolebarn etter terroren som krevde 50 liv i Kabul

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Taliban
  3. Afghanistan
  4. Erna Solberg
  5. Nato