Politikk

Rødt har fått Stortinget til å utrede hvordan Norge kan si opp EØS-direktiver

Rødt har bedt Stortingets utredningsseksjon finne ut hvordan Norge kan si opp omstridte EØS-direktiver. – Vi vil ha dette klart og liggende i skuffen straks valget er over, sier Rødts partileder, Bjørnar Moxnes.

Rødts leder, Bjørnar Moxnes, vil at Norge skal melde seg ut av omstridte EØS-direktiver. Foto: Berit Roald

  • Thomas Spence
  • Alf Ole Ask
    Journalist

EØS-avtalen ble innført i 1994 og har gitt Norge, Island og Liechtenstein tilgang til EUs indre marked med like konkurransevilkår og like regler.

Det innebærer at flere tusen EU-direktiver er implementert i norsk lov. Flere direktiver er politisk kontroversielle. Det gjelder blant annet direktiver som omhandler tilknytning til EUs energimarked og felles jernbanepolitikk.

EØS-avtalen har ingen klausul om angrerett, og det finnes heller ikke noen presedens for at medlemmer av EØS-avtalen går ut av direktiver som de allerede har sluttet seg til.

– Samtidig er det ingenting i avtalen som sier at det ikke er mulig. Derfor har Rødt bedt om en utredning av hvordan en regjering helt konkret må gå frem dersom Stortinget vedtar at Norge skal gå ut av ett eller flere direktiver, sier Rødts leder, Bjørnar Moxnes.

Motstandere og kritikere av EØS-avtalen øyner håp om større gjennomslag etter stortingsvalget 13. september.

Meningsmålingene viser fremgang for den fargerike koalisjonen bestående av Rødt, SV, Sp og Frp. Høyre og Ap har i alle år siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, hatt flertall. Men det kan ryke i neste periode.

Moxnes sier at «vi står i en helt ny situasjon», og at det kan bli et EØS-kritisk flertall på Stortinget til høsten.

– Maktbalansen har endret seg dramatisk mellom partiene. Det krever ikke store bevegelser for at det skal oppstå et nytt flertall i tilnærmingen til EU og EØS. Hvis vi kommer inn med et rekordstort Sp, et stort SV og Rødt over sperregrensen med syv–åtte representanter, vil det ikke bli business as usual, sier Moxnes.

– Motstanden er sterk, særlig mot enkeltdirektiver. Da mener vi at det er viktig å finne ut hvilket handlingsrom vi har for å si opp og tre ut av direktiver, sier Moxnes.

Hvor stort er handlingsrommet?

Han viser til at LO-lederen og Ap-lederen henholdsvis har sagt at «handlingsrommet er ubegrenset» og «mye større enn vi har trodd, og åpent for å utnyttes».

– Så la oss finne det ut, sier Moxnes.

Et EU-direktiv følges gjerne av pakker hvor EU ifølge Moxnes «strammer til skruen».

– Det gjelder både jernbanen og energimarkedet. Hvis du først har underlagt deg EUs jernbanebyrå (Era) eller Acer, må du bli du med på ferden videre. Rødt ønsker å si: Stopp. Ta et skritt tilbake. Vi vil ut av dette, sier Moxnes.

Dette er spørsmålet Stortinget utreder for Rødt:

«Dersom et flertall av partiene på Stortinget går inn for at et direktiv eller en pakke med endringer og tillegg (for eksempel en energimarkedspakke) skal tas ut av EØS-avtalen eller på annen måte ikke lenger gjøres gjeldende for Norge, hvordan vil en regjering da måtte gå frem rent formelt for å iverksette et slikt vedtak fra Stortinget?»

EØS-avtalen gir Norge veto- eller reservasjonsrett mot nye direktiver i EØS-avtalen. Nå ønsker altså Rødt å finne ut om denne retten kan brukes til å omgjøre eller reversere vedtak.

– Med denne utredningen tar vi konkrete grep for å forberede utmeldelse av omstridte enkeltdirektiver. Det går mot et EØS-kritisk flertall i Stortinget til høsten. Da må vi vite hva slags handlingsrom Norge har.

– Frem til nå har det vært en enveiskjørt prosess, tilsynelatende uten mulighet for å snu. Sånn kan vi ikke ha det, sier Moxnes.

– Krevende å få til

Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt og tidligere sekretariatsleder for Europautredningen, tviler på gjennomslag for Rødt.

– Jeg tror det blir veldig krevende å si at vi har tatt på oss noen forpliktelser, men vil ikke lenger stå ved dem. Jeg tror det er i strid med hovedmålsettingene og ikke enkelt få til. Sier du A, så må du nesten si B, sier Sverdrup.

Han sier at Norge i dag har tre muligheter:

  • Norge kan reservere seg mot nye direktiver (vetoretten) og utvidelse av samarbeidet.
  • Avtalen åpner for at Norge kan midlertidig suspendere deler av regelverk under spesielle vilkår og etter nærmere prosedyrer.
  • Et flertall i Stortinget kan si opp EØS-avtalen.

– Vi har ikke vært i en situasjon hvor vi ikke lenger vil stå ved forpliktelsene. Disse rettsaktene har Norge tatt inn og er en del av avtalen. Hvis vi ønsker å si opp direktiver, har vi ikke lenger et ensartet regelverk, og det kan komme mottiltak, sier han.

Så langt har Norge ifølge Sverdrup vært en pådriver under ulike regjeringer for å utvide snarere enn å begrense samarbeidet med EU. Og brexit har vist at EU mener det skal være balanse mellom plikter og rettigheter.

– Du kan være med i deler av det indre markedet, men du må også ta forpliktelsene som følger med. EU er veldig opptatt av å beskytte helheten, og de vil ikke ha noen gratispassasjerer, sier Sverdrup.

Rødts leder Bjørnar Moxnes (t.v.) og SV-leder Audun Lysbakken varsler tøffere motstand mot EU-direktiver i neste periode. Foto: Torstein Bøe / NTB

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. EØS
  3. EU
  4. Stortinget
  5. Bjørnar Moxnes