Politikk

Staten med kontroversiell konklusjon: Ingen trygdeskandale før 2012

Staten har konkludert med at Nav hadde rett til å kreve opphold i Norge for å motta kontantytelser før juni 2012. – Overrasket over at staten er så bastant, sier Aps saksordfører Eva Kristin Hansen.

Fungerende arbeidsminister Henrik Asheim må fredag svare på spørsmål om hemmelighold av rapport og trygdeskandalens startpunkt. Foto: Stian Lysberg Solum

  • Thomas Spence

Torsdag formiddag presenterer advokat Pål Wennerås fra regjeringsadvokaten statens standpunkt i trygdeskandalen for EFTA-domstolen i Luxemburg.

Høsten 2019 ble det kjent at Nav har feiltolket EUs trygdeforordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land. Minst 86 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel.

Det store spørsmålet er fortsatt når Navs feiltolking av EØS-reglene startet:

Da Norge ble medlem i EØS i 1994, eller da den nye trygdeforordningen ble inkorporert og gjeldende rett i Norge fra 1. juni 2012.

Om dette strides juristene, og Høyesterett har sendt det kompliserte spørsmålet til EFTA-domstolen og bedt om en avklaring. Staten har altså allerede konkludert og mener Nav tolket reglene korrekt frem til 2012.

Ekspert: Svært restriktiv tolkning av EØS-reglene

Det går «et vesentlig skille i rettstilstanden før og etter 1. juni 2012», står det i innlegget til EFTA-domstolen.

Regjeringens granskningsutvalg ledet av professor i rettsvitenskap Finn Arnesen, er splittet.

Flertallet i utvalget legger til grunn en juridisk forståelse som innebærer at den feilaktige praksisen har pågått siden 1994.

Den førte til at mottagere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger feilaktig ble nektet å reise utenlands mens de mottok ytelsene.

Christoffer C. Eriksen, professor og EØS-ekspert, sier at «regjeringen argumenterer for en svært restriktiv tolkning av EØS-reglene.»

– De går skavlen helt ut, men det er høyst usikkert om den holder hele veien. Det er en mer restriktiv tolkning enn flertallet i granskningsutvalget. Flertallet mente at det å begrense adgangen til å oppholde seg i EØS med trygdeytelser var en hindring av tjenestefriheten etter EØS-avtalen artikkel 36, sier han.

Mindretallet mente at spørsmålet om tjenestereglene kom til anvendelse burde prøves for en domstol, men konkluderte ikke på spørsmålet. Regjeringen ser, ifølge Eriksen, ut til å anføre at tjenestereglene ikke kommer til anvendelse i den straffesaken som nå står for Høyesterett.

Saksordfører for trygdeskandalen, Aps Eva Kristin Hansen, er overrasket over statens «bastante standpunkt». Foto: Espedal, Jan Tomas

– Domstolene avgjør

Så langt er minst 4.000 personer ofre for feiltolkningen etter 2012. De fleste har fått krav om tilbakebetaling. Mange er anmeldt, dømt og har urettmessig sonet i fengsel for å ha tatt med seg ytelsene sinetil EØS-området.

Det er uklart hvor mange som er berørt av eventuell feil lovforståelse i perioden 1994–2012. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har opplyst til NTB at det var 16 anmeldelser fra 2008 til 2012. Maksimalt ble ti personer domfelt i denne perioden.

Regjeringsadvokaten har ikke mulighet for å begrunne standpunktet overfor Aftenposten på grunn av «mye arbeid med forberedelsene til høringen».

Statsråd Asheim viser til sitt innlegg i Stortinget i oktober:

«Som det ble understreket fra denne talerstolen i mars, og som utvalget selv fremhever, er det ikke utvalget som avgjør hva som er gjeldende rett. Den oppgaven ligger til domstolene.»

Fredag holder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité høring på bakgrunn av Arnesens-utvalgets rapport «Blindsonen». Der kommer både Arnesen og fungerende arbeidsminister Henrik Asheim (H).

– Jeg er overrasket over at staten er så bastant når granskingsutvalget er delt i synet på dette spørsmålet, sier Eva Kristin Hansen.

– Hva mener du?

– Jeg er ikke jurist. Vi vet at det er uenighet og jeg tør ikke være bastant. Som politiker er jeg opptatt av håndteringen av dem som er rammet av grove overtramp, sier Hansen.

Betalt 76 millioner til ofre

EFTA-domstolen behandler nå spørsmålene fra norsk Høyesterett. Svaret kommer til våren i en såkalt rådgivende tolkningsuttalelse i en av straffesakene i EØS-saken. Det er i den forbindelse staten har presentert sitt syn for domstolen om hvordan EØS-retten skal forstås.

Nav har til nå utbetalt 76 millioner kroner og slettet gjeld på 55 millioner kroner til ofre. EFTA-domstolens uttalelser vil ikke få betydning for de oppgjørene som allerede er foretatt. Men den kan få avgjørende betydning for saker fra før 2012.

Tilsynsorganet Esa åpnet i tillegg onsdag sak mot Norge. Esa mener Norge ikke godt nok følger opp EUs trygdeforordning og retten til å eksportere visse Nav-ytelser.

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. EFTA-domstolen
  3. Høyesterett
  4. EØS
  5. Nav

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Nav-dømte beskylder setteriksadvokaten for løgn

  4. POLITIKK
    Publisert:

    2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Ap og SV vurderer spesialdomstol for å hjelpe Nav-ofrene. Regjeringen sier nei.

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Utvalgsleder om hemmelig rapport: Stortinget har ikke gått glipp av vesentlig informasjon.