Politikk

Nå utgjør offentlige utgifter halvparten av Norges BNP

Andelen offentlige utgifter har ikke vært så høy som under Erna Solberg og Siv Jensen på over 20 år.

Etter at statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) overtok regjeringsmakten i 2013 har offentlige utgifter som andel av BNP økt til 50 prosent.
  • Karen Tjernshaugen
    Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

For første gang på 20 år har de samlede utgiftene i offentlig forvaltning det siste året utgjort over 50 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). BNP er et uttrykk for den samlede verdiskapningen i et land i et år.

Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ifølge SSB utgjorde utgiftene til offentlig forvaltning 1.550 milliarder kroner fra oktober i fjor til september i år.

Økningen er på 4,9 prosent fra året før.

Denne grafen viser hvordan de offentlige utgiftene har økt jevnt siden 2013:

– Den sterke veksten kan forklares ved at offentlige utgifter har økt, mens BNP har avtatt svakt de siste årene, målt i løpende priser. I offentlig forvaltning er det særlig utgiftene til investeringer, blant annet i vei og jernbane, som har bidratt til utgiftsveksten, skriver SSB på sine nettsider.

Forrige gang offentlige utgifter utgjorde mer enn 50 prosent av BNP i Norge, var i årene mellom 1989 og 1994.

Også i årene etter finanskrisen i 2008 økte utgiftene i offentlig sektor målt som andel av BNP, men andelen holdt seg da rundt 45 prosent.

  • Les også: Over 11.000 jobber står i fare: Tre av fire oljerigger uten kontrakt sommeren 2017

Finansdepartementet: Fall i oljepris er forklaringen

Statssekretær i Finansdepartementet Tore Vamraak (H) mener fallet i oljeprisene er den viktigste forklaringen på tallene.

– Redusert oljepris har ført til lavere vekst i verdiskapningen. Det samme oljeprisfallet har ført til at titusener av arbeidsplasser i privat sektor har forsvunnet, sier Vamraak.

– Som et svar på dette har regjeringen ført en ekspansiv finanspolitikk med en målrettet tiltakspakke rettet mot Sør- og Vestlandet. Dette har gitt økte offentlige utgifter, men er en helt bevisst politikk. Det er ikke noe nytt at finanspolitikken brukes for å dempe tilbakeslag i økonomien.

– Hvordan kan Høyre og Frp forsvare at offentlige utgifter som andel av BNP har økt år for år i deres regjeringstid, stikk i strid med denne Regjeringens mål om å redusere veksten i offentlige utgifter?

– Forklaringen er det mest dramatiske oljeprisfallet vi har sett på flere tiår. Offentlige utgifter til tiltak for å få vekst i økonomien er økt på kort sikt, men på lang sikt har vi helt klart et mål om at mer av arbeidskraften skal brukes til verdiskapning i privat sektor.

NHO: Innfasing av oljepenger må ned på sikt

Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum gir Finansdepartementet rett i at fallet i oljeprisen de siste årene er en viktig årsak til at offentlige utgifter utgjør en stadig større andel av BNP.

– Utgiftsandelen øker også delvis som følge av aktiv politikk fra myndighetenes side. Dette er delvis uttrykk for respons på en svak situasjon i økonomien, sier Dørum.

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Han tror økende oljepriser og gradvis bedring i norsk økonomi vil føre til at tallene for offentlig utgiftsandel vil se bedre ut neste år.

– Det verste er trolig unnagjort, og norsk økonomi er i ferd med å hente seg inn igjen. Da blir behovet for ytterligere stimulans i økonomien redusert. Farten man har hatt i innfasing av oljepenger til nå kan ikke fortsette på sikt. Det er også utfordringer på overføringsside: Man må sørge for at ikke en for stor andel mennesker i arbeidsfør alder blir passivisert og stående utenfor arbeidsmarkedet, påpeker han.

Dersom utvinning av olje og gass holdes utenom og man ser kun på såkalt fastlands-BNP, er utgiftsveksten mer moderat.

Målt på denne måten har utgiftene steget til 57,7 prosent i tredje kvartal 2016, noe som er 1,8 prosentpoeng høyere enn for to år siden.

Les også

  1. Hvem skal ut i Telenor? | Ola Storeng

  2. Budsjettbråk har ikke svekket oppslutningen om statsministeren

  3. Nå har Oslo fått sitt første rødgrønne budsjett på 19 år

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. BNP
  2. Statsbudsjettet
  3. Politikk
  4. Olje og gass