Politikk

Ingen har «barbert» egen kontantstøtte-politikk mer enn KrF

NYHETSANALYSE: I flere omganger har KrF – litt i det stille – redusert egne ambisjoner for kontantstøtten. Det skjer på ny i forslag til nytt program.

Under Knut Arild Hareides ledelse har KrF trinnvis gått tilbake på kravet om kontantstøtte.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Tror du at «alle» andre enn KrF har endret sitt syn på kontantstøtten? Da tar du feil. Men partiet markedsfører ikke selv hvordan det stadig gjør sin «egen baby» mindre.

Les også

Frp-forslag: Vil avvikle kontantstøtten

Kjemper ikke lengre for toåringene

I 2012 fjernet den rødgrønne regjeringen kontantstøtten for toåringene. Å gjeninnføre ordningen for denne aldersgruppen, var lenge en kampsak for KrF.

Men nå er den i ferd med å forsvinne.

Selv om KrF i forhandlinger med Høyre, Frp og Venstre i 2013 fikk gjennomslag for at kontantstøtten skulle «utvides til å inkludere toåringer,» har ikke KrF stått på barrikadene for å realisere forslaget.

En forklaring er at det ble veldig mye støy om «likestilling i revers» da støtten ble økt til 6000 kroner - samtidig som barnehagebevilgningene i de rødgrønnes avskjedsbudsjett og fedrekvoten ble kuttet.

Les også

De rødgrønne spådde likestilling i revers. Hvordan har det gått?

En av flere snuoperasjoner

Nå er kravet om kontantstøtte til toåringer også fjernet i utkast til nytt KrF-program.

Partiets programkomité nøyer seg med å foreslå at KrF skal «arbeide for å utvide kontantstøtten med 3 måneder, til totalt 14 måneder».

KrF reduserer altså egne ambisjoner fra 24 til 14 måneder.

Lederen av komiteen, Dagrun Eriksen, forklarer at partiet ikke lenger merker noe press fra foreldre som vil ha kontantstøtte til barna fyller tre.

Dette er bare én av KrFs «snuoperasjoner» på området.

De andre er langt større – og de har pågått over mange år.

Skulle få ut kostnaden for barnehageplass

Kontantstøtten skulle tilsvare de statlige overføringene til en barnehageplass. Det var KrFs utgangspunkt før ordningen ble innført i 1998. Alle barn under skolealder skulle få støtte: det skulle gis mest til de minste, men også barn i alderen 3–6 år skulle få kontantstøtte.

Den gang mente KrF det var urettferdig at bare noen trakk vinnerloddet og fikk tilgang til det som da var en mangelvare: en barnehageplass.

Barn uten plass, enten det skyldes at de ikke fikk eller ikke ville ha tilbudet, skulle få samme subsidier til barnepass fra det offentlige.

Derfor ble kontantstøtten, da ordningen ble innført, satt til 3000 kroner - eller 36.000 kroner i året. Det var «på nivå med» statens driftstilskudd til en fulltids barnehageplass i 1998.

Les også

Barnefamiliene får 90 milliarder i året. Nå settes pengene under lupen

Å få penger for å velge bort et offentlig tilbud, var et helt nytt prinsipp.

Sammen med frykt for at kvinnene (og da hadde man ikke innvandrerkvinnene i tankene) «igjen skulle havne foran kjøkkenbenken», bidro det til voldsom debatt om ordningen da den ble innført.

Ville gi en sum som i dag utgjør 742.600 kroner pr. barn

I dag kan det maksimalt utbetales 66.000 kroner i kontantstøtte pr. barn.

Det er «peanuts» sammenlignet med om man i dag – med dagens driftsutgifter til en barnehageplass – skulle gjennomført det prinsippet KrF ivret for midt på 90-tallet: å utbetale barnehagesubsidiene til alle barn under skolealder.

Dette utdraget fra «Politisk håndbok 1995 for Kristelig Folkeparti» skisserer partiets mål med kontantstøtten. Siden den gang er støtten til barnehagene økt betraktelig.

Da ville man i dag utbetalt inntil ca. 742.600 kroner pr. barn fordelt på fem år.

Så sent som i programmet for perioden 2005 – 2009 knyttet KrF nivået på støtten til barnehagesubsidiene. Den gang ville partiet gi både ett- og toåringer 40 prosent av det det kostet å drive en barnehageplass. I dag ville det vært drøyt 168.000 kroner pr. barn, fordelt på to år.

Med andre ord: KrF har tatt store skritt tilbake både om hvor mye støtten skulle utgjøre og hvor mange årskull som skulle få den.

Bedre støtteordninger til barnehage, bedre barnehagedekning, endret syn på når barn burde begynne i barnehage og økende innvandring er alle forklaringer på hvorfor KrF har nedjustert egne ambisjoner.

Saken har ikke hatt like helhjertet støtte i andre partier

De andre partiene som nå ivrer etter å redusere, fjerne eller legge om kontantstøtten, er med ett unntak partier som enten har vært imot, lunkne eller splittet i synet på kontantstøtten hele tiden.

Unntaket er Frp, som i stor grad har ønsket å dele ut barnehagesubsidiene (i en barnetrygd) på mer eller mindre samme måte som KrF foreslo – men det var før integrering ble et stort tema i norsk politikk.

Les mer om

  1. Kristelig Folkeparti (KrF)
  2. Kontantstøtte
  3. Politikk
  4. Likestilling
  5. Integrering