Politikk

Høyre og Frp droppet tidfesting av NATO-mål i regjeringsplattformen

– Skuffende, sier Anniken Huitfeldt (Ap) om Regjeringens ambisjoner når det gjelder å følge opp NATOs mål om økte forsvarsbevilgninger.

Generalsekretær Jens Stoltenberg får ikke noen signaler fra statsminister Erna Solbergs utvidede regjering om at Norge forplikter seg til å nå NATOs målsetting om opptrapping av forsvarsbudsjettet innen 2024. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Journalist

Etter tolv dagers forhandlinger på Jeløy endte Høyre, Frp og Venstre opp med langt vagere løfter om å øke forsvarsutgiftene enn Frp og Høyre har programfestet i sine partiprogrammer.

Formuleringene er også mindre forpliktende enn det Norge som NATO-land har stilt seg bak. Men hvem som har skylden eller æren for det, vil hverken Høyre, Frp eller Venstre røpe.

NATOs mål og partiprogrammene

På NATOs toppmøte i Cardiff i Wales høsten 2014 ble alle medlemslandene enige om å bruke minimum 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvaret. Det ble slått fast at NATO-landene skulle bevege seg mot dette nivået innen et tiår.

Fremskrittspartiet har vært det partiet som har ivret mest etter å innfri målet. Partiet gikk til valg på et program der det slås fast at 2-prosentmålet skal nås «så snart som mulig og senest in 2024.»

Ledelsen i Høyre strittet imot da grasrota i deres parti ville være like tydelige. Men partiet endte med å programfeste at det støtter en «målsetting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2-prosentmålet i løpet av et tiår.»

Men i den regjeringsplattformen Regjeringen nå jobber etter, er all tidfesting borte.

«Tiåret» og 2024 forsvant på Jeløy

Regjeringen vil ikke forplikte seg til mer enn følgende: «I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff har Regjeringen som mål å øke forsvarsbudsjettene i retning av å nå toprosentmålet på sikt.»

– Dette er skuffende. Formuleringen «på sikt» er åpenbart mindre forpliktende enn partiprogrammene til Høyre og FrP, konstaterer lederen av Stortingets utenriks og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap) i en e-post.

Frp-leder Siv Jensen, Høyre-leder Erna Solberg og Venstre-leder Trine Skei Grande er enige om «på sikt» å nå NATOs mål. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Venstre har ikke markedsført dette som noen seier

Venstre har ikke i sitt program sagt noe om NATOs 2-prosents mål. Men Venstre har ikke markedsført formuleringen som noen seier.

Ingen hverken i Venstre, Frp eller Høyre vil si noe om hvem av dem som i Jeløy-forhandlingene foreslo den formuleringen som ble gjeldende.

– Vi kommenterer selvsagt ikke de interne forhandlingene på Jeløya. Formuleringene i plattformen står alle de tre partiene bak, sier Høyre-statsråd og nestleder Bent Høie.

Samtidig er formuleringen forholdsvis lik det opprinnelige forslaget fra Høyres programkomité, der to av dagens statsråder; Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup, var henholdsvis leder og nestleder.

I 2016 omtalte Erna Solberg NATO-vedtaket som uklokt og kjempet imot forpliktende formuleringer på Høyres landsmøte.

En formulering à la Høyres programkomité

Forslaget fra dem gikk opprinnelig ut på at Høyre skulle «ha som langsiktig ambisjon» om å nå målet.

– Man snakker om en langsiktig ambisjon. Det kan jo strekke seg herfra og inn i evigheten, sa Høyres forsvarspolitiske talsmann, Hårek Elvenes om programkomiteens forslag.

I et NRK intervju omtalte han formuleringen som både «for veik og for uforpliktende» – og var en hærfører for dem som ønsket en mer konkret formulering.

Elvenes: Skulle ønske 2024 var med

På spørsmål om han nå er fornøyd med regjeringsplattformen, sier han at han «forutsetter at landsmøtets vedtak og intensjon står ved lag.» Han påpeker at selv om det ikke står i plattformen at målet skal nås innen 2024, står det heller ikke det motsatte.

Elvenes poengterer ellers at bevilgningene til forsvaret har økt med 11,5 milliarder siden 2013 og at forsvaret i ny langtidsplan skal tilføres 180 milliarder kroner mer enn i den forrige.

– Vi er beviselig på riktig vei mot målet, sier han.

Kan koste 13 milliarder kroner mer i året

2-prosentmålet ble i fjor anslått til å bety økte årlige forsvarsutgifter på 13 milliarder kroner. Også Ap-leder Jonas Gahr Støre har tidligere advart mot tidfesting av målet. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mener det fullt ut er mulig å nå. Han har ifølge egen presserådgiver ikke anledning til å kommentere Solberg-regjeringens nye politiske plattform.

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Regjeringen
  3. Anniken Huitfeldt
  4. Høyre (H)
  5. Venstre (V)
  6. Fremskrittspartiet (Frp)

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trumps nye favorittland? Norge kan oppfylle Natos pengemål før noen hadde trodd.

  2. VERDEN

    Nye tall: Europa beveger seg mot NATOs pengemål i sneglefart

  3. POLITIKK

    Høyre vil bruke 2 prosent på Forsvaret innen 2024, dersom vi har råd til det

  4. VERDEN

    Norge ligger an til å rase på NATOs ranking

  5. NORGE

    Høyre-utvalg til Solberg: Bruk mer på Forsvaret

  6. KOMMENTAR

    Trump setter NATO i reell fare